En av våre mest leste saker noensinne sto i den aller første utgaven av Landevei, som ble utgitt i 2010. Den handlet om de tre utstyrsgruppene, hvordan de fungerte og hvilken identitet de hadde. I løpet av ni år har vi fått flere og elektriske gir, i tillegg til flere produsenter. Du finner en 13-delt gruppe fra spanske Rotor, og vi venter fortsatt i spenning på girgruppen til FSA, ut over bildene vi har fått fra det spanske prokontilaget Burgos BH. Akkurat nå skal vi glemme de mindre gruppene, vi skal ikke ta for oss den nye grusgruppen til Shimano, vi skal også i år snakke om de tre store, Campagnolo, Shimano og SRAM. For det er i den rekkefølgen de skal omtales, ikke sant?
La oss sette historien litt på spissen før vi går i gang. Det var italienske Campagnolo som var først ute med å produsere gir, patentert av navnefar Tullio Campagnolo. Shimano var nummer to, sjeleløse Shimano vil mange mene. Mens Campagnolo holder seg til gir fremstilt av lidenskapelige elskere som drikker rødvin til lunsj, produserer Shimano både fiskesneller og robåtpedaler og sko. Ja, det med robåt er helt sant. Amerikanerne fra SRAM kom sent på banen, så sent som i 2006 lanserte de sine første landeveisgrupper, selv om de faktisk laget grupper tidlig på 90-tallet. Uten å være bundet av europeisk kultur og tradisjon tenkte de nytt og annerledes, noe som har kjennetegnet utviklingen siden. Vulgære amerikanere, hva kan vel de om landeveissykling? Golf og baseball er stort i USA. Idretter som kan vinnes av tjukke menn. Det sier sitt. Men nytenkning, det kan de borti der. De må. It’s a dog-eat-dog world.
Før vi toner ned retorikken, skal vi ta en kort titt på hvordan racersykler selges i dag kontra for 50 år siden. I forrige årtusen gikk du gjerne inn i en butikk og tittet på et rammesett i stål. Kunnskapen om rammene var det butikken som hadde, ikke internett. Dere diskuterte utstyr, og mest av alt dreide det seg kanskje om hva slags kassett du skulle ha. En til klatring eller en til flater? Tungt å trå ble det uansett.
Du kjøpte kort forklart ikke komplett sykkel slik du gjør i dag. Du kjøpte alt løst, og fikk det bygget til deg. Om du handlet racersykkel på denne måten kjøpte du nærmest utelukkende utstyrsgruppe fra Campagnolo, for det var det som gjaldt. Om du i denne tidsperioden kjøpte komplett sykkel, var det gjerne Shimano-utstyr på sykkelen. For der var Shimano bedre, de var flinkere til å få utstyret sitt på komplette sykler. Men tidene endret seg, og over 2000-tallet kjøpte vi nærmest utelukkende komplette sykler. Campagnolo var fortsatt ansett som «best og det eneste riktige», men når stadig færre sykler du fant i butikken var utstyrt med Campagnolo, ble konsensus endret. For Shimano funket og funket, og selv om det kanskje ikke var best blant kjennere, endret markedsoppfatningen seg. Shimano ble etterhvert en gigant, og Campagnolo ble en mindre og mindre nisjeprodusent.
I 2004 kunne de av oss som var sykt gode til å søke på internett finne bilder av landeveissykler med SRAM-utstyr. Husk at verken Facebook eller YouTube fantes i 2004, ei heller gode søkemotorer og smarttelefoner med automatisk bildeopplasting. I 2006 ble SRAMs første gruppe lansert, og året etter kom SRAM RED. Den første landeveisgruppen med en vekt på under 2000 gram.
SRAM var det nye og SRAM var det letteste, og selv om framgiret harket og storeskiva var så myk at den regelrett motarbeidet den harkende fremskifteren, fikk de sin fanskare. Og da SRAM RED kom var bremsene klasseledende, frontskifteren bedre, og snart skulle en seier i en Grand Tour komme. Stadig flere sykler ble utstyrt med SRAM rett fra fabrikkene i Østen. Samtidig ble færre og færre sykler utstyrt med Campagnolo. Shimano på sin side har tilnærmet lik holdt stand.
Markedsandelen er i dag snudd. Shimano er størst, deretter kommer SRAM, og Campagnolo har jobbet seg opp fra et dypt økonomisk uføre. Alle tre gruppene har sine fanskarer, alle tre gruppene girer og bremser eksemplarisk, og alle toppgruppene koster en månedslønn og enda litt til. Fortsatt er det slik at de som har lang fartstid i sporten og er opptatt av kultur og estetikk sverger til Campagnolo, mens de som går for det enkle og funksjonelle velger Shimano. SRAM er for de som vil ha det siste, og ikke er redd for å prøve noe nytt.
Etter tusenvis av timer på testsykler fra hele verden, har vi dannet oss dette bildet av de ulike gruppene. Alle gruppene fungerer eksemplarisk, men har sine ulike fordeler og ulemper, store nok til at noen vil ha det ene eller det andre.
Shimano Dura Ace Di2 disc
Det enkle er ofte det beste? Shimano har rykte på seg for å være den absolutt mest driftssikre gruppen, så også den kjedeligste. Men er det slik? Den kanskje viktigste årsaken til Shimanos posisjon på driftsikkerhet er at Shimanodeler finner du overalt. Selv om de kanskje ikke har færre feil enn de andre gruppene, er nedetiden av denne årsak ofte kortere. Vi har syklet verden over, og flere ganger opplevd at sykler med SRAM og Campagnolo blir stående ved feil, simpelthen fordi butikker i Spania eller Frankrike kun har Shimano. Til og med i Italia har vi opplevd dårlig deletilgang på Campagnolo. Shimanos toppgruppe scorer jevnt høyt på samtlige oppgaver den skal utføre. Den er et gullebarn, men vi kan være enige at den er et litt kjedelig gullebarn. Vi har aldri fått gåsehud av å høre ordet Shimano, men vi har heller aldri blitt sinte eller frustrerte. Det enkle er ofte det beste. Fordi Shimano.
shimano
Følelse: Shimano girer så søm- og lydløst som er mulig, det er nesten så det blir for mye av det gode. Det er smidig og behagelig, det oppleves som et teknologisk underverk å skifte fra lille-til storeskiva. Liker du å lukke døra på dyre biler? Der har du Shimano.
Pluss: Enkel deletilgang over hele verden, fremstår som den mest driftsikre gruppen, kun ett batteri med lang driftstid, nette hendler, klart lettest.
Minus: 11-delt, Shimano kommer sjelden med nyheter først, girknappene er så små at mange sliter med å gire i kaldt vær eller med tykke hansker, liten feedback fra sykkelen når du girer, sykkelen må ha tilgang på en stikkontakt for lading.
Nettpris: (Komplett gruppe med skivebremser) 25125 kroner, pluss frakt/ fortolling
All den tid Shimano bare funker, har SRAM samtidig hatt produkter som har tatt utviklingen ett skritt lenger. Vi har hatt mange timer på sykkelen der vi har tenkt at «SRAM, det må jo bare være bedre?». SRAM var først ute med 12-delt giring der det minste tannhjulet har ti tenner. De var først ute med skivebremser. De var først ute med en komplett gruppe under 2000 gram. De var først ute med enkeltdrev til sykkelkross. De var først ute med en trådløs gruppe, så gjennompatentert at de vil ha det helt til patentet går ut. De var først ute med grupper som går på tvers av landevei, sykkelkross, grus og terreng. De var først ute med en app som koordinerte alt dette. De kommer til å være først ute med en rekke andre ting i fremtiden.
Å være først i utviklingen slår ikke alltid heldig ut. Da SRAM var først ute med skivebremser måtte de plutselig trekke alle bremsene tilbake, for det var en viss fare for at de sluttet å fungere. Deres første frontskiftere og store krankdrev var så lette at de ble for myke. Disse problemene har vært med på å gi merket et rykte som dristige, og selv om vi ikke har opplevd utfordringer med merket de siste fem årene, henger det fortsatt i hos enkelte.
sram
Følelse: SRAM kjennes ut som en blodtrimma racerbil på veien. Alt av unødvendig vekt er strippet, det er stor feedback fra giret som smeller på plass, det kan kjennes grovt og ustrigla, men du verden for en rittfølelse. Racing, and then some.
Pluss: Trådløs giring er enkelt å sette opp, gir et ryddig utseende på sykkelen, 12-delt giring med 10 tenner på minste tannhjulet bak, krankløsningen er markedets beste i dag,
Minus: Den integrerte wattmåleren må byttes når du skal bytte krankdrev, fire batterier å passe på, girhendlene kan være for store for deg med små hender, uforsvarlig dyrt, veldig treg frontgiring
Nettpris: (Komplett gruppe med skivebremser) 25500 kroner, pluss frakt/fortolling
Det originale girmerket har også med elektronisk beholdt signaturen sin, giring med tommelen. Skal du gire opp er det som hos Shimano, skal du gire ned trykker du med tommelen inni bukken. Same but different. Uslåelig for kjennere. På mange måter er Campagnolo litt som Shimano, det bare funker. Den største forskjellen er at Campagnolos grupper rent mekanisk er enklere, slik at om noe går galt er de uhyre lette å fikse. Funksjonen er så upåklagelig at Campagnolo fortsatt lener seg på at de er den originale gruppen, den som faktisk er født midt i sportens vakreste æra, da ekte mannfolk virkelig led for lønna. Er det bedre? Mnjæ. Så hva mener vi egentlig? Vi mener akkurat det. Campagnolo er den eneste gruppen som snakker til den indre krets uten å si et ord. Akkurat det sier mer enn tusen ord.
Campagnolo
Følelse: Campagnolo er den mest kontante av girgruppene. Det er ikke tvil om at du har trykket på en av girknappene, og i hvert fall ingen tvil om at kjedet har byttet drev. Tilbakemeldingene snakker til deg på et tydelig språk de andre gruppene bare kan drømme om.
Pluss: Å gire ned på kassetten er mye morsommere med Campagnolo enn de andre merkene, enkel mekanikk, ekstremt høy kvalitet på kulelagre og bevegelige deler, vi mener ergonomien på Campagnolos hendler er klart best
Minus: Nesten ikke distribusjon i Norge, få sykler er utstyrt med Campagnolo, tommelgiring er ikke for alle.
Nettpris: (Komplett gruppe med skivebremser) 45380 kroner, pluss frakt/fortolling
Vekt: 2650 gram
Dette mener leserne
Vi spurte om hvordan dere oppfatter de tre store innen girgrupper.
1: Om du kunne få en ny gruppe i dag, helt gratis, hvilken gruppe ville du valgt?
Campagnolo Record EPS 12: 33%
SRAM red eTap AXS 12: 36%
Shimano Dura Ace Di2: 31%
2: Hvilken utstyrsgruppe mener du er den beste, uavhengig av pris?
Campagnolo Record EPS 12: 25%
SRAM red eTap AXS 12: 43%
Shimano Dura Ace Di2: 32%
3: Hvilken gruppe er den mest estetiske?
Campagnolo Record EPS 12: 57%
SRAM red eTap AXS 12: 19%
Shimano Dura Ace Di2: 24%
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
Alle abonnement gir full tilgang til hele vårt digitale univers. Det inkluderer Landevei,
Terrengsykkel, UTE, Klatring, Fri Flyt og Jeger sine nettsider og e-magasin.
12 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
8 utgaver av Fri Flyt Magasin
99,-
per måned
3 måneder
Digital tilgang til 6 nettsider
2 utgaver av Fri Flyt Magasin
119,-
per måned
1 måned
Digital tilgang til 6 nettsider
Papirutgaver av Fri Flyt
139,-
per måned
Abonnementet fornyes automatisk etter bindingstiden. Si opp når du vil, men senest før perioden utløper.
Landevei.no er best på sykler, sykkelkultur og sykkelopplevelser. Landevei.no er et univers fylt av lidenskap og lidelse for serpentinsvinger, brostein, sidevind og god kaffe. Er du syklist, vil du forstå.
