Stein Ørn om hvorfor banesykling er bra for deg

Stein trekker umiddelbart frem tre elementer: Teknikk, taktikk og kondisjon.

– Feltforståelse krever reaksjoner på et intuitivt nivå, du må i ren refleks gjøre det riktige valget. På en bane blir du utsatt for kontinuerlige valg. Skal du gå – skal du ikke gå, skal du gå opp i banen – skal du holde deg nede, og hvor skal du posisjonere deg? Sykler du bane får du et helt annet nivå av bevissthet og presisjon, og du fjerner det som er av spenninger som gjør at du føler deg ukomfortabel i et felt, sier han kort. 

Stein er Alexander Kristoffs stefar og har trent Alexander siden han var liten. Stein er også trener for Alexanders lagkamerat, Sven Erik Bystrøm.

Stein vet godt hva som kreves for å bli en profesjonell sykkelrytter, men hva med syklister som er litt opp i åra? Typisk mastersyklister, hva får de ut av å trene på velodromen?

– Når du sitter i et felt i et turritt vil du ha en helt annen stabilitet, og du vil ha en helt annen evne til å posisjonere deg. Det vil også være mindre sjanse for at du velter, og du kommer til mye flinkere til å velge riktige ryttere å ligge på hjul med og ikke. Forskjellene ved å ha syklet bane og ikke, er dramatisk stor, sier han. 

I mitt hode tenker jeg at litt av alt må være det beste. Jeg liker også trekke eksemplene langt, og jeg må jo spørre. Hva skjer om jeg slutter å sykle ute annet enn når det er ritt, og bare er inne? Hva blir konsekvensen av det?

– Hvis du sykler for mye på bane, får du et litt annet tråkk. Når du kommer inn i svingene får du på grunn av sentrifugalkraften mye lettere for å trå ned, sånn at forholdet mellom tråkk og opptrekk blir annerledes. Kjører du for mye bane kan det ha negative effekter på tråkket ditt, men det skal mye til. 

– Hvor mye? skyter jeg inn.

– Som grunnprinsipp vil jeg si at du aldri kan tape på å kjøre mye bane, sier han bestemt.

Stein Ørn er alltid lun og lur i blikket, og han vet nok at verken jeg eller andre kommer til å sykle så mye bane at vi møter det problemet.