Canyon Aeroad CF SLX 8

Testen fortsetter under videoen.

Dette må du vite om Canyon Aeroad CF SLX 8

Aeroad er den lengstlevende aerosykkelen som fremdeles er i produksjon. Sammen med Specialized Venge, banet den vei for en ny type sykkel da de dukket opp for første gang for litt over et tiår siden. Flere sykler med lang historie, eksempelvis Trek Madone, har eksistert lenger, men ble i utgangspunktet ikke lansert som aerosykler, men er blitt det senere.

Det var Aeroad Alexander Kristoff tok flere av karrierens største seire på, blant annet Flandern rundt og de to første Tour de France-etappeseirene. Og fremdeles hanker sykkelen inn store triumfer, nå gjerne anført av Mathieu van der Poel og Jasper Philipsen.

Aeroad har fra de foregående generasjonene hatt en gradvis evolusjon. Hopp to generasjoner tilbake og dagens Aeroad ser ganske lik ut. Gjenkjennelighet og merkevarebygging er også en vesentlig del av det å selge sykler, men selv om forskjellene er små, er de likevel betydelige.

Når man studerer den fjerde generasjonen av sykkelen på avstand, har den trekkene til en typisk moderne aeroracer, men når man studerer den nærmere, ser man hvor aggressive de er. Når du kommer tett på, ser du hvor dype og smale formene faktisk er, og hvordan dette gjelder fra front til ende.

Starter vi forfra med styrøret, er det ordentlig smalt fra kronen og opp, mens det blir litt bredere rundt styrelageret og i overgangen til overrøret. Med integrerte kabler, er fronten naturligvis ryddig og fin og aerodynamisk.

Underrøret er også smalt, men med en massiv dype, og en horisontal og hard overgang fra styrerøret. Bakhjulet er på sin side godt gjemt inn bak et heftig seterør, mens sete- og kjedestagene er blitt tynnere, men også svært dype. Krankhuset er også massivt, både for å gi maksimal stivhet, mens det også er bygget ut i en strømlinjeformet overgang til kjedestagene.

Den raffinerte rammen skal spare deg for 1,6 watt på null grader YAW (vindretning mål i vindtunnel).

Hver minste lille detalj teller med tanke på aerodynamikken, og bak er akslingen helt skjult på drivsiden, hvor også staget er såpass ruvende at det tidvis skjuler bakgiret ganske godt.

Canyon leverer sykkelen med sitt CP0048-styre. Det er den mye omtalte, justerbare aerocockpiten deres. Styret består av tre deler, en T som utgjør stemmet og midten på styreoverflaten, mens bukken er laget i hver sin separete del, som festes inn på sidene av styreoverflaten. Det gjør at man har justeringsmulighet mellom 370 til 420 mm bredde. Høyden på stemmet kan justeres med 20 mm ved å fjerne/legge til spacere.

Ifølge Canyon sparer bare dette styret deg for opp til 14 watt i 40 km/t.

En ting Canyon lenge har hatt forbedringspotensial på er tilpasningsmuligheter. De har hatt bra med alternativer, men du har måtte kjøpe alt i tillegg til sykkelen. Det vil si at om du for eksempel ønsker kortere/lenger stem eller smalere/bredere styre, må du kjøpe dette separat. Selve T-baren selges også separat med forskjellige stemlengder, mens du også kan få kjøpt cockpiten (CP0049) med utsving (flare) i bukken. Men da sitter du plutselig på overflødige komponenter, som du nødvendigvis aldri får bruk for igjen eller ikke er så enkelt å få solgt på bruktmarkedet.

Canyon lanserte i fjor det som heter My Canyon, hvor det er en del slike tilpasningsmuligheter, samt unike farger og design på syklene, men dette gjelder kun utvalgte modeller. Og ja, du gjettet riktig, det er på de aller dyreste modellene. Denne kritikken er naturligvis lett å lempe på alle produsenter, men med tanke på at Canyon driver med utelukkende er nettbasert, burde opplegget vært mer sømløst.

Lenge leverte Canyon syklene sine med smalere fordekk enn bakdekk. Det gjør de til en viss grad fremdeles også, når det kommer til Canyon Aeroad. De dyreste modellene av Aeroad, kommer med 26 mm dekk foran og 28 mm bak. Da er det dyre og aerodynamisk optimaliserte Continental Aero 111 som er fordekket.

På modellene et hakk ned i pris, er det imidlertid 28 mm dekk både foran og bak. Det gjør at de er et knepp mer tilpasset den glade amatør, som helst trenger litt komfort også. Men på vår testmodell, som har Zipp 404 Firecrest-hjul med en solid indre bredde, er det naturligvis mulig å sette på hakket bredere dekk før økt komfort.

Den anbefalte dekklaringen på Aeroad er oppgitt til å være 32 mm, men det er litt ekstra å gå på her, så du kan nok få på et 34 mm dekk om du skulle insistere.

Blant de tingene som Canyon oppgir er endret eller forbedret siden forrige generasjon, har de lagt vekt på tilbakemeldinger fra mekanikere i vel så stor grad som proffene. Ting som gjør syklene enklere å vedlikeholde. Det har blant annet gjort til at styrelageret er byttet ut til et mer slitesterkt ett, all den tid å bytte styrelager på en sykkel med integrert kabelføring er tidkrevende arbeid.

Aeroad finnes i flere forskjellige konfigurasjoner. Prisene for CF SLX starter på 52 999 kroner, med Shimano 105 Di2 og DT Swiss ARC 1600, mens den dyreste varianten, Aeroad CFR, koster 108 999 kroner, enten med Shimano Dura-Ace Di2 og Sram Red AXS, og DT Swiss ARC 110 DICUT-hjulsett.

Canyon Aeroad CF SLX 8 i bruk

Produsenter hevder det ene og det andre når det kommer til aerodynamikk, og som nevnt over har naturligvis Canyon også sine tall og forbedringer. Men i praksis er det marginalt med forskjeller mellom de forskjellige toppsyklene. Og i en tid hvor sykkeldesign på mange måter er mer industrielt og teoretisk enn det er håndverk og sjel, er det fremdeles likevel på veien som er det viktigste parameteret – i hvert fall her i Landevei.

Testingen produstene gjør består av avanserte simulasjoner og vindtunneltesting, og så gjøres det naturligvis også testing i virkeligheten. Og i virkeligheten, da er forholdene varierende, og å gjenskape disse forholdene nøyaktig er nær umulig. Da er det også krevende å få konsistente resultater fra virkeligheten. Og med tanke på kundene som til svyende og sist faktisk kjøper syklene, vil de positive resultatene til produsentene slå ut negativt fordi syklisters størrelse, posisjon, klær og kjørestilen påvirker aerodynamikken. Det er mange små faktorer som til sammen utgjør en del.

Men at dagens moderne sykler, også Aeroad, bidrar sterkt til at du sykler fortere, er det liten tvil om. Og Aeroad, den både leverer og innbyr til rask sykling.

Den er kompromissløs og dønn til poenget, det merker man umiddelbart når tråkker i gang. Dette er en racer. Det føles som man har konstant medvind. Selv om jeg kan se på computeren at farten er stabil, føles det hele tiden som man sykler litt og litt fortere, at sykkelen alltid har litt mer fart i seg og at den vil gå enda fortere. Så er det naturligvis fysiske lover og regler som avslører at denne farten får du ikke bare gratis sånn uten videre, men den opplevelsen av en slik sykkel er helt fantastisk. Du skal jobbe hardt for å kjede deg når du sykler på Aeroad.

Det er rett og slett en ekstremt morsom sykkel, kanskje den morsomste jeg har testet.

KVASST: Vinkelene og overgangene er skarpe. Her splittes og ledes luftstrømmen ned på bakhjulet. Foto: Knut Andreas Lone

Posisjonen er naturligvis ekstremt aggressiv, også om du bygger opp med de maks 20 mm du har å spille med. Styringen er ekstremt presis og direkte. Canyon har helt klart forbedret og stivet opp fronten, som gjør den ekstremt kontant. Sykkelen trenger ikke overbevisning i svinger, men du må være litt offensiv og fremoverlent i stilen. Angripe svingene. Er du mer bakpå, vil nok sykkelen føles understyrt og ekkel ut i høye hastigheter utfor.

Komfortmessig er den naturligvis mer ... Kall det moderat. Jeg kunne fint sykle gode langturer på den, men det er en sykkel hvor tilbakemeldingen fra sykkel og underlag er lett å kjenne, og en helt vesentlig del av det som får frem sykkelens aller beste kvaliteter. Men du har litt slingringsmonn med å kunne bytte ut 28 mm-dekkene med 32 mm, som vil den et vesentlig løft.

Den er imidlertid langt unna noen naturlig klatrer. Med sine 7,6 kg har den en helt levelig vekt og er ingen sinke oppover, men den er bygget for fart i letterrenget og oppleves mer rigid og mindre leken oppover. 35/30T på letteste er heller ingen super girkombinasjon for lengre klatringer i pratetempo. I korte, eksplosive bakker er den imidlertid veldig fin. Den vanvittige responsen i sykkelen gjør det "enkelt" å holde farten og akselerere.

At det er en harbarket aerosykkel kommer også godt frem når det blåser. Og det gjør det gjerne ofte her i Trondheim. De svært dype, smale formene på rammen og de dype profilene på Zipp-hjulene (58 mm) gir solid utslag her. Med sitt solide vindfang kjenner du godt vinden, og er du ikke vant med en så aggressiv posisjon på sykkelen, kan den muligens bli en håndfull for noen. Er du mer garvet (skamløs skryt), vil du nok oppleve det noe mindre dramatisk. Ja, vinden tar godt, men den stramme styringen gjør at når du svarer er det så kontant at du raskt klarer å vinne tilbake posisjonen på veien, og du kan lene deg inn mot vinden uten at det føles som sykkelen skal forsvinne under deg.

De samme kvalitetene vil også være velkomne i konkurranse, hvor du kan føle deg trygg på at den håndterer og svarer godt på kvikke bevegelser.

Rent ergonomisk er sykkelen bra. Et godt sete fra Selle Italia, mens cockpiten gir en forholdsvis behagelig og kompakt posisjon. Vår testsykkel fikk vi like før den nye Sram Force-gruppen ble lansert, så det var forrige generasjon vi testet med, men den fungerte upåklagelig i samspill med resten av sykkelen. I løpet av perioden frem til nå har vi testet andre sykler med både Rival, Force og Red, og med forbedringer som bedre bremsing, ergonomi og funksjonalitet, kan vi med relativt sikkert slå fast at med nye Force gjør Aeroad et knepp bedre.

At tilbakemeldingene fra mekanikere, og antagelig forbrukere, har fått gjennomslag, er tydelig når det kommer til flere ting.

En klar forbedring rent praktisk er løsningen for å endre stemhøyden. Det var helt tilbake i 2020 at Canyon lanserte sin klemme-løsning, som lar deg heve og senke styret uten å måtte kappe gaffelens kronerør. Du kan enkelt bare fjerne eller legge til spacere under stemmet og justere høyden. Tidligere måtte du imidlertid ha et spesialverktøy for å trekke det hele sammen igjen, etter å ha fjernet eller lagt til spacere. Det gjorde at du helst alltid burde ha med deg det verktøyet, enten på lomma eller i setevesken, for om du skulle kjenne litt slark underveis på en tur eller fikk et akutt behov for å fjerne spacere, kunne du ikke gjøre det uten.

Nå er løsningen langt smidigere, det proprietære verktøyet er byttet med en T25-skrue i toppen av stemmet, som trekker alt sammen, og så er det én skrue på baksiden av stemmet, som låser det til kronerøret.

Og apropos skruer: En kjærkommen forbedring er at nå er det T25-skruer som gjelder over hele linja, altså slipper du å bytte bits eller verktøy for hver eneste justering du skal gjøre. I tiillegg har også Canyon sørget for hendelen til akslingen har en liten T25-bit.

Å justere setet er også enklere nå med et to-delt design, som gjør at du kan justere helning og posisjon hver for seg.

Med tanke på mine preferanser og kjørestil, skulle jeg gjerne sett at det var mulighet til å velge CP0049, de såkalte Aero Drops-ene med utsving. Da får du en smal og aerodynamisk posisjon på hendlene, hvor bredden er 35 mm på smaleste innstilling, mens du får en bredere og tryggere stilling i bukken. Skal du oppgradere til disse, koster det deg 2 799 kroner ekstra. Skal du ha computerfeste, må du også kjøpe det separat. Enten hos Canyon eller et tredjeparts feste. Canyons har imidlertid ikke noe kompatabilitet med GoPro/lyktefeste på undersiden.

Med tanke på at en smalere posisjon på hendlene kan gi ganske radikal endring av opplevelsen og styringen av sykkelen, skjønner vi at Canyon velger det med bredere hendelposisjon, da det nok passer massene bedre. Samtidig er dette en raff konkurranseracer, så minimum burde man ha valgfrihet.

32 mm er ganske ålreit dekklaring på det som er ment å være en lynrask konkurranseracer, som gir deg handlingsrom til å forbedre komforten en del. Samtidig vil bredere dekk viske ut litt av den aggressive stilen til sykkelen, om en skulle ønske det.

Andre tester du bør lese

Bianchi Oltre RC

Factor Ostro Vam (gen 2)

Trek Madone SL 7 (gen 8)

Oppsummert

Canyon treffer blink med det meste på Aeroad og prisen er i sedvanlig Canyon-stil, gunstig. For deg som forbruker er Aeroad en sykkel som gir vanvittig mye for pengene, ikke bare i komponenter og vekt, men i ren opplevelse også. Det er naturligvis en ganske spisset sykkel, og det er andre, vesentlig mer allsidige sykler på markedet, også i samme prissjiktet, men Aeroad er forrykende på de fleste områder.

Den er effektiv og rask, mer brukervennlig for deg som forbruker enn tidligere, og ikke minst er den utrolig morsom. Vi smilte både før og etter hver eneste tur, og aller artigst er det selvfølgelig på de øktene hvor du bare gir full gass hele veien. Aeroad gir deg lyst til å spurte ut av hver eneste sving, før du krøker deg sammen på hendlene og maler avgårde. Og sykkelen gir deg svarene du vil ha.

Scroll videre nedover for å finne poengvurderinger m.m.

Denne saken er skrevet av

Knut Andreas Lone

Journalist

Knut var selv aktiv Norgescup-syklist på landeveien i sine yngre dager. De siste ti årene har han dekket norsk og internasjonal sykkelsport tett, sykler fremdeles mye og gjør også tester av sykler og utstyr. Har du en sak Knut kan være interessert i? Send gjerne en e-post:

Vis mer