Hva er geometri på en landeveissykkel?

Denne saken ble opprinnelig publisert for noen år siden, men er tidløs og republisert til glede for både gamle og nye lesere!

I dag skal vi ta et dypdykk i forståelsen av sykkelrammens geometri. For hva har det faktisk å si for sykkelens kjøreegenskaper om du endrer noen ørsmå millimeter på et eller flere av rammerørene? Eller vinkelen på gaffelen med et par grader?

For å oppklare noen av de vanligste spørsmålene vi jevnlig får fra våre lesere, ringer vi til David Devine. Han er geometriekspert og produktutvikler for Cannondale.

Når vi i Landevei tester sykler sier vi gjerne at en sykkel har en aggressiv eller avslappet geometri, men hva innebærer egentlig dette i praksis? Her er det svært mange variabler som spiller inn, så vi lar David få ordet.

Se gjerne faktaboksen nederst i saken med begrepsliste med ord og uttrykk når det er fremmedord du ikke forstår, og ja, vi forklarer sitatet til David så fort han har snakket ferdig.

– Bratte sete- og styrevinkler er indikatorer på en aggressiv sykkel. Det samme er en kort akselavstand, lav stack og lang reach. Et slikt oppsett vil gi rytteren en lav og utstrakt posisjon, samt en sykkel som er svært lettstyrt. På våre mer komfortrettede modeller blir det naturlig nok litt mer avslappede vinkler, høyere reach og kortere stack for samtlige størrelser, men vi prøver å beholde en relativt kort akselavstand for en responsiv, men likevel stabil opplevelse. For nybegynnere vil jeg anbefale å utelukkende fokusere på tallene for stack, reach og akselavstand, når man skal finne ut av en sykkels egenskaper basert på geometri, forklarer David.

Hæ?? Sa han det? Ja han sa det. Men vet du hva, dette er faktisk veldig enkelt! Stack betyr hvor høy en sykkel er i front. Reach betyr hvor langt frem det er til styret. På proffsykler er det altså langt frem til styret, et styre som er montert lavt. Så var det disse vinklene. Når setevinkelen er bratt, blir du fremoverlent. Altså, aggressiv sykkel - forklart.

En sykkel kan altså være aggressiv både i form av at den gir syklisten en gitt posisjon på sykkelen, samtidig som den er lettstyrt. Hva vil det så si at en sykkel er lettstyrt? Dette handler enkelt forklart om hvor mye input du må gi for å få sykkelen til å svinge.

Lavere krankhus er en moderne trend. Men hva betyr det?

Krankdropp er et annet element som påvirker stabiliteten. Kanadiske Argon18 er en produsent som er ivrige tilhengere av et ekstra lavt krankhus, noe de mener gir en vesentlig tryggere opplevelse ved høyere hastigheter.

Kort forklart betyr det at det er kortere fra bakken opp til kranken. David forklarer at også dette er et valg hvor flere hensyn skal tas.

– Ja, et lavt krankhus vil gjør det lettere å kontrollere sykkelen ved høye hastigheter, men det er også fort gjort at pedalen smeller i asfalten når du tråkker gjennom en sving. De siste årene er det særlig en sentral faktor som gjør at nesten samtlige produsenter har senket krankhuset på syklene sine. Trenden med volumiøse dekk gir ørlite bedre bakkeklaring, og dermed rom for små justeringer av krankdropp. På vår nye temposykkel har vi for eksempel gått utfra at rytteren vil bruke 25 mm dekk, og dermed senket krankhuset noe, slik at vi nå har et dropp på 72 mm, mot 70 tidligere, sier han.

Stemet er gjerne noe av det første man bytter på en ny sykkel, særlig rittsyklister. En kan jo ikke ha det korte stemet som følger med sykkelen ved kjøp! Men har dette i praksis noe å si?

– Et langt og lavt plassert stem vil være mer stabilt en et kortere og høyere stem, men dette er ikke like sentralt som tingene vi allerede har vært inne på. Stemlengden er først og fremst en biomekanisktilpasning, som brukes til å justere posisjonen til syklisten. Vi prøver å gjøre forskjellene mellom størrelsene så smidig at man ikke trenger mer enn et 110 millimeter stem, men dette varierer fra produsent til produsent.

Å sette på et langt stem vil altså ikke gjøre en nervøs sykkel superstabil, selv om det ser kult ut og de fleste proffene bruker det. Stabilitet er som du skjønner en konsekvens av mange elementer, men David oppsummerer med å si at avstanden fra krankhus til framnavet er den mest avgjørende.

– Lenger avstand her vil gi økt stabilitet, så enkelt er det faktisk. For å øke stabliteten kan man altså ha en slakkere styrerørsvinkel og lenger trail. Så lenge man har korte kjedestag vil den totale akselavstanden bli akseptabel. Lengden på kjedestagene er også med på å påvirke sykkelens oppførsel i tekniske partier, forklarer han.

I følge David vil så korte kjedestag som mulig være ønskelig, da dette gir maksimalt veigrep og dermed de beste svingegenskapene. Trenden med store dekk på landeveissykler påvirker imidlertid geometrien også her. Dess større dekkene er, jo lenger må nødvendigvis kjedestagene være. Hvis ikke vil dekket fort begynne å subbe i rammen fordi det ikke er plass, hvilket man selvsagt vil unngå.

Som du nå har forstått, sykkelgeometri er på langt nær noen eksakt vitenskap. Likevel har du blitt litt klokere på hva du faktisk skal se etter neste gang du svir av en månedslønn på sykkel.

Ingenting er tross alt kjipere enn når den kliss nye drømmehojen oppfører seg ganske annerledes enn du hadde forventet. Men hva slags geometri skal du som forbruker ha? Selvfølgelig finnes det ingen fasit her heller. Du kan ha i bakhodet at de mest aggressive proffracerne er laget for proffer.

Om du er usikker på om du klarer å sitte på sykkelen som en proff, gjør du neppe det. Da er kanskje en litt mer oppreist ramme tingen, for som du nå har lært, også de rammene kan være kjappe i styringen.

Lærer du deg å forstå begrepene og tallene i denne saken vil du både kunne luke vekk de største blemmene i fremtiden, samt forstå bedre hvorfor ulike sykler oppfører seg som de gjør.

De avanserte ordene

• A. STYRERØRSVINKEL: Vinkelen på styrerøret målt mot bakken. Brattere vinkel gir mer styrerespons, men også mer nervøsitet.

• B. STYRERØR: Måles fra topp til bunn. Høyere styrerør gir mer avslappet sittestilling

• C. OVERRØRSLENGDE: Måles vannrett. Et lavt seterør får evt. en imaginær forlenging.

• D. SKRITTHØYDE: Påvirker i liten grad kjørefølelse.

• E. KRANKDROP: Forteller noe om stabilitet.

• F. KRANKHUSHØYDE: Vil variere avhengig av sykkeltype og dekkstørrelse.

• G. AKSELAVSTAND: Jo lengre, jo mer stabilt, men også tregere i svingene.

• H. SETERØRSLENGDE-OVERRØR: Av litenpraktisk betydning, handler mer om design.

• I. SETERØRSLENGDE-TOPPEN AV SETERØR: Relevant om eksempelvis setepinnen er integrert.

• J. SETERØRSVINKEL: Brattere vinkel vil ofte gi mer fremoverlent sittestilling

• K. KJEDESTAGSLENGDE: Korte gir kjapp sykkel, lengre mer stabilitet i fart.

• L. REACH (rammelengde): Lang reach indikerer en aggressiv sykkel

• M. STACK (rammehøyde): Lav stack indikerer aggressiv sykkel.