Cannondale SuperX 2

Dette må du vite Cannondale om SuperX

Som vi nevnte i vår artikkel da SuperX ble lansert, har det vært et salig kaos av navn og modeller blant gravel- og krossyklene til Cannondale, som de nå omsider har fått ryddet opp i. Det samme kaoset har da følgelig vært i bruksområde, utforming og komponenter.

Med SuperX får du i hvert fall én modell som er mye tydeligere definert, både i den beskrivende ordlyden, men også med tanke på geometri og komponenter.

I motsetning til den oppsiktsvekkende Fara Gr4, som neglisjerer aerodynamikk mer eller mindre helt, er SuperX rendyrket fra ende til annen. Foran er det en smal og dyp front. Overrøret er mer eller mindre vannrett, for å holde på luftstrømmen. Underrøret, med en vannrett, markert overgang fra gaffel og styrerør, har også en avrundet dypform. Alt dette er klassiske trekk vi ser på de rendyrkede aerosyklene på landeveien.

I følge Cannondale bærer bakenden på sykkelen mer preg av komfort. Øvre del av seterøret har den dypere aerodynamisk utforming, før det blir tynnere og kurvet ned mot krankhuset. Baktriangelet skal ha flere «spesialkonstruerte flex soner», som skal absorbere støt og vibrasjoner, hevder produsenten. Den aerodynamisk utformede D-setepinnen skal også gjøre sitt til å bidra med

Som flere andre Cannondale-sykler, er kronerøret det de kaller for Delta Steerer. Det vil si at det er trekant/pizza-formet, for å føre de integrerte bremsekablene ned på siden av kronerøret, slik at sykkelen kan ha en smal front. Når du har tredd på stemmet, setter du ned to kiler på hver side av kronerøret, som sørger for at alt sitter trygt og godt.

Med 425 mm lange kjedestag, er det godt med plass bak, hele 48 mm dekklaring og godt med plass så en slipper at det samler seg opp gjørme mellom seterøret og dekket. Mellom gaffelen foran er det et knepp større og plass til 51 mm brede dekk.

At dette er en sykkel som mener alvor med tanke på fart, er det liten tvil om. Testsykkelen vår ble levert med aero-optimaliserte flasker og flaskeholdere, som også er kommersielt tilgjengelig. Det samme viser antall festepunkter på sykkelen, som kun er to på overrøret, til en liten overrørsveske.

Sykkelen kommer også med en sensor en egen fartssensor fra Cannondale, utviklet i samarbeid med Garmin, som er festet til eikene i forhjulet. Den kan pares med computeren din via Bluetooth eller Ant+, og skal gi deg «hypernøyaktige» data på fart, distanse og løype. Kobler du den til Cannondale sin egen app, kan den også gi deg påminnelser om service av sykkelen.

Sykkelen vi testet leveres med Shimano GRX 825 Di2 og Reserve 40/44-hjul, og er den tredje dyreste varianten av sykkelen. Se priser og konfigurasjoner på de øvrige modellene i boksen under.

Cannondale SuperX i bruk

SuperX er et pent stykke moderne sykkel. Den melkehvite lakken er krydret med noen detaljer på tuppen av gaffelen og rundt toppen av seterøret, og det er en lekker finish med lysebrune sidevegger på dekkene og alle kabler sømløst integrert.

Testsykkelen vår kom med 20 mm setback på setepinnen, men du kan også få uten setback, om du ønsker det. For min egen del liker jeg å sitte godt over tråkket mitt, så jeg makset setet fremover. Og vi synes også kjøreegenskapene til denne sykkelen tilsier at du bør sitte mest mulig fremover, for å få best mulig opplevelse av den. Med å komme litt mer over styret, følte jeg mye mer kontroll over styringen på sykkelen, i stedet for at sittestillingen ble så utstrakt og sykkelen noe understyrt.

Ute på grusen levner den liten tvil om at det er en eksplosiv rittsykkel. I motbakkene sitter bakdekket godt mot underlaget og sykkelen svarer kontant på all kraft som går ned i pedalene. Over bakketoppene er det lett å bygge opp farten med en akselerasjon og intuitivt å krype sammen på hendlene.

Sykkelen i seg selv er ikke særlig lang, selv om den har brukbar lengde på kjedestagene. Passelig slep (trail) gjør styringen forholdsvis kvikk. Krankdroppet (BB drop) er imidlertid svært lavt, mye lavere enn eksempelvis både Factor Ostro Gravel, Fara Gr4 og andre raske gravelsykler, som gjerne har høyere krankdropp for økt stabilitet, og er igjen tydelig relatert til racingsøsknene og -forfedrene i Cannondale. Fordelen er naturligvis at det er mindre sjans for å slå pedalene nedi i svinger eller steiner.

SuperX sitter greit i svinger og oppleves stabil nok i høy fart, men ikke like komfortabelt som Gr4, men bedre enn Ostro Gravel, som oppleves litt her nervøs i svingene (men også har vesentlig lavere slep).

Komforten til sykkelen er ganske imponerende. Cannondale holder det de lover. Dette er en sykkel hvor du bare sykler uanfektet avgårde i time etter time, uten å tenke over at det er ubekvemt eller at du blir stiv i bein og hofter. Over røffe partier er forseringene effektive og bakenden og setepinne ta bra unna.

Setet fra Prologo er også komfortabelt og moderne med splitt, mens bakre halvdel av setet har sandpapir-aktige kvaliteter, som gjør at man sitter bedre festet på setet på humpete partier. 

Valget av styre er dog et åpenbart minus på sykkelen. Det har ganske hardt og i bukken føles det ikke noe godt å sitte, da omkretsen her er veldig liten. Kanskje ville en tykkere styretape gjøre opplevelsen bedre. Styret er 40 cm bredt, men oppe på hendlene oppleves det uforholdsmessig bredt. Sykkelen ble testet med forrige generasjon GRX, og ikke den nye og trådløse utgaven som ble lansert tidligere i år. Dermed kan naturligvis de ganske voluminøse hendlene ha gjort sitt til å forsterke denne opplevelsen. Og selv om det fra produsent oppgis til å være 4 grader utsving (flare), er det såpass lite at vi det i praksis ikke oppleves slik vi ønsker det skal.

Den tradisjonelle styre/stem-kombinasjonen gjør det imidlertid enklere å bytte komponenter eller gjøre justeringer.

Reserve 40/44-hjulene har vi testet flere ganger, både i en egen test og på flere andre sykler, og det er hjul som er allsidige og bra. Også på SuperX gjør de seg svært godt. De er lette og kvikke, samtidig som den indre felgbredden er bred og bidrar til økt komfort. 

Dekkene er på sin side litt dvaske. Ikke at de er dårlige, men det føles generelt som de suger litt mot underlaget og oppleves ikke særlig raske. Spesielt på landeveispartier oppleves responsen fra sykkelen å drukne litt i dekkene. På grusen er de solide og gir ålreit grep, men heller ikke her føles det som de ruller dritbra. Dekkene er først og fremst laget for rask grus, og ikke den groveste, men det er robuste og slitesterke dekk, som er gir godt grep og er komfortable.

Rammetriangelet på sykkelen er såpass stort og flaskeholder-festerne posisjonert så langt nede, at du kan få inn en ganske stor rammeveske der, om du skulle ønske å ha med deg litt oppakning. Hvorvidt dette er en passende sykkel å dra på lang bikepackingtur med, er litt tja, men det går an. Bra dekklaring gjør det naturligvis mulig å sykle litt røffere terreng og underlag, eventuelt vil smalere eller litt raskere brede dekk, gjøre det mulig å sykle langt på variert underlag. 

På undersiden av overrøret er det flatt og fint, så du kan gi sykkelen et lite deja vu ved å slenge den over skulderen, som i et kross-ritt. 

Sykkelen er velkomponenert med tanke på pålitelig og slitesterke valg i DT Swiss 370-nav og gjenget kranklager, som gjør det enkelt for forbrukeren å bytte.

(artikkelen fortsetter under)

PENT OG GODT GJEMT: Strammeskruen til setepinnen er gjemt i overgangen mellom seterøret og overrøret. Foto: Knut Andreas Lone

STRØKEN FINISH: Kablene er gjemt og kronerøret stacket med spacere som kan tas av, om du vil kutte stemhøyden. Foto: Knut Andreas Lone

Andre tester du bør lese

Fara Gr4

Factor Ostro Gravel

Wilier Rave SLR Ekar

Konklusjon

I 2024 vant Lachlan Morton verdens mest prestisjefylte gravelritt Unbound 200 på en "gammel" SuperSix SE. Kanskje fikk Cannondale litt fomo, all den tid de manglet et oppdatert racing-alibi, med SuperSix SE mer lik en krossykkel enn en landeveissykkel. Og til årets Unbound, hvor han riktignok syklet den ekstra lange XL-versjonen med rikelig med oppakning, gikk Morton for gravelsykkelen Topstone Carbon i stedet for SuperX. For vår del underbygger det veldig tydelig hvor spisset SuperX er. 

Av aero-optimaliserte gravelsykler er SuperX blant de med klart størst dekklaring, rett og slett imponerende mye. Det gir en del handlingsrom for bruken av sykkelen. Det er en rask og effektiv sykkel, lettstyrt og kvikk, men selv om stor dekklaring gir en bra allsidighet, synes vi sykkelen først og fremst er for raske ritt på raske veier. Sykkelen kan fint også ta unna mer teknisk terreng, men det er ikke der den skinner mest. Styret er også litt kjipt og umoderne i gravel-sammenheng, men sykkelen forøvrig er svært komfortabel.

SuperX er dog en solid og gjennomført sykkel, kanskje aller best om du kjøper med en av Srams grupper. 1x-oppsett er enklere og mer pålitelig og gir vel så bra gir-rekkevidde, samt muligheten for å enkelt endre størrelse på frontdrev, og de har wattmåler. Og inntil Cannondale eventuelt får spekket SuperX med den nye GRX-gruppen, er også ergonomi på Sram-gruppene mye bedre enn GRX 825.

Scroll videre forbi faktaboksene under for å finne poengvurderinger m.m.

Denne testen er gjort og skrevet av

Knut Andreas Lone

Journalist

Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

Vis mer