Gavia Terra Comp 2026

Dette må du vite

Gavia er Bikeshops eget husmerke, som de selv designer og komponerer. Det gir lavere priser, da de slipper fordyrende mellomledd.

Gavia-syklene til Bikeshop er generelt ment å være innstegsmodeller og du finner ikke noen av dem i premiumsegmentet. Mens de best spekkede Gavia-syklene har kjente merkevarer som eksempelvis Shimano-girgruppe, DT Swiss-hjul og styre/stem fra Deda, er et av de prisbesparende grepene på Gavia Terra å benytte seg av billige komponenter, som styre og stem uten noe oppgitt navn og Bikeshops egne Aerlite-hjul. Aluminiumsramme og komponenter er også mye billigere og mindre kompleks å produsere enn moderne karbonrammer.

SLANKT UTSEENDE: Gavia Terra Comp har et ganske konvensjonelt utseende, med runde rørformer og avslappet geometri. Foto: Knut Andreas Lone

HØY FRONT: En klar indikatorer på at sykkelen har avslappet geometri. Foto: Knut Andreas Lone

Samtidig er sykkelen blitt utstyr med Microshifts 1x9-delte girgruppe Sword Black. Microshift designes og produseres i Kina og Taiwan, og er noe vi sjeldent ser på sykler i Norge, men typisk på rimeligere nisjemerker, eller hos syklister som spekker sykler selv. I forhold til merker som Sram, Shimano og Campagnolo, er de som mikroskopiske å regne. De produserer utelukkende mekaniske girgrupper, både til landevei, gravel og terrengsykkel, med fokus på pris, driftssikkerhet og krysskompatabilitet. Alt Microshift produserer, kan også stort sett brukes på tvers av gruppene deres.

Kranken på Gavia Terra er firkantakslet og kranklageret forseglet maskinlager, noe som er slitesterkt og billig å bytte, når den dagen kommer. Bikeshop har også gått for et driftssikkert valg i styrelager fra FSA. UDH-girøre, som er direktemontert på ramma, gjør også at det er både lett å bytte girøre og bakgir, om det trengs.

JUSTERINGSMULIGHETER: Et lite tårn gjør at du kan sitte ekstra avslappet på sykkelen om du ønsker. Sittestillingen vil uansett aldri bli i nærheten av aggressiv selv om du slammer stemmet, som vi gjorde. Foto: Knut Andreas Lone

STANDARD: De fleste gravelsykler kommer nå med minimum overrørsfester. Det gjør Gavia Terra Comp også – i tillegg til en rekke andre. Foto: Knut Andreas Lone

På sykkelen er det også rikelig med fester til både ekstra flaskeholder, vesker, skjermer og bagasjebrett, som gjør at sykkelen har et bredt bruksområde. Du kan fint bruke den til pendling i ukedagene, samtidig som du utforsker grus i skogen i helgene.

Gitt sykkelens forutsetninger, er den mest naturlige oppgraderingen på sikt å sette hjul og dekk opp slangeløst, all den tid hjulsettet er tubeless-ready. Dekkene, Maxxis Rambler, er imidlertid ikke slangeløst kompatible, så en god anledning er eventuelt å gjøre dette når dekkene er utslitt og må byttes. Slangeløst gir mer komfort, mindre rullemotstand og bedre punkteringssikkerhet.

Gavia Terra Comp i bruk

I 2025 trenger du svært sjelden å bekymre deg for at det å handle fra kjente aktører direkte på nett, betyr en masse komplisert mekking for å få i stand sykkelen. Gavia Terra kommer mer eller mindre klar for veien fra esken. Det eneste du trenger å gjøre er å sette på forhjulet, montere styret på stemmet og montere på pedalene dine.

Det er derimot kjedelig når sykkelen kommer med oppripet front fra fraktesken. Sykkelen forøvrig var godt pakket og polstret, men generelt uten beskyttelse foran, vil den være utsatt for gnissing fra vaierstrømper. Det har naturligvis ingenting å si for sykkelens funksjonalitet, men med en så lekker, sterk blåfarge, blir det veldig tydelig og en rammebeskyttende plast er et billig tiltak.

RIP(ER): Fronten ble raspet opp i frakten, men er uavhengig av det veldig eksponert for gnissing fra girstrømpen. Foto: Knut Andreas Lone

INGEN INDIKATORER: Gjør det vesentlig vanskeligere å stille inn styret riktig. Foto: Knut Andreas Lone

Styret har dessverre ikke noen indikatorer som gjør vinkling og sentrering enkelt. Det gjør monteringsjobben langt mer møyesommelig og omstendelig. Vi måtte frem med målestokken og flere mikrojusteringer og målinger for å forsikre oss om korrekt posisjon. En nybegynner har gjerne ikke teknisk eller mekanisk høyt nivå, og kanskje det blir litt slurvete. Kun en halv centimeter forskjøvet vil ha mye å si for både opplevelse og ergonomi. Det samme gjelder vinkelen på styret. Vinkler du det for mye opp, vil det oppleves som det er motstand i styringen ute på veien, for eksempel.

Men, vi er uansett kjapt ute og sykler. Sykkelen tråkkes og rulles lett opp i fart, og responsen er bra i letterrenget. Den er dønn stabil, både sittende, stående og i bukken. Med lang akselavstand og stort slep, er det en sykkel som går fint rett fremover og har oppfører seg på en veldig tillitsbyggende måte. Et kort stem og bredt styre (44 cm gir også god kontroll over sykkelen. I svingene sitter den godt plantet, mens i humpete partier er den veldig selvjusterende, slik at du sjelden opplever å miste kontroll. En solid rammelengde og -høyde, samt en høy front, gjør at du sitter oppreist og har et utgangspunkt som er godt for både nybegynnere og lange turer.

SLAKT: Styrerørsvinkel og mye offset på gaffelen gir bra med slep, som sørger for en stabil og behagelig styring. Foto: Knut Andreas Lone

De eneste gangene man vil føle sykkelen som litt vanskelig, er i krappe svinger i lav hastighet, hvor den slake styringen og lange sykkelen vil gjøre at den føles veldig lang og treig ut.

Når det kommer til girgruppen, gjør den jobben. 1x-oppsett er veldig pålitelig og vårt foretrukne valg til grussykling, og med en stor kassett gir det også bra rekkevidde.

Rent ergonomisk er Microshift-hendlene en mellomting av Shimano og Sram. Den nedre delen av kroppen som Shimano, toppen av hendelen mer som Sram. Gummien på hendlene er behagelig og har bra med friksjon som gir et god grep. De er også utformet slik at de passer bra til styre som har litt utsving, altså er bredere nede i bukken enn oppe på hendlene. 

Når det kommer til selve giringen, er den presis og fin. Den lille girhendelen som gir tyngre gir, kunne vært litt større overflate på. Du kan risikere glipptak på den om det humper mye, men den funker greit nok. Girhendelen for nedskift er vesentlig større. Du må presse den et stykke innover, og selv om den ikke er like smidig som dyrere mekaniske girgrupper, er den forutsgibar og presis. 

GANSKE SLANK: Microshift-hendlene er behagelige og passelig størrelse på. Foto: Knut Andreas Lone

LITT LITEN: Girskifteren som sørger for tyngre gir, kunne med fordel vært litt større overflate på. Avstanden frem til bremsebladet kan lett justeres med en 3 mm unbrako. Foto: Knut Andreas Lone

På kassetten går girskiftene fint for seg. De er langt fra like kontant som på dyrere girgrupper, og spesielt under stor belastning er de litt tregere og kjedet glipper gjerne litt akkurat i skiftet, men utover et marginalt effektivitetstap, er det mer enn godt nok for en fersk syklist.

Gir du på litt ekstra i de kortere, slake bakkene, får du med deg litt fart og du kan ha bra momentum. Stedet hvor man virkelig merker at dette er en tyngre aluminiumssykkel, er naturligvis i bakkene, hvor man mister farten man har med seg veldig fort. I de bratteste kneikene, har den heldigvis et solid krabbegir med 46 tenner, så man kan ta seg opp relativt komfortabelt. 

11 tenner på det nederste tannhjulet holder plenty til raskere, lettkjørt terreng. Du vil begynne å få veldig høy kadens rundt 45 km/t i timen, men på en rendyrket gravelsykkel som denne, tilbringer du ikke så mye tid på veier hvor det er naturlig å mate veldig på i så høye hastigheter. Det er litt spenn mellom girene, men det oppleveles ikke problematisk.

En av nedsidene med aluminium et naturligvis at det er vesentlig tyngre, hardere og mer rigid enn karbon. På humpete og hardt underlag, er det syklingen mer slagete og det blir litt rasling fra girstrømpene. Skikkelig tjukke, breie dekk og lavt dekktrykk, gjør dog komforten stort sett er god.

Bakover, på undersiden av kjedestagene, er vaieren ikke i girstrømpe. Det vil si at den er mer eksponert for skitt og støv, som gjør at vaieren slites raskere og giringen vil etter hvert kunne bli seigere.

Den store hemskoen på sykkelen er selve bremsene. Tektro-bremser er også et pålitelig komponentvalg, men: Mekaniske skivebremser, det er ikke noe særlig tess. Mekaniske vil si at det er en vaier som trekker i kaliperen. Det er mye, mye mindre effektivt en hydrauliske bremser. Stopplengden er utrolig lang, og i høyere hastigheter vil det å bråstoppe være nær umulig. 

IKKE EN FAVORITT: Mekaniske bremser er dessverre ikke i nærheten av like bra som hydrauliske. Foto: Knut Andreas Lone

BILLIG KOMFORT: Setet fra Velo er moderne med splitt, og et ok sete. Foto: Knut Andreas Lone

Tenker du at dette høres jo nesten direkte farlig ut? Tja, tjo. Du vil raskt skjønne at du må hensynta bremsenes stoppeffekt og tilpasse syklingen din. For garvede syklister, som er vant med å kaste seg gjennom skarpe svinger, blinde svinger i marka, men raskt kunne bremse ned og justere, ville dette oppleves som ulevelig. Men er du helt fersk, sykler du på andre premisser og man tar det instinktivt litt rolig utfor. Og uten de veldig høye hastighetene, er bremsene levelige. Og hey, i forhold til hydrauliske bremser vil du i det minste unngå at du panikkbremser, låser hjulene og stuper over styret *trekker-på-skuldrene-emoji*.

Andre tester du bør lese

Fara Gr4

White GX LTD 24

Specialized Diverge Elite E5

Oppsummert

Denne sykkelen er først og fremst for deg som ønsker å starte med grussykling og vil ut i marka. Geometrien er lagt opp slik at du vil ikke få den kvikke, mer lekne følelsen vi er på jakt etter om du skal ut på landeveien. Det du derimot får er en sykkel som er trygghetsbyggende og forutsigbar. 

Dekklaringen er helt klart i det moderne sjktet, noe som er med på å gjøre Gavia Terra behagelig og pålitelig, og den har i hovedsak bra funksjonalitet. Bremsene er kjipe, men du som vurderer denne sykkelen, er ikke Tom Pidcock heller. 

Sykkelglede er en bred og adaptiv definisjon. Det kan være en sykkel som er kvikk, leken og innbyr til fart. For andre er det slik vi har beskrevet Gavia Terra. Det gjør den imidlertid til et ypperlig startpunkt som fersk syklist, som bare vil ut i marka, nyte naturen og svette litt i samme slengen.

Scroll videre nedover for å finne poengvurderinger m.m.

Denne saken er skrevet av

Knut Andreas Lone

Journalist

Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

Vis mer