Vi spør igjen - Hvorfor drikker syklister så mye kaffe?

Evner man å tolke, nyansere og diskutere bittersøte smaksopplevelser angående det svarte brygget, i en pause fra en aktivitet som er anstrengende og fort varer i seks timer, da er det klart vi har noe de andre ikke har.

Vi er syklister. 

Og syklister, de drikker kaffe.

Nå har jeg ikke hatt dyptpløyende studier av andre idretter som foregår over lang tid, slik som triatlon, ultraløping eller multisport, men jeg er 99 prosent sikker på at ingen av dem legger turen bevisst innom et sted fordi «der har de god kaffe». 

Men tilbake til sykling: For nå kommer det spørsmålet som gjør at subjektive tolkninger av smak og aroma, spørsmålet som gjør at tolkninger fulle av ungdommelig skråsikkerhet plutselig kan stanse den gode flyten:

– Hvorfor drikker syklister kaffe?

Glem svar som at «det er godt, syrlig, søtt, oppkvikkende, det passer fint på langtur», alt dette er helt åpenbare tolkninger enhver dilettant kunne funnet på å si. Da ville vi simpelthen drukket kaffe av den samme årsaken som alle andre mennesker i denne verden, og det gjør vi jo ikke. 

Når revisorer eller barnehageansatte kommer på jobb tar også de seg en kaffe fordi de er trøtte eller fordi det er sosialt. 

Men det sitter ingen i embetsverket og slurper dyr espresso med lillefingeren til værs mens de speiler seg i imaginære selvbilder av trang klesdrakt, med hele egoet løftet høyt til værs av egen tilfredshet.  

Det er faktisk bare syklister som er pompøse nok til det. Men tilbake til spørsmålet: 

– Hvorfor drikker syklister kaffe? 

Da jeg skrev Vélochef sammen med den tidligere Bocuse d’or- vinneren Henrik Orre, bestemte vi oss for å finne ut av nettopp det. Da vi skrev boken var det andre gang jeg ville til bunns i spørsmålet – og andre gang jeg ikke fikk svaret.

Første gang var under en videoserie vi laget i 2013, der vi spurte amatørsyklister og til dels bransjen om hvorfor. Alle vred seg i ubehag da spørsmålet ble stilt, for innerst inne visste de at de ville bli avkledd. 

For ingen hadde svaret. Alle bare drakk kaffe.

Ved den andre anledningen, den med boka altså, fikk jeg tilgang på helt annet materiale.

Vi møtte proffsyklister, kaffebrennere i inn-og utland, kaffemaskinprodusenter som i tillegg var ekte syklister og vi møtte den kanskje største enklaven av fastboende syklister i Europa, proffene som hadde bosatt seg i Girona. De har i stor grad bosett seg der på grunn av caféen og brenneriet til Christian Meier, proffen fra Orica-GreenEdge som etterhvert la opp ett år før kontraktstiden var ute, bare for å brenne kaffe. 

Men ingen hadde svar der heller. Ingen av de ansatte hos Rocket Espresso visste hvorfor. Christian Meier hadde ikke svar. Elena Cecchini visste ikke.

Dan Martin hadde ikke peiling, ikke faren hans, ikke Stephen Roche heller for den saks skyld. Alle bare sto der som om apokalypsen var i gang og de akkurat hadde fått vite at de var en del av The Matrix.

Like fullt, vi stilte spørsmålet igjen og igjen: 

– Hvorfor drikker syklister kaffe?

Konklusjonen ble at vi ikke visste. Konklusjonen var faktisk at ingen visste noe som helst i det hele tatt, men vi hadde visse antagelser. Skjønt, det er halmstrå vi snakker om.

At Faema, en kaffemaskinprodusent som laget maskiner til caféer og restauranter sponset lag på 50-tallet kunne selvsagt ha noe å si. Café de Columbia var navnet på et annet lag som etterhvert fikk delta i Tour de France, sponset av fellesorganisasjonen til kolombianske kaffebønder.

Men drakk syklister mer kaffe av den årsak? La oss være ærlige: Proffsyklister tenderer ikke veldig til å kjøpe sponsorprodukter fra andre lag i feltet. Tobias Foss har neppe sko fra CCC og Stine Borgli har ikke mobilabonnement fra Movistar. 

Vi fikk altså ikke svar da vi skrev boka. Det finnes ingen logikk. Vi vet årsaken til at vi barberer bena, og vi vet årsaken til hvorfor klærne skal være så himla tette. Vi vet hvorfor sokkene skal være hvite, og vi vet hvorfor doping inntil nylig var greit.

Men vi vet ikke noe om kaffekoblingen. 

2020: Tredje forsøk på å finne svar. Kort oppsummert – ny bomtur. Alt jeg vet er at de siste årene har bilder av kaffedrikkende syklister på Instagram fått mer moment enn den fineste kaffekvern.

Espressomaskiner fra Rocket er den nye gaven fra kaptein til hjelperyttere, heller enn dyre klokker, også det finner du bilder av på Instagram. Akkurat nå lurer jeg på om det er kaffe eller Instagram som har tatt av.

Plutselig ser vi et femtitalls syklister fra Oslo Dawn Patrol flokke seg til utenfor Kaffebrenneriet eller Supreme Roastworks. Ingen vet om det var sykling som tiltrakk seg kaffen, eller om det var kaffen som tiltrakk seg syklistene. 

Faktum er at det forblir et lite mysterium – og jo flere vi blir som nyter kaffe midt i selvdyrkingen – jo mer hviskes den faktiske årsaken ut.