/ Landeveissykkel

Hva er geometri på en landeveissykkel?

Hva er egentlig en aggressiv ramme, og hvordan blir den slik? Vi forklarer hvordan millimetre på en sykkel kan gi to høyst forskjellige opplevelser.

Av: Peter Andreas Prydz Gørbitz

Sist oppdatert: 14. februar 2023 kl 09.00

GRESK: Geometritabeller kan være vanskelige å forstå. I denne artikkelen får du en grundig forklaring på hva de ulike elementene betyr. Tegning: Spa Cycles.

Lesetid: 6 minutter

Har du noen gang lest en geometritabell uten å forstå bæret av hva det handler om? Kanskje ikke rart, for selv med mange års erfaring er det fortsatt ting vi må dobbeltsjekke at vi husker riktig.

For høy front, slakk styrevinkel, korte setestag og lang akselavstand er alle uttrykk du kan lese om i Landevei, men hva betyr det?

Denne saken ble opprinnelig publisert for noen år siden, men er tidløs og republisert til glede for både gamle og nye lesere!

I dag skal vi ta et dypdykk i forståelsen av sykkelrammens geometri. For hva har det faktisk å si for sykkelens kjøreegenskaper om du endrer noen ørsmå millimeter på et eller flere av rammerørene? Eller vinkelen på gaffelen med et par grader?

For å oppklare noen av de vanligste spørsmålene vi jevnlig får fra våre lesere, ringer vi til David Devine. Han er geometriekspert og produktutvikler for Cannondale.

Når vi i Landevei tester sykler sier vi gjerne at en sykkel har en aggressiv eller avslappet geometri, men hva innebærer egentlig dette i praksis? Her er det svært mange variabler som spiller inn, så vi lar David få ordet.

Se gjerne faktaboksen nederst i saken med begrepsliste med ord og uttrykk når det er fremmedord du ikke forstår, og ja, vi forklarer sitatet til David så fort han har snakket ferdig.

– Bratte sete- og styrevinkler er indikatorer på en aggressiv sykkel. Det samme er en kort akselavstand, lav stack og lang reach. Et slikt oppsett vil gi rytteren en lav og utstrakt posisjon, samt en sykkel som er svært lettstyrt. På våre mer komfortrettede modeller blir det naturlig nok litt mer avslappede vinkler, høyere reach og kortere stack for samtlige størrelser, men vi prøver å beholde en relativt kort akselavstand for en responsiv, men likevel stabil opplevelse. For nybegynnere vil jeg anbefale å utelukkende fokusere på tallene for stack, reach og akselavstand, når man skal finne ut av en sykkels egenskaper basert på geometri, forklarer David.

Hæ?? Sa han det? Ja han sa det. Men vet du hva, dette er faktisk veldig enkelt! Stack betyr hvor høy en sykkel er i front. Reach betyr hvor langt frem det er til styret. På proffsykler er det altså langt frem til styret, et styre som er montert lavt. Så var det disse vinklene. Når setevinkelen er bratt, blir du fremoverlent. Altså, aggressiv sykkel - forklart.

En sykkel kan altså være aggressiv både i form av at den gir syklisten en gitt posisjon på sykkelen, samtidig som den er lettstyrt. Hva vil det så si at en sykkel er lettstyrt? Dette handler enkelt forklart om hvor mye input du må gi for å få sykkelen til å svinge.

Lavere krankhus er en moderne trend. Men hva betyr det?

Krankdropp er et annet element som påvirker stabiliteten. Kanadiske Argon18 er en produsent som er ivrige tilhengere av et ekstra lavt krankhus, noe de mener gir en vesentlig tryggere opplevelse ved høyere hastigheter.

Kort forklart betyr det at det er kortere fra bakken opp til kranken. David forklarer at også dette er et valg hvor flere hensyn skal tas.

– Ja, et lavt krankhus vil gjør det lettere å kontrollere sykkelen ved høye hastigheter, men det er også fort gjort at pedalen smeller i asfalten når du tråkker gjennom en sving. De siste årene er det særlig en sentral faktor som gjør at nesten samtlige produsenter har senket krankhuset på syklene sine. Trenden med volumiøse dekk gir ørlite bedre bakkeklaring, og dermed rom for små justeringer av krankdropp. På vår nye temposykkel har vi for eksempel gått utfra at rytteren vil bruke 25 mm dekk, og dermed senket krankhuset noe, slik at vi nå har et dropp på 72 mm, mot 70 tidligere, sier han.

Stemet er gjerne noe av det første man bytter på en ny sykkel, særlig rittsyklister. En kan jo ikke ha det korte stemet som følger med sykkelen ved kjøp! Men har dette i praksis noe å si?

– Et langt og lavt plassert stem vil være mer stabilt en et kortere og høyere stem, men dette er ikke like sentralt som tingene vi allerede har vært inne på. Stemlengden er først og fremst en biomekanisktilpasning, som brukes til å justere posisjonen til syklisten. Vi prøver å gjøre forskjellene mellom størrelsene så smidig at man ikke trenger mer enn et 110 millimeter stem, men dette varierer fra produsent til produsent.

Å sette på et langt stem vil altså ikke gjøre en nervøs sykkel superstabil, selv om det ser kult ut og de fleste proffene bruker det. Stabilitet er som du skjønner en konsekvens av mange elementer, men David oppsummerer med å si at avstanden fra krankhus til framnavet er den mest avgjørende.

– Lenger avstand her vil gi økt stabilitet, så enkelt er det faktisk. For å øke stabliteten kan man altså ha en slakkere styrerørsvinkel og lenger trail. Så lenge man har korte kjedestag vil den totale akselavstanden bli akseptabel. Lengden på kjedestagene er også med på å påvirke sykkelens oppførsel i tekniske partier, forklarer han.

I følge David vil så korte kjedestag som mulig være ønskelig, da dette gir maksimalt veigrep og dermed de beste svingegenskapene. Trenden med store dekk på landeveissykler påvirker imidlertid geometrien også her. Dess større dekkene er, jo lenger må nødvendigvis kjedestagene være. Hvis ikke vil dekket fort begynne å subbe i rammen fordi det ikke er plass, hvilket man selvsagt vil unngå.

stem — LANGT ELLER KORT? Tja, det kan på virke så mangt. Alt avhengig av sykkelen.

Som du nå har forstått, sykkelgeometri er på langt nær noen eksakt vitenskap. Likevel har du blitt litt klokere på hva du faktisk skal se etter neste gang du svir av en månedslønn på sykkel.

Ingenting er tross alt kjipere enn når den kliss nye drømmehojen oppfører seg ganske annerledes enn du hadde forventet. Men hva slags geometri skal du som forbruker ha? Selvfølgelig finnes det ingen fasit her heller. Du kan ha i bakhodet at de mest aggressive proffracerne er laget for proffer.

Om du er usikker på om du klarer å sitte på sykkelen som en proff, gjør du neppe det. Da er kanskje en litt mer oppreist ramme tingen, for som du nå har lært, også de rammene kan være kjappe i styringen.

Lærer du deg å forstå begrepene og tallene i denne saken vil du både kunne luke vekk de største blemmene i fremtiden, samt forstå bedre hvorfor ulike sykler oppfører seg som de gjør.

De avanserte ordene

A. STYRERØRSVINKEL: Vinkelen på styrerøret målt mot bakken. Brattere vinkel gir mer styrerespons, men også mer nervøsitet.
B. STYRERØR: Måles fra topp til bunn. Høyere styrerør gir mer avslappet sittestilling
C. OVERRØRSLENGDE: Måles vannrett. Et lavt seterør får evt. en imaginær forlenging.
D. SKRITTHØYDE: Påvirker i liten grad kjørefølelse.
E. KRANKDROP: Forteller noe om stabilitet.
F. KRANKHUSHØYDE: Vil variere avhengig av sykkeltype og dekkstørrelse.
G. AKSELAVSTAND: Jo lengre, jo mer stabilt, men også tregere i svingene.
H. SETERØRSLENGDE-OVERRØR: Av litenpraktisk betydning, handler mer om design.
I. SETERØRSLENGDE-TOPPEN AV SETERØR: Relevant om eksempelvis setepinnen er integrert.
J. SETERØRSVINKEL: Brattere vinkel vil ofte gi mer fremoverlent sittestilling
K. KJEDESTAGSLENGDE: Korte gir kjapp sykkel, lengre mer stabilitet i fart.
L. REACH (rammelengde): Lang reach indikerer en aggressiv sykkel
M. STACK (rammehøyde): Lav stack indikerer aggressiv sykkel.

Dette betyr de ulike begrepene

AKSELAVSTAND: Avstanden fra senter i navet i forhjulet til bakhjulet. Varierer typisk fra 98 til 105 cm, hvor lang avstand er mest stabilt.
STACK: Den vertikale lengden fra senter krank til toppen av styrerøret. Typisk fra 560mm til 600mm, hvor høyere tall gir syklisten en mer oppreist posisjon. En proffracer har typisk lav stack, mens en sykkel med oppreist sittestilling har høy stack.
REACH: Den horisontale lengden fra senter krank til toppen av styrerøret. Typisk fra 370mm til 420mm, hvor høyere tall gir syklisten en mer utstrakt posisjon. En proffracer har typisk lang reach, mens rammer der du kan sitte mer oppreist har kort reach.
KJEDESTAG: Avstanden fra senter av krankhuset til bakre hjulinnfestning, normalt et sted fra 405mm til 420mm. Kortere kjedestag kan gi en livligere følelse, bedre veigrep og svingeegenskaper, mens lengre kan gi mer stabilitet og komfort.
STEMLENGDE: Typisk fra 90 til 130mm, hvor lenger stem gir en mer stabil og aggressiv posisjon, kortere stem gir følgelig en mer avslappet posisjon og en kvikkere styring. En ren, individuell tilpasning
STYRERØRVINKEL: Vinkelen mellom underlaget og en tenkt forlengelse av styrerøret. Som oftest fra 71 til 74 grader, hvor høyere tall gir raskere styring.
SETEVINKEL: Vinkelen mellom et horisontalt underlag og en tenkt forlengelse av seterøret. Typisk mellom 71 og 74 grader, hvor et høyere tall gir rytteren en mer aggressiv og framoverlent posisjon på sykkelen.
KRANKDROPP: Høydeforskjellen mellom en horisontal linje fra fram- til baknav, og senter av krankhuset. Som oftest mellom 67 og 75 mm, hvor høyt tall gir mer stabilitet, men samtidig økt fare for å slå pedalen nedi i svinger
TRAIL/SLEP: Avstanden mellom dekkets kontaktpunkt med underlaget og en tenkt forlengelsen av gaffelens akse. Vanligvis mellom 50 og 63 mm, hvor lavt tall gir raskere styring, høyt tall indikerer mer stabilitet. En proffracer har typisk lav trail, mens en nybegynnersykkel har høy trail.