Fara Gr4

Mer om det om litt …

Dette må du vite om Fara Gr4

Helt siden unnfangelsen har Fara skilt seg ut og vært populært blant aspirerende bikepackere og eventyrsyklister, hvor de har ligget langt foran de aller fleste i utviklingen. Med gjennomtenkte premium-sykler, har syklister fått noe annet enn bare enda en sjelløs sykkel i massen.

Da forgjengeren til Gr4, F/Gravel, ble lansert i 2021, hadde den 50 mm dekklaring, som var ganske radikalt selv til en gravelsykkel å være. Men siden har dekklaringen og dekkstørrelser bare økt og økt på både gravel- og landeveissykler.

Sykkelen er den fjerde gravelsykkelen i rekken til Fara og den andre egenutviklede. Sykkelen er i stor grad formet av tilbakemeldingene til deres egne utøvere og ambassadører. Og som de presiserer selv: De har ikke tatt utgangspunkt i en landeveissykkel og tilpasset den for å funke på grusen. De har laget en sykkel som er designet 100 prosent etter grusens krav.

Ordet aerodynamikk er faktisk ikke nevnt en eneste gang på sykkelens nettside. Og der går de i motsatt retning av toppsyklene fra andre kjente merker som Cannondale og Factor. Farten skal komme fra vekt, stivhet og komfort, og det skal den klare i ganske røft terreng, er lovnaden.

Først og fremst har de gjort det ved å følge trenden (som de selv var med å starte, ja) med å få plass til gigantiske dekk. Med en dekklaring på 2.25", altså tilsvarende 57 mm bredde. Og jo da, Fara er ikke det første merket med så stor dekklaring som Gr4 har. Det finnes andre som har dekklaring i nærheten av eller høyere, men de fleste selges med en del mindre dekk. Alle modellene selges med Schwalbe Thunder Burt 2.1" dekk (54 mm), som kommer på bakgrunn av gravel-proff og Fara-sponsede Simen Nordahl Svendsens omstendelige testing av dekk i Hokksund-marka.

En imponerende rammevekt på 970 gram gjør at de har klart å presse toppmodellen ned i en totalvekt på 7,8 kg, mens med Force er den 8,2 kg og Rival 8,8 kg.

VOLUM: Det er størrelse både på dekkene og underrøret på sykkelen. Foto: Knut Andreas Lone

Prisene er relativt vennlige. En sykkel som har en oppgitt vekt på 7,8 kg og kommer med Srams toppgruppe Red XPLR (inkl. wattmåler) og Zipp 303 SW XPLR til 104 499 kroner er som en snill pris å regne i dagens marked. Skal du ha andre toppmodeller til den prisen er det gjerne med Force XPLR eller Shimano GRX, og er noe tyngre.

Syklene kommer også med Faras eget styre: Fara Modular Cockpit, som kommer i en rekke forskjellige lengder og bredder, og kan justeres 10 mm fremover eller bakover i stemlengden. Det er keramiske Ceramic Speed-lagre både i kranklager og styrerør, mens Fara naturligvis er tro mot seg selv med veskefester både på gaffelen, undersiden av overrøret og på baksiden av setepinnen. I tillegg er det også skjulte skjermfester.

GAFFELFESTER: Du kan få vesker på begge sidene av gaffelen. Foto: Knut Andreas Lone

FESTEPUNKT: Med Faras egne vesker, har setepinnen et praktisk feste hvor du kan hekte på setevesken. Foto: Knut Andreas Lone

Skal du ha en sykkel, så opererer Fara med bespoke assembly. De bygger sykkelen etter dine ønsker med tanke på krankarmlengde, stemlengde og styrebredde, og sykkelen blir da altså ikke bygget før den faktisk er bestilt. 

Etter hvert kommer det også en ny veskekolleksjon fra Fara. Tidligere har veskene vært tilpasset til størrelsen på rammene. Nå vil det være forskjellige størrelser som passer sykkelen uavhengig av det, slik at rytteren selv kan velge hvor stor han vil ha.

Fara Gr4 i bruk

Så, tilbake til Maridalsveien. I det jeg tråkker meg ut fra kontoret i Oslo sentrum, tar det ikke lang tid før jeg får overtenning. Det første som slår meg er hvor utrolig lettsyklet den er. Sykkelen gir noe voldsomt i frasparket og den oppleves veldig direkte, på mange måter sånn jeg liker at en rittsykkel på landeveien skal respondere. Oppover bakkene danser jeg av gårde og begynner å føle meg udødelig, mens jeg passerer den ene etter den andre syklisten, og vier ikke en tanke til at pulsdataene begynner å gløde rødt allerede.

SENKET: Kjedestaget på drivsiden er senket for å få nok plass til de monstrøse dekkene og krankdrevet. Foto: Knut Andreas Lone

BESKYTTELSE: Et solid silikontrekk er festet på staget for å hindre at kjedet lager stygge merker eller brudd. Foto: Knut Andreas Lone

DETAILS: Setepinneklemmen er vendt "feil" vei, slik at du skal unngå å få den full av grus, gjørme og dritt. Foto: Knut Andreas Lone

Sykkelens geometri oppleves ganske kompakt. Rammehøyde/rammelengde-forholdet (stack/reach) er ikke for aggressivt, styrerørsvinkelen ikke superbratt (71,2° i str. 53) og høy front. Med 15 mm setback på setepinnen og et stem på 120 mm, får jeg krøpet godt sammen i de lettkjørte partiene, og kan stå og tråkke uten å føle at jeg står langt over forhjulet. 

Styret på sykkelen ser naturligvis ganske spenstig ut, men oppleves helt fantastisk å sykle med. Med utsving (flare) på styret – som har mer utsving alt ettersom hvor bredt styre du velger – får du en kvikk og god følelse når du står og tråkker fra hendlene, mens du får en trygg og komfortabel posisjon når du ligger i bukken. 

Fra senter av styret og ut mot siden, er det også litt fall i styret, som gjør at du kommer noe lavere. Utformingen gjør også at du kan lene undersiden av armene mot styret når du kryper sammen. Skal du sykle brattere eller lenger bakker og trenger mer vekt mot bakdekket eller litt avlastning for rygg og hofte, kan få satt deg godt opp med å holde inne på styreflaten. Det samme er også intensjonen med å kunne justere 10 mm forover/bakover på Modular Cockpit.

Innover mot Maridalen fortsetter jeg som et godstog og har rukket å brenne minst én fyrstikk før jeg dunker inn på grusen ved Hammeren. Jeg føler jeg flyr opp bakkene og gir gass over hver eneste lille kul. Bakdekket sitter limt mot grusen når jeg drar til og girskiftene fra Sram-systemet er kontante. I de bratte bakkene gir den store Sram-kassetten bra rekkevidde og både sittende og stående er det bra fremdrift, også på løs grus.

UDH: Srams egenutviklede og direktemonterte girøre-løsning, UDH (Universal Derailleur Hanger), gir raskere og mer presis giring. Batteriet er også gjemt inn i kroppen på bakgiret, så det ikke skal bli slått av giret som følge av slag eller støt. Foto: Knut Andreas Lone

I svingene og utforkjøringene gir den solide akselavstanden en sykkel som er veldig stabil og finnes ikke det grann nervøs. Presisjonen er det heller ikke noe å utsette på. Du kan hente høyde inn mot en sving og holde akkurat den linja du så for deg. Sykler du på grovere eller hullete grus, er sykkelen også lett håndterlig. Oppe på hendlene får du mye og enkel respons når du slynger den rundt en stein, den er lett å løfte fronten over røtter og lignende, og bakhjulet har godt grep. 

Bakover på sykkelen er det senkede setestag, kort seterør og mye eksponert (rund) setepinne. Dette skal i sum gi en bakende som tar bra unna vibrasjoner og støt. Med massive dekk på, tar de naturligvis unna veldig mye av den biten. Setback på setepinnen bør hjelpe ekstra til. Uansett var det ingenting å utsette på komforten. Over grov pukk var det uanstrengt som en hest i lett trav og den tok også fint unna noen enkle stipartier.

Om du ikke er opptatt av å sykle dødsfort på landeveien, er sykkelen helt ypperlig der også, men mye av det er så klart takket være komforten de brede dekkene gir. Men den oppleves likefullt kvikk og den er ikke noe sinke der. Du får fint til å holde kurant fart både oppover og nedover, men du kjenner det tydelig når du begynner å nærme deg 35-40 km/t at du holdes noe igjen av aerodynamikken. 

Testsykkelen vår skilte seg litt fra de syklene som selger, men kun med tanke på to komponenter: hjul og dekk. Sykkelen var satt opp med Zipp 303 Firecrest og Schwalbe Racing Ralph (54 mm brede). Firecrest-hjulene har en indre felgbredde på 25 mm, mens SW XPLR har 32 mm. Med smalere felgbredde, fikk vi et hjulsett som nok oppleves litt kvikkere enn det sykkelen faktisk selges med. Dekkene er litt grovere enn de sykkelen selges med.

(artikkelen fortsetter under)

Andre tester du bør lese

Factor Ostro Gravel

Specialized Diverge Elite E5

Wilier Rave SLR Ekar

Oppsummert

Fara Gr4 er leken og lettsyklet. De massive dekkene er noe som vekker blikk og oppmerksomhet når du er ute i marka, men sykkelen er langt fra noen sinke. På hjemmesiden sin skriver Fara at sykkelen er «100% performance. 100% adventure» og det leverer den på. Respons og kvikkhet er helt i øvre sjiktet og skal du sykle fort på grusen, er den satt sammen på en god og gjennomtenkt måte. Jeg fikk ikke mange dagene på sykkelen, så vi kan ikke gå god for bikepacking og langdistanse, men sykkelen har alle mulige forutsetninger for å score høyt her også.

Jo da, en kan si den har klare terrengsykkel-trekk, men det er først og fremst dekkstørrelsen. Det er fremdeles ganske annerledes vinkler, sittestilling og tilnærming til syklingen på en hardtail. 

Det er en sykkel som gir mye for pengene og er en allsidig turkamerat, som kan håndtere både asfalt, grus og røft terreng på en ypperlig måte. Fara Gr4 er et godt kjøp, for deg som vil ha det beste. 

Scroll videre forbi faktaboksene under for å finne poengvurderinger m.m.

Denne testen er gjort og skrevet av

Knut Andreas Lone

Journalist

Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

Vis mer