Slik revolusjonerte Giant sykkelbransjen

Karbonrør med muffer var også tilgjengelig. Likevel, syklene så ganske like ut som de hadde gjort siden krigen, den første altså. For butikker og oss som kjøpte sykler var det en enkel tid. Vi kunne skreve over overrøret og måle avstanden opp til skrittet. Rett under 10 centimeter var perfekt. Sykkeltilpassingen var fullført. Ut å trå.

Så kom briten Mike Burrows. Han utviklet banesykkelen til Chris Boardman foran OL i Barcelona i 1992 med senere timesrekorder som resultat. Sykkelen, utviklet i samarbeid med bilprodusenten Lotus, ble raskt forbudt til noe annet enn banesykling, snart også på velodromen.

Men Burrows hadde bevist sine ferdigheter. I Taiwan satt sjefene for gigant-produsenten Giant med et ønske om å øke satsingen på landeveissykling. De hyret inn Burrows.

Burrows skred til verket, både inspirert av Boardmans banesykkel med lav ramme og høy setepinne, men også av datidens terrengsykler. Disse hadde små rammer, stor skrittklaring og kompakte baktriangler. Mindre triangler er stivere og krever mindre materiale, slik at de kan bygges lettere.

I tillegg til å lage en lettere og stivere ramme så Burrows og Giant for seg at de med den nye rammen kunne klare seg med langt færre ram- mestørrelser enn de 10-12 som var vanlig, i tillegg til spesialstørrelsene en fant for racersykler.

Det burde holde med «small, medium og large», mente Giant og Burrows, en avgjørelse som ville gjøre masseproduksjon ekstremt mye billigere og dermed mer lønnsomt. Giants revolusjonerende nye rammedesign skjedde samtidig som produsenten hoppet inn i proffsirkuset.

Det spanske storlaget ONCE, sponset av det spanske blindeforbundets lotteri, hadde datidens største budsjett, både når det kom til lønninger og penger til prestasjonsfremmende midler. Giant ble med som sykkelsponsor fra 1997-sesongen.

LES OGSÅ

Hva er geometri på en landeveissykkel?

Hva er egentlig en aggressiv ramme, og hvordan blir den slik? Vi forklarer hvordan millimetre på en sykkel kan gi to høyst forskjellige opplevelser.

Derfor har proffene så langt stem

Alle som har sett nøye på proffenes sykler har lagt merke til at mange har ekstremt langt stem. Hvorfor har proffene stemlengder på 130-150 mm, når de fleste sykler kommer levert med 90-120 mm?

ONCEs frontfigurer ble raskt gjenkjent på sine små, gule sykler der de alltid lå i front oppover bratte fjell i Italia, Frankrike og Spania. Laurent Jalabert, Alex Zülle, Joseba Beloki, Johan Bruyneel, Abraham Olano og de andre av Manolo Saiz’ undersåtter herjet både i motbakkene og på tempoetappene, på den samme sykkelen.

Giant var også pionerer på sykler med karbonrammer, og TCR- rammene var spesielt egnet for datidens helstøpte karbonteknologi. Færre størrelser betød færre dyre støpeformer. Noen ganger eksperimenterte Once også med sykler med mindre hjul i 650B-størrelse. Dette ga enda lavere vekt i en tid før UCIs vektgrense, og følgelig enda et fortrinn over de høyeste passene.

Den tidligere spurteren Jalabert vant polkadot-trøyer, Beloki utfordret Lance i tre-ukers-rittene, mens Olano vant regnbuetrøya i tempo-VM. Det største hinderet for Giants revolusjon var UCIs regelryttere og sykkelsportens generelle skepsis mot alt som var annerledes.

Daværende UCI-sjef Hein Verbruggen innkalte sin nederlandske landsmann Jan Derksen, sjef i Giant Europa. Over bordet ble de to kompisene enige om at Giants sykler skulle tillates, hva som skjedde egentlig skjedde vites ei.

Etter 2003-sesongen ble Once til Liberty Seguros og Giant byttet lag til Team Telekom og Jan Ullrich.

Siden 1997 har Giant utvidet antallet størrelser for TCR, Total Compact Road-sykkelen, men konseptet er det samme i dag. Resten av sykkelbransjen ble også endret for alltid med Burrows’ og Giants blanke ark-tenkning til sykkelutforming.

«Slopet» overrør, altså et overrør som heller oppover fra seterør til styrerør, har nærmest blitt standarden, mens vannrette overrør er unntaket. Noen produsenter tilbyr fortsatt en rekke rammestørrelser, men med karboninntoget rundt årtusenskiftet ble kravet om færre størrelser enda større.

Få størrelser var avgjørende for produsentens lønnsomhet og med det forsvant også de fleste proffsyklistens muligheter til spesialgeometri.

TCR-syklene er fortsatt i fronten av feltet.