Morten Forus har syklet over 6 000 kilometer i velodromen på Sola

– Det vet jeg ikke, da må jeg inn på Strava hver tur og se.

Altså: Morten Forus sykler langt. 6000 kilometer i velodromen er hinsides mye.

Ikke bare det, kilometertallene fra velodromen på Sola er faktisk feil, for når du teller runder på Sola er runden målt helt nederst i banen. Sykler du lengre opp i banen, som du gjør hele tiden, sykler du lengre. Men ingen GPS kan måle så nøyaktig, ikke er det mulig eller lov for den saks skyld å bruke GPS i velodromen heller.

Om vi skal oppsummere siste setninger: Morten Forus har undermålt antall kilometer noe veldig hva gjelder velodromen.

– Men betyr dette at det er morsommere å sykle rundt og rundt, enn å sykle ute?

– Ingenting er kjekkere en ute, men velodrom er konge når det er dårlig vær. Du sykler aldri rolig rundt alene når du er inne, det er alltid noen som kjører intervaller, også blir du med. Det er en helt annen type trening. I år har jeg også kombinert med styrketrening i kjelleren på velodromen, og avsluttet med sykling på banen. Vi er heldige som har velodromen.

– Hva er det som driver deg i jakten på kilometer? Er du trening og prestasjoner, kilometer eller sykkelglede?

– Jeg sluttet å sykle ritt i 2017, jeg synes det var kjedelig å ha treningsprogram. Da var det alltid noen som sa at i dag skal du gjøre sånn eller sånn. Fra 2017 har jeg bare sulla rundt ute med kompiser, noen ganger alene, og så har det bare blitt mer og mer. Det er bare fordi det er så gøy å sykle! Jeg har ikke noe mål eller mening om å bli god, og da har det bare blitt alt fra 22 000 til 25 000 kilometer i året.

– Hvordan ligger du an så langt i 2022?

– Jeg vet ikke. Men jeg ligger nok foran.

Morten Forus har etterhvert rukket å bli 51 år. Til daglig jobber han i Racingdepot, importør av flere av de største merkevarene på sykkel i Norge. Det blir med andre ord mer enn bare jobb og hobby i ett.

I tillegg har han en sønn, Kristoffer, som sykler aktivt for Sandnes, der han gjerne tar på seg mekanikeroppdrag og andre tjenester som trengs i et lag. Eller så slenger han seg med når de skal sykle rolig. Eller kanskje han blir med på turrittutgaven når Kristoffer sykler, så blir det noen kilometer allikevel.

– Har du kanskje en favorittrunde for å sanke kilometer? Eller sykler dere bare etter vær og vind på de mange småveiene i området?

– Det er veldig på impuls. Jeg er med i en gjeng som møter opp hver lørdag klokken 08.00, uansett vær og vind. Da er det en som har laget en plan på forhånd. Det er mye grus på vinteren, og så er det landevei på sommeren. Det har gjerne vært en greie at vi har syklet  ned til Vigrestad på Jæren, for noen har forelsket seg i et bakeri der de kjøper skoleboller.  

– Du blir aldri litt for hekta på kilometer da?

– Kanskje litt tidligere, men nå er det bare sykkelglede. Det kunne skje at jeg hadde syklet i fem timer, og så så jeg på garminen at jeg manglet noen kilometer fra å ha syklet 150 kilometer, eller 150 høydemeter fra å ha nådd si 2 500 høydemeter. Da kunne jeg fint legge på litt til. Men nå som jeg har et avslappet forhold til det, blir bare alt gøy.    

– At du er seig er det ingen tvil om, men hender det du prøver å prestere litt likevel?

– Det eneste rittet jeg kommer nok til å sykle sånn at jeg ikke er helt tom uken før, er CX-klassen i Nordsjørittet cx-klassen. Det er langt og hardt.

– Og der kan du hevde deg?

– Å hevde seg er å strekke strikken, men topp ti er mulig. Det er jo noen som er sterke og stikker fra, og så blir vi en god gjeng som kjører bak. Toppt ti er mulig. Men jeg er mer med for å ha det gøy.