Hvor mye trener en sykkelproff?

Men det er mange timer med hardt arbeid og tøffe tak.

Kristoff trente mest

Den som tilbragte mest tid på sykkelen av de norske proffene vi har snakket med, er Alexander Kristoff.

34-åringen er kjent for å trene mye, og selv om det regner, er fire grader og blåser friskt fra vestlandskysten, skal han ha sine seks timer på sykkelsetet.

Inn mot klassikerne legger han også inn tøffe turer på syv timer, for å være klar for brutaliteten som venter i Flandern rundt og Paris-Roubaix.

Den mentaliten og det treningsarbeidet er også årsaken til at han er tidenes eneste monumentvinner fra Norge.

I 2021 la han ned 1 090 treningstimer på sykkelen, noe som ga han totalt 31 887 kilometer på sykkelsetet.

Med tanke på seire hadde han et av sine magreste år, med bare to seire, men han var likevel den best plasserte norske rytteren på rankingen.

Den som syklet nest mest, var en annen rogalending, den ferske WorldTour-proffen Markus Hoelgaard.

Den tidligere Uno-X-rytteren hadde en fantastisk sesong, som gjorde at han ble kåret til årets beste mannlige norske syklist i Landevei sin kåring.

For Trek-Segafredo-rytteren ble det til slutt 1 017 timer og 29 840 kilometer i treningsbanken.

Flest høydemeter

Tobias Foss leverte en historisk niendeplass sammenlagt i Giro d'Italia, og skal på ny være kaptein i den italienske Grand Touren i 2022.

I Giroen fulgte han tidvis Giro-vinneren Egan Bernal, og bak de prestasjonene ligger selvsagt mange treningstimer, totalt 980. Unikt for Foss, er at han hadde mange timer i motbakke.

Foss er den med desidert flest høydemeter klatret i 2021, med hele 443 000, over 100 000 mer enn Alexander Kristoff.

Det viser en klar forskjell i treningsarbeidet en klassikerrytter og en sammenlagtrytter gjør.

For mens Kristoff gjør mye av treningsarbeidet sitt hjemme i Stavanger, eller et par uker på samling i sydligere strøk, hadde Foss to lengre høydeopphold på Tenerife i fjor, hvor han tilbakela mange høydemeter.

Tungt år

Av damerytterne er det Stine Borgli som trente mest i 2021. 930 timer er meget solid, selv om sandnesgauken hadde en noe skuffende sesong.

Hjerteforstyrrelser satte henne ut av spill en periode i juni, og hun var aldri helt på toppnivået sitt igjen resten av sesongen.

Katrine Aalerud hadde en glitrende første halvdel av sesongen, hvor hun blant annet ble nummer fem sammenlagt i Women's WorldTour-rittet Vuelta a Burgos.

I juni ble hun norgesmester på tempo, men møtte veggen etter OL i juli. Dermed ble det en svært amputert høst, hvor hun hadde en lengre periode av sykkelen og avsluttet sesongen tidligere enn planlagt og med få ritt.

Totalt endte hun på 832 timer.

Amund Grøndahl Jansen på sin side hadde et ordentlig annus horribilis, noe som vises godt på treningsdataene.

Sykdom i etterkant av Paris-Nice ødela klassikerne, men han kom seg til hektene igjen og ble tatt ut i BikeExchanges Tour de France-tropp.

Men allerede på den første etappen gikk han i bakken og fikk problemer med ryggen. Han led seg med i to uker, før han måtte stå av.

Etter hvert viste det seg at han hadde en prolaps i ryggen, og resten av sesongen ble mer eller mindre ødelagt.

Med 812 timer totalt i 2021, er det en nedgang på 300 timer fra året før, hvor han hadde cirka 1 100.

Hvem trener mest internasjonalt?

Blant de utenlandske proffene er det enkelte ryttere som skiller seg klart ut i mengden, av de som deler dataene sine offentlig.

Twitter-brukeren @velofacts samler inn data fra Strava og lager statistikker.

Hvert år lager han oversikter over hvem som sykler mest og lengst, og deler de på nettsamfunnet.

Blant herrene var det Richie Porte (Ineos Grenadiers) som syklet lengst. Han hadde totalt 37 643 kilometer på sykkelen. Det er nesten en hel runde rundt jorden.

Totalt landet han på over 1 200 timer. Australieren er i likhet med Kristoff glad i å trene mye og langt. Porte hadde relativt sett ikke mange rittdager, faktisk færre enn Kristoff, 57 mot 61. Men likevel hadde han rundt 6 000 kilometer mer enn Kristoff på sykkelsetet.

En som også hadde mange timer i sadelen var Lachlan Morton. Han hadde bare 19 rittdager, men gjorde til gjengjeld en del gravelritt og ultraritt, og ikke minst «The Alt Tour».

Det var et selvforsynt Tour de France, hvor han startet samtidig og alene syklet den samme ruten som Tour de France-feltet gjorde. Men Morton syklet i tillegg ruten mellom etappene, som feltet fraktes i biler og busser.

Morton hadde som mål å nå Paris før feltet og det klarte han med god margin. Over 18 dager tilbakela han utrolige 5510 kilometer, og nådde hovedstaden fem dager før feltet.

Morton er kanskje den mest ekstreme proffrytteren, og det vises på timeantallet, som ble 1 401 timer.

Australieren sykler som nevnt en del gravel, samt terreng, på de mange flotte stiene og fjellene i Colorado, hvor han bor. Dermed ble det bare 29 767 kilometer, men til gjengjeld ble det vanvittige 498 000 høydemeter.

Blant kvinnene er det en annen ekstrem rytter, Annemiek van Vleuten, som troner øverst.

Den nederlandske veteranen dro med seg lagvenninne Katrine Aalerud på noen av sine ekstreme økter på Tenerife i februar, før han siden gikk til topps i blant annet Flandern rundt og OL senere i sesongen.

Totalt syklet hun 1 120 timer i 2021, fordelt på 30 352 kilometer, og også hun med et svimlende antall høydemeter, 479 198.

I antall timer er hun nummer tre - uansett kjønn.