– Jasså? Du blir med på galskapen?

Oppmøtetidpunktet til Oslo Dawn Patrol er nådeløst. Er du på plass 05.41. Ja, da har allerede det lange sykkeltoget fart avsted. Derfor hadde jeg alarmen på 04.30, slumret til 04.45 og var ute av døra 05.00.

Google Maps beregnet 18 minutter til det mindre kjente kunstverket «Dildonissen» – i den mer kjente rundkjøringen ved Gamlebyen.

Kun en annen hadde møtt opp 20 minutter før oppmøtetidspunktet.

Det var tydelig at vi begge var litt i overkant tidlig ute. Men heller det enn å henge bakpå fra start. Det er aldri noen god ide.

– Gikk det fint å stå opp i dag? spør den hyggelige kvinnen som også møtte opp i alt for god tid.

– Ja, sånn cirka. Det var litt hardt, men nå har jeg kommet meg over kneika, svarer jeg.

Kvinnen ler. Hun sier seg veldig enig:

– Man må nesten bare skru av følelsene sine, og glemme hva klokka er.

Simen (24) imponerte i ekstremt ritt i Spania:

Les også

Brutal smell: – Var bare å karre seg til mål

Simen Nordahl Svendsen kjørte forrykende i sin ultraritt-debut, men uflaks ødela noe virkelig stort.

05.20 ved «Dildonissen». Alt virker normalt.

05.30. Noe begynner å skje.

05.35. Det tar helt av. Så mange ivrige syklister – så tidlig på morgenen – er et fenomen kun de færreste har gleden av å oppleve.

Det ble nevnt at det i dag må ha vært rekord i antall som sykler – med unntak fra forrige ukes 5-årsjubileum. Da talte de over 200 landeveissyklister.

I dag ble flere enige om at det må ha vært rundt 180 som møtte opp. Tellingen er ikke offisiell, men basert på gode øyemål.

Det er flere som er med for første gang i dag. Det er tydelig at alle som har møtt opp har god humor på at det de holder på med ikke er 100 prosent A4.

– Er du bitt av basillen du også? hører jeg i det fjerne.

– Jasså? Du blir med på galskapen ja? hører jeg litt nærmere.

Plutselig skjer det noe med alles oppmerksomhet. Han som skal være road captain for pulje 1 har tatt ordet.

– Er vi klare? Bra oppmøte i dag! Det liker vi! Da er det egentlig bare å sykle i vei, men først skal jeg gjenta kjørereglene våre.

Det blir en minipause før reglene ramses opp.

– Følg alle trafikkregler, kjør to og to ved siden av hverandre – ikke flere, hold deg på linje, respekter plassen og ikke noe spytting og snyting! Sånn, det var det! Da kjører vi, pulje 1. Følg på!

Pulje 1 drar av gårde 05.40 presist. Tempoet settes fra start. Du skal være i nokså god form for å klare å ta igjen denne gjengen.

Pulje 2 avventer et par sekunder før de også kjører på.

Ingunn Baastad og Anne-Kathe Reme var dagens road captains for pulje 2.

De satte tempoet i front. Etterfulgt av omtrent 60 syklister – hovedsakelig kvinner.

– Det er gøy å se at så mange kvinner er gira. Det er virkelig noe jeg har håpet på, sier Ingunn Baastad.

Hun har selv vært med nesten helt fra Oslo Dawn Patrol sin begynnelse. Da var de ikke like mange som i dag, og de som var med var hovedsakelig menn.

– Det var mye testosteron for å si det sånn! Jeg og de to andre kvinnene som var med nokså fast, pleide å klynge oss litt sammen. Det var fint å ha noen av samme kjønn å sykle sammen med, sier hun - og legger til:

– Derfor er det så utrolig bra at flere er gira nå – det gjør forhåpentligvis at enda flere kvinner slenger seg med!

Vil du bli bedre kjent med Oslo Dawn Patrol og historien bak? Les denne:

Les også

Dette er Oslo Dawn Patrol

Hver tirsdag, hele året, gjennom tre år, har Oslo Dawn Patrol syklet langtur 05.40 om morgenen. Hvem er denne gjengen, egentlig?

I pulje 2 var det flere jenter enn gutter. Det skjer ikke så ofte – dermed var det ekstra mange smil under alle hjelmene!

Bra tempo i dagens pulje 2. Et slikt tempo det er lett å holde når man sykler i felt – ikke like lett på tur alene.

Road captains Anne-Kathe Reme (venstre) og Ingunn Baastad.

Oslo Dawn Patrol kan virke litt skremmende sett utenfra. En hel gjeng i et gigantomanisk felt – i et ganske så høyt tempo.

Sannheten er at du skal lete lenge for å finne et så bra samhold som det denne gruppa har.

I løpet av sykkelturen blir jeg fortalt at Oslo Dawn Patrol skal ha plass til alle – og inkludere alle som er med.

Kvinnen jeg sykler ved siden av – som har vært med flere morgener – forteller at hun var skikkelig sliten forrige gang hun var med.

– Jeg hadde trent skikkelig hardt dagen før denne morgenøkten. Bena mine var rett og slett ikke kapabel til å sykle i det tempoet som ble satt. Dermed havnet jeg bakerst fra start.

– Likevel var det alltid noen som sykla med meg, og som pusha meg opp og frem – slik at jeg skulle klare å henge meg på de andre.

Hun tar en kort pustepause før hun fortsetter.

– Det sier litt om hva slags miljø vi har. Alle er hyggelige mot alle og alle er positive. I tillegg er det bra samhold mellom både kvinner og menn. Det setter jeg utrolig stor pris på.

Man skulle kanskje trodd at det var flere som var morgengretne klokka 05.40, men det er altså ikke tilfellet. I feltet hjelper alle hverandre. Selve opplegget er uformelt, og terskelen for å få være med er strengt tatt ekstremt lav. Kanskje det er nettopp derfor stemninga er så god?

Selve opplegget er uformelt, og terskelen for å få være med er strengt tatt ekstremt lav. Kanskje det er nettopp derfor stemninga er så god?

Den gode stemninga fortsetter i hvert fall oppover Kongsveien, ved Kolbotn, langs Gjersjøen, ved Svartskog, langs Oslofjorden og helt tilbake til byen. 

Som en del av morgenøkten er det lagt opp til felles frokost og kaffe på Vélochef Clubhouse. De tar imot godt over 150 tørste og sultne syklister.

Vi ankommer Vélochef Clubhouse omtrent 07.09. Her kan man sitte så lenge, eller så kort man skulle ønske. Alle skal ha muligheten til å rekke jobben. En etter en sykler Oslo Dawn Patrols syklister avgårde.

Fullt hus hos Vélochef Clubhouse. Imponerende nok har de kaffe og mat til alle mann alle.