Racersyklene har fått skivebremser, ruller ut på grus og fått nye og allsidige varianter. Syklene er bedre enn noensinne, men det kan være vanskelig å velge. I denne artikkelen rydder Landevei opp i kategorikaoset for at du skal finne sykkeltypen som passer best for deg.
GUIDE: Hvilken sykkel er den rette for deg? En som er tilpasset tempo, eller en som egner seg for grusveier? Vi tar deg gjennom de viktigste kategoriene.
Lesetid: 8 minutter
Gravelbike, racersykkel, komfortracer eller en cyclocross? Eller var det blandeveissykkel du skulle ha, eventyrsykkel for raske eventyr eller touringsykkel til lange turer?
Å kjøpe sykkel med bukkestyre i dagens marked kan være forvirrende. I denne saken forklarer vi deg hva som kjennetegner de ulike sykkeltypene med bukkestyre.
Om du allerede har bestemt deg for å kjøpe en grusracer eller gravel, anbefaler vi deg å lese denne saken først. Her lærer du mer om forskjellene i akkurat den kategorien sykler.
PROFFER PÅ EVENTYR: Strade Bianche er på kort tid blitt et prestisjefylt ritt som går på våren i Toscana. Der bruker proffene sykler fra flere av kategoriene. Foto: Kristof Ramon.
Det var bruken av tradisjonelle bremsekalipere, samt skepsisen til skivebremser, som gjorde at det tok lang tid før de nye kategoriene dukket opp. Men da sykler med skivebremser plutselig kunne ha 28, 30, 35 eller 40 mm dekk, begynte mange å ta med syklene på annet underlag enn asfalt.
Det viste seg raskt at sykkelfans og syklister verden over ikke nødvendigvis ville nøye seg med å imitere det de så på tv, de ville også oppdage nye veier, selv om underlaget var noe annet enn finslipt asfalt.
Og så kom bikepacking, spesialsykler for formålet, og kategoriene var et salig kaos. Og hva med geometri på en sykkel? Hva er det egentlig, og hva betyr det når jeg skal velge sykkel?
Men grensene er flytende, og bransjen er ikke helt enig med seg selv om hva som gjelder i de ulike kategoriene. Det er på tide å få en oversikt.
Racersykkel
1_Racersykkel
Syklene du ser på tv gjennom sesongen. De har lavt styrerør, lang avstand fra sete til styret, samt bratt styrevinkel. Ekstremt responsive både i tråkk og styrefølelse. Noen vil oppleve dem nervøse og utrygge, tilsvarende mange vil like nettopp dette selv om de ikke nødvendigvis sykler ritt.
Kommer i dag med både felg-og skivebrems, selv om felgbremser trolig vil fases ut i årene som kommer.
Samme som en racersykkel, men aerosyklene har ofte enda lenger avstand til styret, i tillegg til en ytterlig lavere front. Rørformen på ramme og styre er utformet for minst mulig luftmotstand.
Dette gir ofte en mindre leken kjørefølelse, samtidig som de oppleves som bedre å sykle fort med. Kommer i dag med både felg-og skivebrems, men det er skivebremsmodeller det brukes ressurser på å utvikle.
Tidligere var dette en racersykkel som ga deg en kortere og mer oppreist sittestilling, mens det i dag er en sykkel som i tillegg har fått stor dekklaring. Stadig flere modeller har skjermfester.
Dette har utvidet bruksområdet vesentlig. Syklene har høyere styrerør, slakkere styrevinkel og lenger akselavstanden enn racersykkelen. Dette gjør at sykkelen oppleves mer stabil og komfortabel. Moderne komfortsykler er nå så lette og spenstige, at de tross geometrien oppleves forbausende like racersykler.
Proffene bruker de ofte i Paris-Roubaix, mens vi bruker dem til Trondheim-Oslo, eller rask sykling på både grus og asfalt.
Enn så lenge finnes det ikke et helt presist navn på denne kategorien. Oftest kalles det en sykkel i denne kategorien for «en gravel» (aldri så fjernt det høres ut) eller en grusracer.
Denne sykkelen har ofte den samme geometrien som en komfortracer, med mulighet for enda større dekkvolum. Det betyr at tallene på geometritabellen ser annerledes ut, men syklene vil oppleves relativt likt på veien.
Her har du mulighet for voluminøse dekk, og sykkelen er ment for veier med all slags underlag. Nesten alle modellene har skjermfester, og flere av modellene har også ulike festeanordninger for vesker eller bagasjebærere.
Bruksområde: Langturer på grus og asfalt, eventyrsykling
Dekkbredde: 28-35/ 40 mm, med/ uten skjermer
Vekt, Ultegramodell: 8-10 kg
Eksempler: Rondo Ruut, Specialized Diverge, White GX LTD, Focus Paralene
…
Grov grusracer - gravel duo - 650b
5_Grov_blandeveissykkel
Vær klar over at grensene mellom en «grov gravel» og en vanlig «gravel/ grusracer» stadig viskes ut.
Dette er strengt tatt det samme som en gravel, men disse modellene kan kjøres med to forskjellige hjulstørrelser.
Her kan du bruke både vanlige felger med opp til 42 mm brede dekk, eller hjul med 27,5 tommer diameter, som da gjør at du kan kjøre ekstra voluminøse dekk helt opp til 48 mm.
Om du skal ut på lengre turer på grus med oppakning kan den siste løsningen være et godt valg. Syklene har ofte samme geometri som blandeveissykkelen, med ytterligere kompensasjoner for de store dekkene.
Syklene føles fortsatt kvikke og lekne i håndteringen, og er forbausende raske selv med de største dekkene.
Bruksområde: Langturer, turer med oppakning, overnattinger, all slags underlag
Dekkbredde: 25-28mm
Vekt, Ultegramodell: 8,5-11 kg
Eksempler: Fara Gravel, Open U.P, 3T Exploro
…
Touring
6_Touring
En sjelden rase i Norge, vi har tradisjonelt reist langt med andre typer sykler. Touringsykler har gjerne styre og sete i samme høyde.
Komfort er viktig, ettersom distansene er lange og dagene mange. Syklene har i tillegg lang akselavstand, skjermfester og fester for ulike bagasjeløsninger.
Både skive-og felgbrems brukes, men helst helmekaniske løsninger som kan repareres på obskure steder. Girhendler er ofte plassert på rammen eller i enden av bukken, for ikke å være i veien for styrevesker eller bagasje på et frontbrett.
De er gjerne bygget av stål og overdimensjonert så de absolutt ikke skal havarere. Utstyrsgruppen er av mindre viktighet, her skal alt bare holde.
Bruksområde: Ekspedisjoner over mange dager, virkelige langturer
Dekkbredde: 30- 45 mm
Vekt, Tiagra-modell: 9,5- 13 kg
Eksempler: Trek 520, Specialized Awol, Kona Sutra
…
Cyclocross/ sykkelkross
7_Sykkelkross
En sykkeltype vi tidligere brukte til alt. Dens bruk er i dag erstattet av grusracerne, og i dag er en krossykkel nærmest utelukkende laget for de som driver med disiplinen sykkelkross.
Sykkelen er laget for å være letthåndterlig og kvikk i lukkede rundbaneløyper, med alt mulig drit som gjørme, sand, leire, sagflis, vått løv eller snø som underlag.
Ettersom sykkelkross er en konkurransegren og ikke rekreasjonsaktivitet, er syklene laget for å passe UCIs regelverk. Maks dekkbredde er derfor 33 mm.
De er korte, kan oppleves ustabile, men også uendelig morsomme om en kan traktere en slik sykkel. Mange som konkurrerer i sykkelkross bruker fortsatt denne modellen til alt annet enn asfalt. Selv om det finnes bedre valg, gjør den fortsatt nytten.
Bruksområde: Sykkelkross, konkurranser
Dekkbredde: 32-35 mm
Vekt, Ultegramodell: 8,5- 9,5 kg
Eksempler: Canyon Inflite, Santa Cruz Stigmata, Scott Addict CX, Giant TCX
…
Temposykkel
8_Temposykkel
Utelukkende til bruk på tempo, lagtempo eller triatlon. Siden aerodynamikk er det viktigste med en slik sykkel, er sittestillingen lav og langstrakt, rørformene er tynne og avlange.
Vekten er selv på de dyreste toppmodellene langt over nedre tillate grense på 6,8 kg. Sykkelen er uegnet i et felt, strengt tatt er den uegnet til det meste annet enn enkeltprestasjoner mot klokka. Skal du dog satse aktivt er temposykkelen en nødvendig del av utstyrsparken.
Bruksområde: Ritt, trening, for prestasjon
Dekkbredde: 23-28mm
Vekt, Ultegramodell: 8,5- 9 kg
Eksempler: Pinarello Bolide, Giant Trinity, Ridley Dean
Høyde og lengde
Om du skal kjøpe ny sykkel, er det særlig tre egenskaper ved geometrien vi bør se på. Dette er styrerørsvinkel, rammelengde og rammehøyde. Rammehøyde blir på engelsk omtalt som «stack» og rammelengde som «reach». Vi tar nå utgangspunkt i en racersykkel i størrelse 56.
En konkurransesykkel har lav rammehøyde, lang rammelengde og bratt styrerørsvinkel. Det vil si at syklisten har stort forskjell mellom sete-og styrehøyde, samt han hen sitter utstrakt. Forskjellen på sete-og styrehøyde kaller vi «dropp». Den bratte styrerørsvinkelen gjør at sykkelen er ekstremt kvikk på små flater, helt motsatt av en Harley Davidson.
Komfort-og blandeveissyklene har typisk høyere rammehøyde og kortere rammelengde, samt slakkere styrevinkel. Det gir en mer avlastende og oppreist sittestilling, samt en sykkel som oppleves mer stabil. Forskjellen utgjør likevel ikke mer enn et par centimeter på rammelengde-og høyde, samt 0,5-1 graders forskjell i styrerørsvinkel.
En rittracer har et typisk dropp på 8-10 centimeter, mens en blandeveissykkel har 5-10. Touringsykler har gjerne null dropp.
Syklisten kan gjøre små justeringer for å få en sykkel til å passe perfekt, ved eksempelvis et kortere eller lengre stem. Men hvordan sykkelen vil oppleves vil alltid defineres av hva slags type sykkel det er, du kan med andre ord ikke gjøre en Tour de France-racer til en blandeveissykkel uansett hva du gjør.
Rammelengden måles fra senter av krankhuset til senter av toppen på styrerøret. Konkurranseracere er lange, mens blandeveissykler og komfortracere er noe kortere.
Rammehøyde måles fra senter av krankhuset til en vannrett linje som springer ut fra senter av styrerørets topp. Rammehøyden har ingenting med selve overrørshøyden å gjøre, den definerer kun hvor stort dropp det blir fra setet til styret. En konkurranseracer vil ha lav rammehøyde, mens komfort-og blandeveissykler vil igjen være høyere.
Grovt forenklet kan vi si at styrevinkelen avgjør hvor responsiv sykkelen er. Konkurransesykler har bratt vinkel, mens blandeveissykler har slakkere vinkel for bedre stabilitet.
sykkelmål
Allerede abonnent?
Landevei er Norges største og beste sykkelnettsted
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
69 kr/md i 12 md*
129 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 5 utgaver av Fri Flyt magasin
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
