Jarle Fredagsvik forteller om boken «Edvald og Alexander»

Ideen dukket opp for drøyt halvannet år siden, da pandemien stengte ned samfunnet, og han smått begynte og kladde på et manus.

– Da var det konflikten i Doha som var utgangspunktet mitt, forteller Fredagsvik til Landevei.

Her kan du lese et utdrag fra boken, mens her finner du anmeldelse av den!

Han sendte så manuset inn til Kagge forlag, hvor det endte opp hos redaktør Hans Petter Bakketeig.

– Han er veldig sykkelinteressert og jobbet som redaktør på boken til Thor, og ser potensialet. Manuset kunne jo stoppet ved den poolen de har med ideer til bøker, så jeg kan takke han for det. Han hadde troen på meg og var inne i samtalen der. Vi ble enige om en bredere bok enn bare Doha, og at det kunne være om karrieren begge to.

Han synes den norske duoen har hatt en morsom konkurransesituasjon og karrierepiler som bryter.

– Edvald starter bra, mens Alex blir veldig bra og Alex blir også størst.

Skrev på sin måte

Boken er Fredagsviks debut som forfatter, men han har likevel stått for det meste selv. Da han hadde fullført manuset, bestemte han seg også for å strukturere boken selv og gjøre mye av etterarbeidet forlaget vanligvis gjør.

– Jeg liker å ha kontroll på ting selv. Det er min tekst, min bok, mitt prosjekt, så jeg synes det var greit å gjøre det selv. Sånn som jeg så for meg at jeg kunne skrive en bok, sånn har den egentlig blitt.

Da han først fikk ideen om en bok, synes han det var en sinnssykt bra idé, og en naturlig idé, siden han har vært tett på miljøet i et tiår.

Men det var med en viss ærefrykt.

– Jeg ser veldig opp til forfattere og de som er flinke til å skrive, og har ikke sett for meg at jeg kunne gjøre det. Løsningen ble min måte. Jeg tenker den er skrevet litt med en journalists innfallsvinkel, sier han – og fortsetter:

– Det er lett å tenke at nå er alle øynes rettet på meg, nå må jeg flotte meg og skrive veldig påtatt, men det har jeg lagt bort. Jeg har forsøkt å skrive sånn som jeg vil ha det.

Doha-kontroversen

Boken er bygget opp kronologisk og følger karrierene til Boasson-Hagen og Kristoff fra klubbryttere i henholdsvis Lillehammer CK og Stavanger SK, til og med 2021-sesongen.

Boasson-Hagen var naturtalentet som med en unik begavelse og som herjet fra start, mens Kristoff er underdogen og sliteren, som fikk en tøffere og lengre vei til toppen.

Deres veier har krysset hverandre gjennom hele karrieren, som konkurrenter i juniorklassen nasjonalt og som lagkamerater på juniorlandslag.

En periode var de også lagkamerater i Joker, før de hadde forskjellig karriereutvikling i proffrekkene. Mens Fredagsvik tar for seg karrierene deres, bygger han også opp mot kulminasjonen til boken: konflikten i Doha under VM i 2016.

Boasson-Hagen skulle trekke opp for Kristoff, men mislykkes og duoen endte opp med å spurte mer eller mindre side om side og ble nummer seks og syv.

Kristoff hevder hardnakket til den dag i dag, at Boasson-Hagen dolket ham i ryggen og gikk for egne sjanser.

– Edvald er litt på at dette er ikke noen stor greie lenger. For Alex er det noe som fortsatt gnager. Han er jo ikke så flink til å legge bånd på seg. Det er jo egentlig positivt, men det kommer jo frem en samtale i boken hvor han sier at han aldri kan tilgi han. Jeg har omtalt det som et åpent sår i norsk sykkelsport.

I boken forteller Fredagsvik om flere faktorer som gjorde at det allerede var ganske anspent stemning i den norske leiren selv før VM-rittet i Doha.

Han trekker også frem en rekke årsaker til at situasjonen var kompleks, og at det er flere sider av den saken.

Men om han er noe nærmere svaret på hva som faktisk skjedde, er han usikker på.

– Det er veldig lite i karakteren Edvald og hva han har gjort tidligere, som tilsier at han skal vise bannefingeren og fucke det opp, som Alex sier. Det går an å bomme i et sånt opptrekk. Det er den ene uken i året hvor de er lagkamerater, og de har omtrent aldri trukket opp for hverandre, bortsett fra noen ganger i Joker.

– Edvald bare lekte seg, helt motsatt av Alex

Etter hvert er det hevet over enhver tvil at Kristoff er den største syklisten av de to. Boasson-Hagen hadde en kometstart, har flere proffseire (97 mot Kristoffs 81), men Kristoff har større og tyngre seire.

Deriblant to monumentseire i Milano-Sanremo og Flandern rundt, han er europamester, har fire etappeseire (blant annet på Champs-Élysées) i Tour de France og én dag i gul trøye.

Han har også levert mer stabilt på et høyt nivå enn landsmannen.

Vi spør Fredagsvik, hva han tror årsaken til at Boasson-Hagen ikke fikk de store seirene mange spådde han ville få, er.

– Jeg tror det er litt sammensatt. Jeg tror det kan gå på en litt for dårlig karriereplan. Jeg tror det kan gå på litt dårlig karrierevalg. Jeg tror det kan gå på sykdom og skadesituasjon. Jeg tror valget hans om å ta steget ned (til MTN-Qhubeka, red.anm.) var et dårlig valg. En av de mest talentfulle syklistene verden har sett, valgte å kjøre for et av de dårligste lagene.

– Hva er den store forskjellen mellom Edvald og Alex?

– Det kan være sulten. Hvis man så på Remco Evenepoel i EM nylig, så er han litt bortskjemt drittunge som ikke har syklet så lenge. Han har syklet fra alle og hatt null motstand tidligere, men når det butter litt imot så er han kanskje ikke helt mentalt klar for det, sier han – og fortsetter:

– Jeg ser for meg at den kometkarrieren til Edvald kan ha fungert litt på samme måte. Det tok tid før det ble struktur på treningsarbeidet hans. Edvald bare lekte seg, helt motsatt av Alex. Når det begynner å butte litt imot, er det kanskje vanskeligere å takle for noen det har sklidd for hele veien.

Han er imidlertid klar på at Boasson-Hagen nok har den beste standen blant det norske folket, selv etter Doha-konflikten, hvor det «var åpenbart et Edvald gjorde en dårlig jobb.»

– Jeg tror det det endte med var at Alex ble enda mindre populær. Hvis Edvald ikke får til noe så er det synd på han, mens folk tenker at nå kommer Alex med bortforklaringer igjen. De oppleves veldig forskjellig ut via TV-skjermene. Mange tenker nok at Edvald forsøkte så godt han kunne. Alex følte seg sveket og kjefter på ham, er kanskje litt røff i kantene og det går kanskje ikke så godt hjem i stuene hos det norske folk.