Dette er Oslo Dawn Patrol

Et blinkene lys kommer fra vest, det kommer to fra nord og det subber i et par karbonfelger ned fra Kongsveien. Jeg tipper vi er 20 syklister når en kjent Oslo-syklist og en av elleve Road Captains i Oslo Dawn Patrol, griper ordet. 

– Vi gjør som vanlig. Jeg ser det ikke er noen nye her i dag, så alle vet hva det går ut på. To grupper, en rask og en rolig. Husk, vi følger trafikkreglene, ingen spytter eller snyter seg i rekka. Klokka er faktisk 05.41, så da drar vi, sier Fredrik Normann.  

Klokken 05.42 er vi på vei opp klatringen som heter Kongsveien, stigningen der en kom ned under VM i Oslo i 1993. Klatringen er et av hovedstadens mest kjente stravasegmenter, og du simpelthen må, eller i det minste bør, ha en god tid opp her. 

Morgengeneral: Hans Flensted-Jensen liker å trene om morgenen, og ville gjerne ha følge av flere. Oslo Dawn Patrol i dagens form var ikke en del av planen.

Runden er den samme hver gang. Kongsveien, Kolbotn og Svartskog, før vi skal tilbake til byen. Turen avsluttes alltid med kaffe og frokost på Vélochef Clubhouse i Oslo sentrum.

Du kan godt si at det er en høy terskel å stå opp klokka 05.00 for å sykle en tur, men selve opplegget er uformelt, og terskelen for å få være med er ekstremt lav. Det har hele tiden vært grunntanken til mannen bak konseptet, Hans Flensted-Jensen. 

– Jeg har alltid vært et morgenmenneske, og ofte trent før jobb for å få tiden til å gå opp med familien. Jeg syklet alene om morgenen i fem år, men i august 2018 begynner jeg å sykle sammen med to andre. 22. august det året er første gang jeg døper turen «Oslo Dawn Patrol» på Strava, men da var det en runde i Maridalen, forteller Hans.

Til tørk: Syklene får seg en velfortjent pause i Hausmanns gate, mens syklistene drikker morgenkaffen.

– Jeg betrakter 28. august 2018 som den første virkelige utgaven av Oslo Dawn Patrol. Siden den dagen har vi kjørt den runden vi fortsatt kjører. Uken etter den første turen var vi seks stykker på tur, og i slutten av september var det 14 stykker som var med, forteller han. 

En skulle kanskje ikke tro at en uoffisiell sykkelklubb, der den eneste fellesturen finner sted 05.40 om morgenen, skulle overleve en hel vinter. Men det var akkurat det som skjedde. Det var mange enkeltsyklister som gjerne ville ha en tur før jobb med en kopp kaffe etterpå, og nå fikk de endelig et tilbud sykkelklubber ikke hadde - det sosiale sto i fokus.

Da sommeren kom måtte de dele inn i mindre grupper, for på det meste var de 70 stykker i ett stort felt.

Da koronapandemien kom og det ble begrensninger på hvor mange de kunne være på tur, begynte de å sykle på torsdager også. Torsdagene ble med tiden værende, simpelthen fordi etterspørselen var så stor. De har også hatt egne morgenturer for nybegynnere, «Beginner’s Thursday», der ruta har vært noe enklere. Nybegynnerkonseptet er der fortsatt, men nå sykler de på fredager, en litt enklere rute. Noen har også begynt å sykle grusturer på onsdager. 

Alene: Over Nordstrands-platået er det bare syklister og drosjesjåfører som er ute på veien.

Om det virker uklart, det er helt gratis å delta, det spiller ingen rolle om du er med i en klubb eller ikke, du trenger ikke ha peiling på stil eller kaffe for å være med, du trenger bare å møte opp litt før 05.40 ved dildonissen.

Klokka er 06.15 når gruppen vår kommer til Gjersjøen. Fra Gjersjøen stiger veien bratt opp mot Svartskog. Støtingen starter allerede i bånn, og det er fri fart i 2,5 kilometer.

– Jeg gir gass, jeg må jo ha the full experience, sier jeg høyt når jeg etterhvert støter. 

Angrepet mitt holder ikke hele veien bort til krysset der det er samling igjen. Det røde lyset foran meg siger fra, jeg blir tatt igjen. Gruppas Road Captain for dagen, Petter Bodmann, samler troppene for en pustepause. De røde lysene raser etterhvert nedover mot kysten. 

Samling: Petter Bodmann samler troppene etter et kort maksdrag ved Svartskog.

Oslofjorden ser ut som en svart vegg, der lysene fra byen blinker på toppen. Det er litt over en halvtime igjen til vi er inne i sentrum. Noen av deltagerne har begynt å sykle i ulike retninger, de skal på jobb et sted utenfor byen. Langt på vei de fleste avslutter turen med kaffe og frokost, før de stikker hver til sitt. 

Vélochef Clubhouse, det nye stedet til den tidligere Sky-kokken Henrik Orre, er siste skudd på stammen av Oslos sykkelcaféer. Flere av syklistene i Oslo Dawn Patrol har vært med på finansieringssiden av stedet, og noen av dem har brukt hundrevis av timer på å bygge restauranten med egne hender.

I Oslo Dawn Patrol finner du syklister fra over 24 nasjoner, mange tilflyttere fra andre land og byer har syklet med morgenfuglene før de har funnet en passe klubb. I gjengen finner du en fiolinist i Oslofilharmonien, en konserndirektør, en diplomat og en begeistringscoach. Som syklister er de en, men så fort kaffen er ferdig piler de hver til sitt.

Business: Etter turen samles syklistene på Vélochef Clubhouse for kaffe og frokost. Noen av morgenrytterne har investert i restauranten.

Felles opplevelser knytter alltid bånd. Det er ikke ekstremsport som utøves, men å sykle langtur klokka 05.40, hele året, er tross alt rimelig spesielt – det er lett å forstå at samholdet i denne gruppa har noe ekstra ved seg. Det er vått ute, og jeg må gni både søvn og sølesprut ut av øynene, uten at jeg helt greier å se helt hva det er. 

Hans Flensted-Jensen hjelper meg kanskje litt på vei. 

– For meg handler dette om integrering og fellesskap. Det savnet jeg de første årene jeg bodde her. Det har betydd at jeg i dag føler meg mer hjemme i Oslo, enn jeg gjør noe annet sted, sier han.