Hva slags grus er grus, og hva slags asfalt er asfalt? I denne saken hjelper vi deg å finne riktig dekk til ulike typer underlag. Vi forholder oss til norske forhold, og vi forholder oss kun til landeveissykler eller gravel/ blandeveissykler.
Om du lurer på hva slag sykkel som er hva, eller hvilken sykkel som passer til din bruk, kan du lese mer i vår guide til de ulike sykkeltypene.
Parkett
Dekkvolum: 19–23
Drømmeunderlaget overfor noen. Hver gang vi sykler på nylagt asfalt tenker vi at «det er som å sykle på parkett».
Drømmen om det forgjettede underlaget trenger ikke lenger være en drøm, om ikke lenge står velodromen på Sola klar, og du kan teste hvordan det oppleves å sykle når underlaget er uten skjøter eller mikroporer som selv nylagt asfalt har.
Rullemotstand vil fortsatt ha noe å si, men opplevelsen av at det bare er vinden som setter en stopper for toppfarten er ganske morsom.
UTEN HUMPER: Nylakkert parkett under tak gir moro hele året. Her ser vi rester av velodromen i Antwerpen, gjort om til spisebord. Foto: Pieter van Doorn.
Asfalt
Dekkvolum: 25–32 mm
Dette omfavner alt fra svart, nylagt asfalt, til lappete og slitt veibane. I 2011 så folk rart på oss da vi hadde mot til å teste 25 mm dekk i landeveisritt, i dag finner du knapt asfaltsykler som leveres med under 25 mm, Specializeds aero-og landeveissykler kommer utelukkende med 26 mm dekk.
Så lenge underlaget er fast og uten løse partikler på overflaten, er det fortsatt relativt lite dekkvolum som er det beste. Her er det heller personlige preferanser som bør avgjøre om du havner på 25 eller 32 mm volum.
Er du i tvil? Til ritt, trening og rask sykling anbefaler vi opp til 28. Skal du nyte opplevelsen, eller sykle virkelig langt, bør du lande mellom 28 og 32 mm.
MANGE KVALITETER: Lite er så morsomt som kullsvart, nylagt asfalt, like kjedelig er det med hullete asfalt med telehiv. Dekkbredden er stort sett den samme.
Oljegrus
Dekkvolum: 28–35 mm
Denne asfalttypen blir sjeldnere og sjeldnere. Teknologien er utdatert, og du finner den stort sett bare på mindre veier med lite trafikk, typisk i hytteområder.
Oljegrus kjennetegnes ved at det kan virke som en masse småstein er limt fast til et oljelag. Oljegrusens kvalitet vil da avhenge av dette blandingsforholdet.
Oljegrus kan være like ubehagelig å velte på som en osterasp (vi har prøvd), men det kan også oppleves som å sykle på en lakkert grusvei. Både skarpe kanter, hull og spisse steiner kan gi punktering, så vi anbefaler å gå opp på dekkvolumet til minst 28.
FRISTENDE? Det er vanskelig å spotte oljegrus før en går i detalj, men en ser det på den grove og kornete overflaten.
Brostein
Dekkvolum: 28–35 mm
Brostein er det absolutt mest sagnomsuste underlaget i sykkelsporten. Å sykle på brostein i seg selv er like håpløst som det er idiotisk. Men opplevelsen av å sykle på brostein i konkurranseformat, enten det er med gode venner eller i et ritt, gjør at du føler deg som en del av historien.
Maktbalansen i vennegjengen forstyrres, proffene ødelegger sykkelen eller resten av sesongen, og alt handler om å gjøre lidelsen minst mulig.
For ti år siden var 28 mm dekk avant garde, mens vi i dag ser proffer med dekkvolum helt opp til 32 mm. Skal du sykle turrittet Paris - Rouabaix anbefaler vi minst 28 mm, helst mye mer!
NIRVANA: Av en eller grunn er dette en slags hellig gral å sykle på. Det er like uforståelig som det er åpenbart.
Grus og gravel - den nye vinen
Om du skulle være i tvil, grus og gravel er det samme. Men bransjen kaller det naturligvis gravel siden engelsk er et bittelitt større språk enn norsk, og Norge har for lengst tatt etter.
Gravel indikerer også at grussyklingen foregår med bukkestyre, ikke terrengsykkel. Landeveisidentiteten er således beholdt, det er skarpe solskiller og rask sykling som gjelder.
Kall det gjerne gravel og kall det gjerne grus. Men hva slags dekk velger vi til de ulike grustypene?
Sportsgrus
Dekkvolum: 28–40 mm
Begrepet Sportsgrus eksisterer primært på folkemunne, og definerer hardpakkede grusveier med hyppig trafikk. Felles for grusveier der mange biler kjører er at de blir hardpakkede, og hjulsporene kan ofte være av bedre kvalitet enn mange asfaltveier. En annen fellesnevner er at det er bilen som er fokus, stigningsprosenten blir aldri for bratt, og svingene heller ikke for krappe - vanlige personbiler skal kunne kjøre her, større lastebiler også.
Dette er gjerne hovedtransportårer i og rundt hyttefelt, veier til skogsdrift eller veier som simpelthen ikke har fått asfalt ennå av ulike årsaker. På denne type grus kan det fint holde med 28 mm dekk, men også på disse veiene finner du løsgrus, vanndammer og vaskebrett.
RASKT DEKKE: På grusveier der mange biler ferdes vil dekke ofte oppleves raskere enn asfalt. Her fra en hyttegrend ved Vats.
Grov grus -
Dekkvolum: 700: 32- 40 mm, 650b 47mm
Grovt oppsummert er dette all den andre grusen du måtte finne på å møte på din vei. Dette er altså fortsatt en grusvei laget for biltransport. Men det er kanskje ikke like mange biler der, veien er ikke like godt vedlikeholdt, og er det helt på ny grus tar det lang tid før det blir hardpakket.
Her må du opp i dekkvolum, eller kanskje gå over til 650b-dekk. Vi møter ofte en kombinasjon av fin løsgrus og grov løsgrus over hele overflaten, selv om det gjerne er mer hardpakket mellom hjulsporene. Grøftene kan virke umulig å sykle på med mindre du har ordentlig voluminøse dekk.
STORT OG LØST: På grov grus finner vi større shingel, og vi finner mer løs fingrus. Verken biler eller syklister har rukket å pakke underlaget hardt, og kanskje blir det aldri bedre enn dette. Foto: Arjan Boldingh.
Traktorvei
Dekkvolum: 650b, 47mm
Dette er en vei der det vokser gress midt i, samt på begge sider av veien, med dype hjulspor det er krevende å komme ut av.
Underlaget i hjulsporene kan godt være tørr, hardpakket leire eller sand - strengt tatt ideelt å sykle på. Men ofte er det gjørmete, steinete, hullete og ikke noe som løfter en flott langtur.
Men skal du ut på langtur på grusveier, der en traktorvei på noen kilometer står mellom deg og silkemyk sfalt, kjør på. Traktorveier er helt i ytterkant av hva vi omtaler i Landevei. Det finnes gode traktorveier, men de aller fleste er håpløse, fordi traktor.
I HJULSPORENE: Der kan du finne dekkmønstrede vaskebrett som her, bekkefar eller hardpakket grus. Men du vet aldri, og svaret kommer alltid senere enn ønsket.
Dødsgrus -
Dekkvolum: 650b 47mm og opp
Rallarvegen er et fint eksempel på dødsgrus. Dette er altså gamle ferdselsårer, kanskje kløvstier, der hester og sykler ikke ble tatt hensyn til.
Men for å gjøre veien i en slags farbar stand for moderne tider er det helt på grus og sand, gjerne grov rullegrus. Dette gjør det mykt og hardt om hverandre. Veiene er både bratte og krappe, så utveksling kan bli en utfordring.
En annen begrensning er at det er vanskelig å se hva som er spisse steiner av grunnfjellet, eller hva som er løs småstein. Kjører du felgen i grunnfjellet er du garantert en skikkelig «snake bite», i grusen mister du bare litt grep.
Lignende grus kan også være anleggsveier eller militærveier, der grov pukk er tømt ut for å gjøre det teknisk gjennomførbart for kraftige biler å kjøre der.
Dødsgrus er farbar, men mer på tross av enn på grunn av underlaget. Sykling på denne type underlag har lite med opplevelser å gjøre utover trass eller trossing av kreative rittdirektører, og noe vi ikke kommer til å være innom særlig ofte.
UFORUTSIGBART: Hva som er spisst grunnfjell, store steiner, grus eller løsgrus kan være vanskelig å si. Marius Nilsen tar det så rolig han kan ned dødsgrusen fra Blåhøe.
