Noe av det som gjør meg aller mest forbanna, er når bransjen sier «åhh, kanskje du ikke har forstått produktet helt?». Jeg har fått høre det mange ganger. Om alt fra computere og bjeller til bukser og sykler.
Vel, om det er slik at erfarne syklister med hundrevis av timer med egenmekking verken får produktet til å fungere, ei heller opplever en bruk av høyere verdi, da er det produktet ganske dårlig. Om computeren ikke kan vise snittwatt per drag, er det produsenten som ikke har forstått brukeren – ikke omvendt. Om noen lager sko «meant to last a lifetime», og det ser ut som du har pløyd en åker med dem etter kort tid og vanlig bruk, det er ikke brukerfeil. Om du som produsent nå greier å få forbrukeren til å tro at det er hens egen feil, da er du virkelig på jordet. Klarer ikke kundegruppen din å betjene produktet, er det ikke godt nok. Punktum.
Slangeløse dekk er et slikt eksempel. Jeg har virkelig kjent på gleden av gode slangeløse dekk. De oppleves å trille bedre, og med litt lavere dekktrykk takler de all slags underlag godt. Små punkteringer tettes av seg selv, og i tillegg har jeg det nyeste. Men så er det det at om jeg får en større punktering som ikke guffa tetter av seg selv, må jeg putte i en slange, og blir i tillegg skikkelig grisete. Denne jobben er tilnærmet lik umulig uten kraftig verktøy. Jeg må kjøpe nytt dekk når jeg kommer hjem, og bruke lang tid på å sette det opp. Det finnes enkelte felg-og dekkombinasjoner som er bedre enn andre, men fordelene i bruk utlignes lett av ulempene ved uhell – selv om uhellene er sjeldne. Hadde dette fungert så bra som det skulle, hadde alle brukt det. Utviklingen har ikke kommet lenger enn der tubulardekk stoppet, og det er en grunn til at forbrukere gikk fra tubular til clincher. Det var praktisk overlegent. Og hadde slangeløse dekk fungert så bra som det skulle, hadde ikke Kristoff bomma så stygt i Roubaix. Bransjen mener det skal fungere også for proffer i verdens mest brutale endagsritt, men når verken syklisten eller mekanikerne greide sette det opp riktig, er det kanskje ikke et fullgodt produkt ennå? Jeg liker slangeløse dekk i bruk, men jeg skjønner at det er for de færreste, foreløpig. Ja, de er bedre i bruk, men de er ikke ferdige ennå.
Les også: Jotunheimen rundt
Sist jeg snakket med noen i bransjen om dekktypen, ble jeg spurt om «har du greid å kommunisere hvorfor det er bedre til leserne dine?». Jeg svarte som sant var, at jeg kan fortelle om fordelene, men jeg forteller like mye om ulempene. Deretter får leseren avgjøre selv hva hen synes. Og jeg la til at det ikke er mitt ansvar å selge produktene deres, da vil jeg samtidig gjøre vårt eget produkt dårligere.
Vi har flere slike produkter. De hydrauliske felgbremsene kostet Mark Cavendish en etappeseier i Tour de France. Saken ble ikke veldig kjent, men produktet slo aldri an. FSAs girgruppe, ennå ikke lansert, feilet i Milano-Sanremo og kostet samme mann en god plassering. Aqua Blue skulle være den nye vinen, laget som vant med endelt krank og sykler fra 3T. Rytterne hevdet at laget ble nedlagt på grunn av nettopp den sykkelen. Cannondales nye aerosykkel brukes knapt av lagets egne ryttere, lik den første utgaven av Specialized Venge ble lite brukt av proffene da den kom. Det finnes utallige eksempler, om toppsykler proffene ikke vil ha, eller sko, seter og styrer som kamufleres under annen merkevare.
Det totale sykkelmarkedet i dag består av et stort antall sykler, slik at du lett kan finne en sykkel med akkurat den kjørestilen du liker, i et design du liker, og til en pris du kan leve med. Og det liker jeg.
Men kom ikke her og fortell meg om brukerfeil, eller at jeg ikke har forstått et produkt. Om en sykkel eller utstyr ikke gir meg en bedre opplevelse, skriver jeg nettopp det. Bare en eim av brukerfeil.
Og nu, nerde. Så sykle. Hver dag i tre uker.
Vi sees på veien!
Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel
