En av våre mest leste saker noensinne sto i den aller første utgaven av Landevei, som ble utgitt i 2010. Den handlet om de tre utstyrsgruppene, hvordan de fungerte og hvilken identitet de hadde. I løpet av ni år har vi fått flere og elektriske gir, i tillegg til flere produsenter. Du finner en 13-delt gruppe fra spanske Rotor, og vi venter fortsatt i spenning på girgruppen til FSA, ut over bildene vi har fått fra det spanske prokontilaget Burgos BH. Akkurat nå skal vi glemme de mindre gruppene, vi skal ikke ta for oss den nye grusgruppen til Shimano, vi skal også i år snakke om de tre store, Campagnolo, Shimano og SRAM. For det er i den rekkefølgen de skal omtales, ikke sant? 

La oss sette historien litt på spissen før vi går i gang. Det var italienske Campagnolo som var først ute med å produsere gir, patentert av navnefar Tullio Campagnolo. Shimano var nummer to, sjeleløse Shimano vil mange mene. Mens Campagnolo holder seg til gir fremstilt av lidenskapelige elskere som drikker rødvin til lunsj, produserer Shimano både fiskesneller og robåtpedaler og sko. Ja, det med robåt er helt sant. Amerikanerne fra SRAM kom sent på banen, så sent som i 2006 lanserte de sine første landeveisgrupper, selv om de faktisk laget grupper tidlig på 90-tallet. Uten å være bundet av europeisk kultur og tradisjon tenkte de nytt og annerledes, noe som har kjennetegnet utviklingen siden. Vulgære amerikanere, hva kan vel de om landeveissykling? Golf og baseball er stort i USA. Idretter som kan vinnes av tjukke menn. Det sier sitt. Men nytenkning, det kan de borti der. De må. It’s a dog-eat-dog world.