Hva er raskest av landeveissykkel og gravel?

Denne saken ble opprinnelig publisert i 2019. Du finner all informasjon om syklene som er brukt i testen, testmetode og protokoll lenger ned i saken.

– Dette føles ganske bra. Komfortabelt og raskt, tenker jeg på det første draget nordover på Gamle Mossveien sør for Oslo. Jeg holder fast rundt det utsvingte bukkestyret på den neongule Hard Rocx-sykkelen. Foran meg ser jeg et fordekk på bredde med dekk vi vanligvis ser på terrengsykler.

Tråkket føles effektivt og bra. Stages-armen registrerer hvert tråkk bortover veien. Jeg sikter meg inn på å holde 300 watt så jevnt som mulig. Spesielt i nedoverbakkene krever det ganske mye å holde watten oppe. Heldigvis er bakkene både slake og korte på den flate teststrekningen, slik at det er fullt mulig og holde ganske jevn watt og fart hele veien. 

En skiltstolpe etter nøyaktig fire kilometer markerer målgang for teststrekningen. Jeg setter en mellomtid på Garmin-computeren. 

Kort tid etter kommer Magnus Drivenes kostende på siste generasjon aerosykkel fra Cannondale. En sykkel vi mer typisk ser brukt til den typen sykling vi gjør akkurat denne formiddagen utenfor Oslo. Magnus stopper også tiden i det han passerer skiltstolpen. Vi tar oss begge en pause før vi tar et nytt drag i motsatt retning

Jeg summer meg litt før jeg drar igang for returen. Den samme skiltstolpen markerer nå starten på fire-kilometers-draget tilbake. Det er litt mer stigning på returen og det er krevende å passe på at watten ikke går i været i de slake motbakkene. Den store 11-delte terrengkassetten på den grove gravelsykkelen gjør at tråkkfrekvensen ikke blir helt jevn.

Det er større avstand mellom girene, slik at litt treg frekvens innover i bakken fort blir til litt for rask etter et girskift. Returen til motorsykkelentusiastenes møtested, Tyrigrava kro tar et drøyt minutt lenger tid enn første draget.

Det stiger om lag 30 meter totalt på strekningen. I den siste bakken opp til Tryigrava girer jeg opp tre ganger. Jeg runder toppen kontrollert og stopper tiden på en skiltstolpe etter nøyaktig fire kilometer også denne veien. Sju minutter og 35 sekunder med snittwatt på 307 gir en snittfart på 32 kilometer i timen. Magnus klokker igjen inn kort tid etter. Nå skal vi bytte sykler. Jeg skal brette meg over aeroraceren og koste på den samme strekningen. Først fire kilometer nordover, så fire kilometer sørover. 

Jeg tråkker i gang og starter klokka i det jeg passerer skiltet.

– Dette føles raskere ja, tenker jeg. De smalere dekkene og hjulene med høy karbonprofil gir den velkjente raske romlelyden vi er vant til fra aerohjul. Både styrehøyden og avstanden fra setet er lik på aerosykkelen som på blandeveisykkelen. Jeg har et fast grep rundt styret i bukken hele veien. Blikket veksler hele tiden mellom veien og sykkelcomputeren. Jeg holder riktig watt. I de slake utforkjøringene kjennes det ut som om jeg må ta i mer for å holde samme watt som på sykkelen med de brede dekkene. Aerosykkelen ruller lettere nedover og det krever mer å holde følge med den vindskjærende farkosten utfor enn den litt tregere blandeveissykkelen. I hvert fall oppleves det slik underveis. Jeg runder den siste bakketoppen og sikter meg inn på skiltstolpen. 

– Der! Seks minutter og seksten sekunder, snittwatt på 306. Igjen kommer Magnus inn kort bak meg. Han på den neongule sykkelen med de brede dekkene. Han stopper klokka ved stolpen han også. 

– Det gikk på seks, tjueto, sier han. 

– 302 i snittwatt. 

Magnus er litt mindre og lettere enn meg. Han sykler fortere enn meg på samme watt, eller trenger litt mindre watt for å sykle på samme tid. 

Vi snur rundt og peiser på tilbake igjen. Hver for oss med blikket på computeren og hendene i bukken.

Tilbake på Tyrigrava tar vi fram et landeveishjulsett til Hard Rocx-sykkelen. De små 650b Zipp-hjulene med 47 mm brede dekk blir byttet ut med vanlige 700c-hjul med helt nye 28 millimeter smale Continental GP5000-dekk. Også disse hjulene er Zipps 303-modell med 45 mm høy karbonprofil. Kassetten på dette hjulsettet er en standard landeveiskasset med tannhjul fra 11-28 tenner. 

Bremseskivene passer rett inn i bremsekaliperene uten at vi trenger å justere noe som helst. 

Magnus går i gang med neste drag. Jeg tar aeroraceren med på to nye drag for å holde beina i gang og for å få noen flere målinger i testen. 

Magnus sykler den fire kilometer lange strekningen tur-retur med Hard Rocx-sykkelen med landeveishjul, før vi igjen bytter sykkel. 

Jeg begynner å kjenne meg litt sliten, men holder watten jevn også på det sjuende og åttende fire-kilometersdraget. Blandeveissykkelen med smale og lettrullende dekk føles kvikk og komfortabel. Den tettere kassetten gjør det litt enklere å treffe med tråkkfrekvensen enn på dragene med de brede dekkene. 

Jeg holder 307 watt i snitt over de fire kilometerne og stopper klokka ved skiltstolpen på seks minutter og fem sekunder. Min raskeste tid for dagen, hm….

Jeg snur og drar i gang dagens siste fire kilometers drag. Det kjennes litt tyngre ut enn de foregående. Snittwatten blir på 311 og jeg klokker inn på sju minutter og trettifire sekunder på returen i slak motbakke og en noe tiltagende motvind. Dagens nest tregeste tid. 

Magnus på sin side registrerer også sin raskeste tid nordover og sin tregeste tid sørover på aerosykkelen i de to siste dragene. En bekreftelse på at et lite nordgående drag i lufta har kommet i løpet av økta. 

Alle de åtte dragene langs teststrekningen gjør vi helt solo og uavhengig av hverandre, men landeveissykling foregår oftest i flokk. Vi er interessert i å finne ut hvordan det er å ligge på hjul med en grov blandeveissykkel hvis syklisten foran skjærer gjennom vinden på det mest moderne aeroredskapet markedet kan tilby. 

Nå skal Magnus gi skikkelig jernet. To kilometer rett nordover i full gass. Han på Cannondale-sykkelen, jeg på Hard Rocx-en. Jeg begynner med de smale dekkene. Tre minutter senere sitter jeg fortsatt på Magnus’ bakhjul. Han har pushet nærmere 380 watt i snitt. 

Vi snur. 

På veien tilbake sitter jeg enda enklere på hjul. Magnus snitter 387 watt. Jeg har klart meg med 314-watt. De tette girene fra landeveiskassetten hjelper bra, samtidig kjenner jeg at jeg nesten spinner ut det tyngste giret i de raskeste partiene. 

Vi bytter hjul. Igjen kommer de 47 mm brede WTB-dekkene fram fra bagasjerommet. Magnus sveiver i gang igjen og jeg hiver meg inn på hjulet hans. Allerede i den første slake utforkjøringen fra start kjenner jeg at jeg sliter. Jeg må bite hardt i styret og tar i det jeg har. Den store avstanden mellom girene er vanskeligere å takle når jeg er på limiten. Når jeg vingler utenfor hjulet kjenner jeg at vinden tar tak i de brede dekkene ganske markant. Etter en drøy kilometer må jeg slippe. Wattmåleren sier 412-watt i det luke til Magnus blir en meter, så to og så raskt ti. Magnus drar i fra og jeg må ta meg sammen for å holde farten oppe det siste minuttet. Jeg klarer å holde avstanden noenlunde de siste 400 meterne. 

Magnus registrerer en snittwatt på 341 i front. Jeg snittet 344 uten at jeg klarte å holde følge. 

Vi snur. 1500 meter senere gjentar historien seg. Jeg må slippe. Magnus venter meg inn og vi holder farten til slutten. Magnus med 372 i snittwatt i front, jeg med 338 bak.

Testerne

Øyvind Aas

• Høyde: 184 cm

• Vekt: 75 kg

• Sykkeltester siste 15 år, usignert fagbrev i watt samt ivrig tilhenger av all slags sykling.  

Magnus Drivenes

• Høyde: 178 cm

• Vekt: 68 kg

• Ambisiøs elitesyklist på elitelaget til Bygdø I.L. Studerer til daglig ved Oslomet, og frilanser for procycling.no og Sykkelmagasinet.

Cannondale Systemsix Hi-Mod Ultegra Di2

Størrelse: 56

Vekt: 8,1 kilo

Hjul: Cannondale Hollowgram Knøt med 64 mm dyp profil. 20 eiker foran, 24 eiker bak

Dekk: Vittoria Rubino Pro Speed 26 mm med 6 bar trykk

Styreoppsett: Cannondale KNØT SystemBar-styre og stem

Sete- og pinne: Cannondale KNØT Carbon, Prologo Dimension

Drivverk: Shimano Ultegra Di2

Bremser: Shimano Ultegra hydrauliske skivebremser 160mm skive foran, 140mm bak. 

Hard Rocx Gravel Grinder 3

Størrelse: 56

Vekt: 8,4 kilo 

Hjul: Zipp 303 Firecrest 650B, 24 eiker foran, 24 eiker bak

Dekk: WTB Byway 47 mm - montert slangløst med 4 bar trykk

Styreoppsett: Zipp Service Course SL stem, Easton EC70 AX styre

Sete- og pinne: Hard Rocx karbon, Selle Italia SLR karbon

Drivverk: Sram Rival/Apex 1x11 40 tenner på krandrevet, 10-42 kassett. 

Bremser: Sram Rival hydrauliske skivebremser 160mm skive foran, 160mm bak

Hard Rocx Gravel Grinder 3 m/700/28mm hjul/dekk

Størrelse: 56

Vekt: 8,1 kilo 

Hjul: Zipp 303 Firecrest 700C, 24 eiker foran, 24 eiker bak

Dekk: Continental GP 5000 28 mm med slanger og 6 bar trykk

Styreoppsett: Zipp Service Course SL stem, Easton EC70 AX styre

Sete- og pinne: Hard Rocx karbon, Selle Italia SLR karbon

Drivverk: Sram Rival/Apex 1x11 40 tenner på krandrevet, 11-28 kassett. 

Bremser: Sram Rival hydrauliske skivebremser 160mm skive foran, 160mm bak

Dette er spørsmålene vi stilte oss før testen

Hvor mye raskere er en aerosykkel enn en blandeveissykkel? Kan du bli med i rulla på klubbturer med sykkelen du vanligvis kverner grusmil med? 

Kan du dra på en lang grustur med høy komfort, god kontroll og brede dekk den ene dagen for så å bli med på en fellestrening med rullekjøring på veien med sykkelklubben den neste dagen, med den samme sykkelen? Vi har sjekket hvor mye du kan forvente å tape, om noe i det hele tatt, med blandeveissykkel, sammenlignet med en reinspikka landeveisracer. Eller sagt på en annen måte, hvor mye mer krefter må du bruke for å sitte i rulla med en allsidig blandeveissykkel enn med en skarpskodd aeroracer?

Sykkelbransjen vil gjerne ha det til at vi trenger flere av sykkelkategoriene i sykkelsamlingen for å bli med på turer i forskjellig fart og på forskjellig underlag. Vi ønsket å sjekke om dette er riktig.Kan du sykle Lillehammer-Oslo med en blandeveissykkel, eller Bergen-Voss med en grov blandeveissykkel? Eller kanskje til og med mastercup, eller er bare tanken på noe slikt idiotisk?

En situasjon for mange kan være at de har kjøpt inn en allsidig blandeveissykkel med god dekklaring og muligheter for feste av skjermer. Denne sykkelen vil selvfølgelig fungere supert til og fra jobb, på lange turer der opplevelsen er viktigere enn farten og på grusveier. Hvor god en blandeveissykkel er til grus eller høyfartssykling på veien kan justeres ved bytte av hjul og dekk. I denne testen har vi testet blandeveissykkelen i to ganske forskjellige konfigurasjoner, oppnådd kun ved å bytte hjulsett og dekk. 

For å matche den nymotens og populære blandeveissykkelen med en rask landeveisykkel gikk vi til ytterpunktene for begge kategorier. I den ene enden av skalaen har vi siste generasjon aeroracere. Dette er sykler som er bygget med fokus på lav luftmotstand og høy fart. De nyeste modellene er konstruert med skivebremser fra start og har gjerne ikke engang noe tilsvarende modell med felgbremser.

Integrasjon av vaiere og bremseslanger er viktig på disse syklene, i tillegg til at de har flate og brede rammestrukturer for å skjære best mulig gjennom lufta. Cannondales helt nye Systemsix-sykkel vil i denne testen representere siste generasjon av landeveissykler til konkurransebruk. Cannondale hevder at deres nye aerosykkel er raskere i alt terreng, «faster everywhere». De mener at den ekstra vekten sammenlignet med standardraceren Supersix raskt veies opp av lavere luftmotstand på Systemsix. 

I den andre enden av skalaen for landeveissykler finner vi de grove blandeveissyklene. Dette er sykler tiltenkt brukt på grusveier og dårlige asfaltveier, på lange ekspedisjoner med bikepacking-oppsett og på kortere turer på variert underlag. For mange vil denne kategorien sykkel kunne fungere som en alt-mulig-sykkel.

I denne testen representeres den grove blandeveissykkelen av Hard Rocx sin karbonmodell med 650B-hjul, Gravel Grinder 3. Denne sykkelen har brede såkalte road-pluss-dekk i 47 millimeters bredde av type WTB Byway 47. Disse har helt glatt rullebane i midten og små knaster på sidene for grep i grussvinger.

Sykkelen har i tillegg fester for både skjermer og bagasje. For å utligne noe av forskjellene i vekt mellom de to syklene fikk vi Hard Rocx til å oppgradere Gravel Grinder-sykkelen med karbonhjul fra Zipp samt lett stem fra samme merke og karbonstyre fra Easton. Også setet ble oppgradert til et med karbonskinner for å senke vekten ned mot nivået til Systemsix-sykkelen. Vi slanket Hard Rocx-sykkelen ca 1 kilo totalt i forhold til butikkmodellen.

Prisen på de to syklene blir også da ørlite grann likere enn den i utgangspunktet var. Forskjellen i pris er fortsatt ganske stor. 

Cannondale Systemsix Hi-Mod Ultegra Di2 koster 77 000 kroner inkludert wattmåler.  

Hard Rock Gravel Grinder 3 koster i utgangspunktet 28 990 kroner, mens vår oppgraderte modell vil få en pris på om lag 54 000 kroner, uten wattmåler montert. For testens skyld utstyrte vi Hard Rocx-sykkelen med en Stages karbon-arm med wattmåling i venstre arm. Cannondale Systemsix Hi-Mod Ultegra Di2 kommer ferdig utstyrt med wattkrank fra Power2max. 

I tillegg til å teste Systemsix mot Hard Rocx-sykkelen i grovt blandeveisoppsett, testet vi også med landeveishjul og dekk på Hard Rocx-sykkelen. Vi utstyrte da Hard Rocx-sykkelen med Zipp 303-hjul i 700c størrelse skodd med nye Continental GP5000-dekk i 28 millimeters bredde. De store 47 millimeters-dekkene i standardoppsettet på Hard Rocx-sykkelen var satt opp slangeløst, Continental GP5000-dekkene var montert opp med vanlige butyl-slanger. 

Under testingen syklet vi med 6 bar/80 psi dekktrykk i Aeroraceren, 4 bar/50 psi i 47-millimeters dekkene og 6 bar/80 psi i de 28 mm brede dekkene på blandeveissykkelen. 

Ved å montere stemet på Hard Rocx-sykkelen helt nede på rammen oppnådde vi så godt som lik styrehøyde på denne sykkelen som på Cannondale Systemsix-sykkelen. Andre objektive forskjeller er at Hard Rocx-sykkelen var satt opp med 175 mm krankarmer, mens Cannondale-sykkelen har 172,5 mm. Styret på Hard Rocx-sykkelen var også med utsving i bukken, men samme bredde som styret på Cannondale-sykkelen ved hendlene. 

Avstanden mellom sete og styre var identisk på begge syklene. 

På hjulsettet med de 47 mm brede dekkene stod det montert en SRAM 10-42 kassett, mens hjulsettet med 28 mm dekk var satt opp med en standard landeveiskassett med 11-28 tenners spredning. 

For å avdekke ulikheter ved de to forskjellige wattmålerne testet vi de begge opp mot en Tacx Neo smartrulle. I forhold til Tacx-rulla oppga begge målerne 20-25 watt mer ved effekt rundt 300 watt. Til tross for at Stages-måleren på Hard Rocx-sykkelen kun måler kraften fra venstre bein avvek de to målerne tilnærmet like mye fra Tacx-måleren. Øyvind, den ene av testerne sykler daglig med tosidig watt-krank fra Rotor på sin egen landeveissykkel og har vanligvis 50/50 fordeling på kraft fra hvert bein på intervalldrag.

Slik utførte vi testen

To syklister, Magnus Drivenes og Øyvind Aas var testsyklister i testen. 

Vi fant oss en 4 kilometer lang strekning uten kryssende veier og andre uforutsette hindringer. Vi syklet fra Tyrigrava kro på gamle Mossevei og nordover til avkjøringen til Ingierstrand rett sør for Hvervenbukta i Oslo. Vi syklet alle dragene i omtrent terskelfart, noe som for begge syklistene tilsa ca 300-310 watt. Vi syklet ett drag på fire kilometer nordover ett drag på fire kilometer sørover på hvert oppsett. Vi syklet alene på hvert av firekilometersdragene. 

Først syklet Øyvind på 47mm dekk på Hard Rocx-sykkelen. Da syklet Magnus parallelt på Cannondale-sykkelen. Deretter justerte vi sittestillingene på syklene og byttet slik at Magnus syklet med Hard Rocx-sykkelen og 47 mm dekk, mens Øyvind syklet Cannondale-sykkelen. Så syklet Øyvind på Hard Rocx-sykkelen med 700c-hjul og 28mm dekk, mens Magnus syklet Cannondale-sykkelen.

Til slutt syklet Magnus på Hard Rocx-sykkelen med 700c og 28mm, mens Øyvind syklet en siste runde på Cannondale-sykkelen. Etter en litt lengre pause sjekket vi hvordan det var å ligge på hjul på blandeveissykkelen med en aeroracer i front. Her syklet Magnus i front på Cannondale-sykkelen på alle dragene. Vi syklet to kilometer nordover og to kilometer sørover. Først med 700c/28 mm dekk på Hard Rocx-sykkelen, deretter med 650B-hjul med 47mm dekk.

I på-hjul-testen ga Magnus skikkelig gass, mens Øyvind skulle prøve så godt han kunne å holde følge. Magnus er ambisiøs syklist på elitenivå. Øyvind er en mastersyklist på middels høyt nivå. 

• Dragene på to kilometer ble i utgangspunktet kjørt på ca 380 watt i snitt av Magnus i front. 

• Magnus er 178 cm høy og veier 68 kilo, mens Øyvind er 184 cm høy og veier inn på 75 kilo. 

• Alle dragene ble kjørt med hendene i bukken på styret hele veien, og med flying start. 

• Vi hadde på oss akkurat samme antrekk på alle testdragene.

Hva kan vi lese av resultatene?

En slik halvvitenskapelig test som dette vil alltid ha feilkilder og variabler vi ikke kan kontrollere. Skulle vi skrevet en forskningsrapport om dette temaet ville vi trengt vesentlig flere testdrag for å kunne luke ut tilfeldigheter og forskjeller i vind og veivalg. 

I vår test er det mulig å tolke noe ut av forskjellene og likhetene på dragene som har foregått parvis, og dermed under like forhold. Hvis vi ser på det første dragparet der vi veksler mellom aeroraceren og det grove blandeveisoppsettet er trenden ganske klar. På tre av fire drag er sykkelen med de brede dekkene tydelig tregeren enn aerosykkelen. 

Øyvinds tider både på nordgående og sørgående drag gir her aerosykkelen 20 sekunders forsprang med tilnærmet lik snittwatt. Magnus’ drag viser samme trend nordover, mens han sørover sykler raskere med de brede dekkene enn på aerosykkelen. Det er naturlig å se på dette som et unntak kanskje forårsaket av et heldig vindkast en ekstra innersving eller tilsvarende. 

Tjue sekunder på 6-7 minutters sykling er kanskje ikke så mye, men hvis vi antar at denne utviklingen er lineær utover i lengre ritt vil det utgjøre i overkant av 3 minutter for hver time syklet, eller nærmere 7 minutter i et ritt som Enebakk Rundt. Selvfølgelig vil ikke utslaget bli helt det samme inne i et felt som i vår solotest, samtidig viser på-hjul-testen at utslaget blir større desto fortere det sykles. 

Når vi byttet hjulene på blandeveissykkelen ble tallene enda mindre tydelig i en retning. Nordover, i det som på denne tiden av testen hadde blitt i medvind syklet Øyvind sitt raskeste drag for dagen på blandeveissykkelen med 28 millimeter-dekkene. Ti sekunder fortere enn det samme draget på aerosykkelen bare ti minutter tidligere.

Magnus på sin side satte sin raskeste tid på aerosykkelen på draget som foregikk parallelt. På returen, i den svake motvinden kom aerosykkelen bedre til sin rett. Her syklet begge testerne 16 sekunder fortere på aerosykkelen enn på blandeveissykkelen med landeveishjul og –dekk. Det er lett å se for seg at aeroraceren kommer enda mer til sin rett i motvind, eller vesentlig høyere fart.

På den siste delen av testen der vi sjekket hvor mye man må jobbe for å holde hjulet til en syklist foran, henholdsvis med landeveisoppsett og brede dekk var resultatene klare. Med 28 millimeters dekk var det lett å ligge bak en med aerosykkel.

Vi kunne her ligge på hjul med 60 watt lavere effekt enn han i front. Med de breie dekkene opplevde vi at han på hjul måtte holde omtrent lik watt som aerosyklisten i front for å henge med. Dette er viktig hvis du ønsker å bidra på et lag i et lagtemporitt, eller bare henge med en fort kjørende klubb-gruppe på langtur. 

Unner du deg et dedikert landeveishjulsett til denne blandeveissykkelen i tillegg til standardhjulene med brede dekk, vil du i praksis kunne bruke den som en vanlig landeveissykkel. Tar du med deg den grove blandeveissykkelen på fellestrening med de brede dekkene som står på vil du samtidig slite.

Har du en grov blandeveissykkel som eneste sykkel vil du i følge vår test fint kunne delta på roligere langturer sammen med andre landeveissyklister uten at du trenger å bruke veldig mye mer krefter. Investerer du i et ekstra landeveishjulsett i tillegg viser vår test at du  kan sykle like fort som om du hadde hatt en rendyrket landeveissykkel. 

Bransjens overbevisende målinger i vindtunnel og i kontrollerte drag på velodrom viser seg ikke å holde helt stikk ute på veien. Når vi vurderer summen av alt som skal skjære gjennom lufta, både sykkel og syklist, så utgjør selve sykkelrammen ganske lite. En grusgående blandeveissykkel kan komme ganske så nærme en rendyrket aeroracer i fart med et godt hjulsett og god sittestilling. Så ja, blandeveissykkelen holder.