Canyon Grizl CF SL 8

Den mest iøyenfallende forskjellen på syklene Canyon Grizl og Grail er at Grizl er utstyrt med et helt vanlig bukkestyre og stem, mens Grail er satt opp med det spesielle Hover-styret som Canyon utviklet spesielt for Grail-syklene. 

MED PÅ ALT: Canyon Grizl er god på alt fra kjerreveier til asfalt. Foto: Kristoffer H. Kippernes

BALANSERT: Med middels lange kjedestag og lang front sitter du trygt på Canyon Grizl. Foto: Kristoffer H. Kippernes

Med vanlig stem og styre på Canyon Grizl er også rammemålene og utformingen av selve rammen mer normal, enn på Grail. På Grail går overrør og stem i ett, noe som medfører høyere overrør og da også mindre skrittklaring foran på Grail enn på Canyon Grizl.  

Geometrien på Grizl er i følge Canyon likevel inspirert av Grail og er i det store og hele lik den på Grail.

Canyon Grizl har 10 mm lengre kjedestag og dermed lenger akselavstand og hakket mer dekklaring. Avstanden fra krank til styre - det Canyon kaller Reach + er lik på Grizl og Grail. 

Dette inkluderer stemlengden som på Grizl i størrelse M er 80 mm, mens den er oppgitt til å være 75 mm på Grail. 

LES OGSÅ: Test av BMC URS LT - En fulldempet gravelsykkel

Grail har ikke noe vanlig stem som lar seg måle på likt vis som på Grizl, men i sum har syklene like lang frontramme, så godt som like vinkler og nesten like god dekklaring. 

Grizl-rammen er oppgitt til å veie 950 gram i SLX-versjon og rett over 1000 gram i SL-versjon. SLX-versjonene av Grail er til sammenligning oppgitt til å veie 830 gram. 

Når det kommer til det rent ytre, kan vi med en gang konstatere at Canyon Grizl har et mer normalt utseende enn Grail. Dette gjelder da både overrøret og selve styreoppsettet på syklene. Canyon Grizl ser ut som en vanlig, kompakt og kraftig landeveissykkel. Den kantete og rette gaffelen ser kraftig ut, men har samtidig en slank fasong som gir et luftig og lett uttrykk. 

Grizl-sykkelen kommer også i ganske mange flere fargevarianter enn vi er vant med fra Canyon. 

Som de sier selv: «Vi har vist at vi mestrer matt svart.»

Med Grizl har de sluppet til flere farger. Med det sagt, vår testsykkel er ensfarget grå - ganske lik arket som fotografer pleide å justere hvitbalansen etter i gamle dager, 18 prosent grå. 

Fargen er ikke noe å rope hurra for, men Grizl er likevel en pen sykkel fra Canyon med fine proporsjoner. Vi har testet sykkelen i størrelse M. 

Mer om valget av størrelse litt senere. 

Testsykkelen med modellnavnet Grizl CF SL 8 kommer også i en mintgrønn farge med splatter-mønster på rammen, Canyon kaller fargen Matcha Splash. Litt sprekere, uten at den kan betraktes som spesielt vågal. 

Canyon Grizl CF SL 8 kommer forøvrig utstyrt med en Shimano GRX 810-gruppe med 2x11-oppsett. Kranken har 48 og 31-tenners drev, mens kassetten spenner fra 11-34. Dette gir en allsidig utveksling som fungerer både på asfalt og grus, på flatmark og i bratte klatringer.

Canyon har valgt å sette opp sykkelen med et Token-kranklager som er gjenget og skrudd sammen på midten. Krankhuset på rammen er av typen BB86-landeveisstandard, men i stedet for å presse inn løse lagre har Canyon altså valgt et kranklager som skrus sammen på midten og dermed er mindre sårbart for små feil i selve rammen. Dette er lettere å fikse på, samtidig som det vil være mindre utsatt for knirk. 

Canyons sykkel har DT Swiss G1800 Spline db-hjul med aluminiumsfelger med 24 mm indre bredde og DT Swiss’ velkjente 370-nav - med standard fjærer og paler, ikke det dyrere og mer pålitelige ratchet-systemet fra de dyrere 350 og 240-navene. Navet har likevel en god, fotgjengervarslende lyd og solid kvalitetsfølelse. 

Dekkene som Canyon har valgt er de allsidige Schwalbe G-One Bite i 45 mm. 

Grizl har plass til 50 mm brede dekk, også med skjermer - avhengig av dekk, men med 45 mm dekk er klaringen ekstra god. 45 mm er også et fint kompromiss mellom terrenggående grusdekk og grusdekk som også gir god respons på asfalten. 

Totalvekten på sykkelen er 9,3 kilo. En lav vekt, dekkvalget og utstyrsnivået tatt i betraktning. Med et landeveis-oppsett med 28 mm dekk og lettere hjul vil sykkelvekten kunne ligge på rundt 8,5 kilo, noe som er lettere enn mange rene racersykler. 

Vi har testet sykkelen i størrelse M. Testpersonen er 184 høy og bruker vanligvis størrelse 56 i blandeveissykler.  

Canyons størrelser gjør ofte at jeg føler large blir for stort, mens medium kan være på nippet til for lite. 

Grizl har uansett så lang ramme at en Medium ble valgt til denne testen. Skulle jeg ha beholdt denne sykkelen til egen blandeveissykling ville jeg vurdert en hakket lengre stem. Sittestillingen på Canyon Grizl føles likevel riktig - noe oppreist, men likevel sporty og stabil. 

Selv med terrengsko med skoklossen plassert ganske langt bak er tåoverlappet mellom skotupp og forhjul helt minimalt. 

Avstanden fra setetupp til topplokket på stemen er identisk på Grizl i medium som på min egen blandeveissykkel i størrelse 56. Stemlengden er altså forskjellen her. 

GRX-gruppa til Shimano er tilsvarende Ultegra-gruppe på landeveissykler. Den har grovere hendler enn landeveisgruppa, både når det gjelder gummigrepet, som har skarpe riller, og selve bremse- og girhendlene. 

Giring og bremsing var presis og forutsigbar under hele testperioden. Jeg opplever at de grove rillene på GRX-hendlene lett kan gnage noe mer i hendene enn de glattere landeveishendlene til Shimano. Spesielt kan dette gjøre seg gjeldende hvis du sykler uten hansker på grusvei med en del risting. Har du kontoristhender kan dette være noe å være litt obs på. Bruk gjerne hansker. 

Setet - det Torgny Fjeldskaar-designede Fizik Argo Terra X5 - er bredt i bakkant og har mye fleks i skallet. Stort hull i midten avlaster kroppens bløtdeler. Setespissen er butt, uten å være superkort.

Fiziks grusspesifikke sete blir bredt litt nærmere snuta enn på landeveisseter. Det gir super støtte og god komfort under sykling på forskjellige underlag. Plasseringen på setepinnen bør justeres slik at setets ganske brede midtparti ikke gnager mot innsiden og baksiden av lårene. 

Setet er montert på Canyons populære og smarte VCLS 2.0-setepinne. Denne er laget som to bladfjærer i karbon og gir ganske mye fjærende demping over slagete terrreng. Den kan være litt krevende å sette opp, da du må ta pinnen ut av rammen for å justere setets vinkel på den, men når vinkelen først er justert inn gir setepinnen mye ekstra komfort, uten at den føles veik eller huskende. 

På veien

Det er lett å finne seg til rette på Canyon Grizl. Det litt brede styret, den lange rammen, det gode setet og den gode setepinnen ønsker oss velkommen fra første tråkk. Vi pumpet ca 50psi/3,5 bar i dekkene for  turer i blandet terreng. Dekkene kom satt opp slangeløst til oss, og du kan fint sykle grus med dekktrykk under 40 psi/3 bar også. De brede felgen støtter dekkene godt.  

Ut på veien har Grizl en landeveissykkel-lignende følelse. Den skyter lett fart og føles ikke seig eller tung på asfalten. Stående sykling gir god respons og vippingen fra side til side føles kvikkere enn på mange mindre grove grussykler, uten at de føles ustabilt. Den ganske lave fronten hjelper her. 

Styringen oppleves som veldig nøytral, verken overstyrt eller understyrt. Noen grussykler kan understyre en del med store dekk på asfalt, men dette gjelder ikke Grizl. Heller ikke i større fart er sykkelen krevende å få til å svinge så skarpt som vi ønsker. 

Heldigvis har Canyon klart å kombinere de nøytrale egenskapene på asfalt, med tilsvarende egenskaper på grus. Grus er i seg selv et underlag som gir mindre styremotstand og nedsatt stabilitet - en del grussykler er derfor konstruert med litt ekstra stabilitet i styringen. Dette kan være ønskelig hvis man laster opp bagasje på gaffelen, men virker ofte litt begrensende på godfølelsen ellers. 

Grizl har ikke følelsen av at den heller vil gå rett frem enn å bli med rundt svinger, likevel er den trygg og stabil i svinger med løs grus og begrenset grep. De gode Schwalbe-dekkene må sikkert ha noe av æren her, men det er også tydelig at Canyon har truffet med geometrien, også når det kommer til det nærmest svart-magiske forholdet mellom styrerørsvinkel, gaffel-fremløp og dekkdimensjon. 

Ingen sporing på asfalt kombinert med lett styrefølelse på grus og kvikk vipping under stående sykling, er et kinderegg vi kan sette pris på. 

Canyon har gitt Grizl ekstra stabilitet i utforkjøringene ved å forlenge hekken, snarere enn å slakke opp fronten. Det vil appellere til alle som liker å sykle ganske fort både på grus og asfalt - gjerne på samme tur. Er du glad i å slædde er det bare å legge seg litt frampå og kjenne at bakhjulet slipper forutsigbart når du låser bakbremsen og setter opp sykkelen sideveis. Gøy i skarpe grussvinger!

 Den ekstra stabiliteten í hekken hjelper også i bratte klatringer på grov grus. Med ganske lange kjedestag og lang og lav frontramme havner tyngdepunktet godt mellom hjulene, noe som gir godt grep i løse klatringer uten at det å holde forhjulet på bakken blir noe utfordring. 

Det gir også godt rom for å flytte tyngdepunktet frem og tilbake når man står og banker opp grusbakkene i marka. Vi flytter vekten litt bakover i de bratteste partiene, uten frykt for å steile, samtidig som vi kan hive oss over styret over bakketoppene uten av bakhjulet glipper.

Kort kan kjøreegenskapene til Canyon Grizl oppsummeres som nøytrale og forutsigbare, men likevel sportslige og inspirerende. 

Sykkelen gjør at vi føler oss freske på asfalten, samtidig som vi kan gi gass på grusen uten å være redde for å skli ut i svingene eller slite med å komme rundt de krappere kurvene. 

Sammenlignet med andre gravelsykler vi har testet de siste årene føles Grizl ganske lik Nakamura X60, men med mer nøytral styring, mindre overstyring på asfalt og bedre stabilitet på grus. Grizl føles også mer solid og robust enn sykkelen fra Nakamura, tross like lav vekt. 

Er det noe med Canyons sykkel vi ikke liker?

Egentlig er det lite med Canyon Grizl som ikke funker. Det kan virke som om akkurat denne kategorien sykler - litt ekstra robuste bukkestyre-sykler - passer Canyons filosofi om konservativ nyskapning bra. Grizl føles bunnsolid, inspirerende og gjestfri. 

Lettsyklet og stabil er en kombinasjon som nok vil fungere for veldig mange, både dem som egentlig er landeveissyklister, men som er nysgjerrig på gravel, og for dem som er mer eventyrlystne ekspedisjonssyklister med grovere underlag under hjulene det meste av tiden. 

Setepinneklemmebolt rett over bakhjulet er litt irriterende isolert sett, men denne skal uansett ikke skrus på så ofte. 

Tilsvarende er det greit å være obs på at Canyon har satt opp Grizl med kronerør og stem på 1 ¼-dels tomme. Altså styrelagermålet som Gary Fisher prøvde å innføre på terrengsykler midt på nittitallet, da under navnet Evolution. 

Tretti år senere er den ekstra store diameteren på koblingen kronerør-stem ikke normalen, men heller ikke sjelden. Giant har det for eksempel på sine landeveissykler. Utvalget av stemer i denne dimensjonen er ikke så stort, men Canyon bør uansett være behjelpelige hvis du ønsker å bytte stemen på Grizl. 

Heller ikke det at topplokket på stemen har 3 mm unbrako-skrue klarer vi å irritere oss over. Dette matcher på mange måter denne boltens funksjon kun som styrelager-strammer, bedre enn de kraftige 5 mm boltene de fleste andre sykler kommer levert med. 

Spak på begge hjulakslingene er brukervennlig og praktisk. 

Alle festene til diverse bagasje er også praktisk, men bortsett fra det ekstra flaskeholderfestet under underøret og muligheten for å feste ytterligere flaskeholdervarianter på gaffelbeina, utgjør ikke disse gjengehullene den store forskjellen rent praktisk. 

Fortsatt har de fleste bike-packing vesker solide stropper. Canyons egne Grizl-vesker som de har laget sammen med Apidura festes med stropper under overrøret og under setet, men med boltene oppå overrøret ved stemen. 

Canyon leverer også sykkelen med flere ark med beskyttelses-klistremerker og en grundig manual for hvor du bør plassere disse på sykkelen avhengig av hvilke vesker du ønsker å bruke. 

Canyon har gått så nøye til verks at hvert klistremerke har egen bokstavkode og tilpasset fasong, som så matches opp med forskjellige steder på rammen. 

LES OGSÅ: Test av Canyon Endurace CF SLX 2017

Konklusjon

Vi kan ikke si annet enn at Canyon virkelig har truffet grusblinken med Grizl. Dette er sykkelen de egentlig burde ha laget da noen kreative sjeler klarte å lure Grail-sykkelen og dens rare styre gjennom de kritiske business-vurderingene internt. 

Alle som har kviet seg fra å kjøpe Grail på grunn av det klønete Hover-styret, kan nå kjøpe Grizl med trygghet om at styrevesken er lett å montere og at styreteipen ikke krever fagbrev i japansk origami for å vikle. 

Den lavere vekten og ekstra komforten karbon-rammen på Grizl tilbyr i forhold til Grail i alu-versjon, vil også gjøre den til et mer attraktiv valg for de som tidligere har vurdert alu-grail. Grizl er også ganske sympatisk priset. 

Testsykkelen Canyon Grizl CF SL 8 koster 31 999 kroner inkludert norsk mva, noe som må sies å gi veldig mye sykkel for pengene. CF SL 6 til 9 000 kroner mindre tilbyr mye av det samme som CF SL 8, men med billigere driverk, hjul og seteoppsett. 

Er du på utkikk etter en solid, morsom og allsidig bukkestyresykkel både for utagerende grusturer og raske landeveisturer vil Canyons nye Grizl gjøre en super jobb.