Derfor har proffene så langt stem

La oss først definere hva som er et langt stem. 

På dagens sykler vil alt over 120 mm være spesielt langt. Selvfølgelig vil det være mer normalt med langt stem på sykler i store størrelser, for høye syklister, men stemlengde på over 120 mm vil i de fleste tilfeller regnes som lengre enn det de fleste mosjonister er komfortable med. 

Her er vår liste over gode og mindre gode grunner til at proffene bruker så langt stem.

Fordi de kan

Proffene tilbringer over 1 000 timer på sykkelen hvert år. I tillegg bruker de flere timer hver uke på å tøye stramme lår- og ryggmuskler og styrke viktig kjernemuskulatur.

Dette gjør at de kan brette seg ned i sittestillinger som vil gi vanlige mosjonister hekseskudd og prolaps før første tråkk er tråkket og første watt produsert. 

Fordi de ønsker å bruke mindre ramme

Opp gjennom historien har det vært et par gode grunner til å ha liten ramme. En liten ramme vil være lettere enn en større. Med dagens karbonrammer er forskjellene mellom en størrelse og en annen kun noen få gram.

En mindre ramme vil kunne være stivere. Dette kan fortsatt gjelde, men dagens moderne karbonsykler er oftest mer enn stive nok til å stå i mot selv de sterkeste spurternes bjørnekrefter. 

En mindre ramme gir bedre plass under setet til å innta supertuck-stilling i utforkjøringene. Dette hadde sin funksjon fram til 1. april i 2021, men siden da har det å sitte på overrøret for å suse fortere nedover fjellsiden blitt forbudt i sykkelritt. 

En mindre ramme har lavere front, det vi kaller stack,  og kan dermed være mer aerodynamisk. Med liten ramme må syklistene kompensere med lengre stem for å få riktig vektfordeling over sykkelen. 

Fordi dagens rammer er laget for mosjonister

Før karbon tok helt over som rammemateriale brukte proffsyklistene spesiallagde metallrammer. Disse ble laget på mål for syklisten. Da fikk proffene lange rammer med lav front, slik de ønsket seg. I disse dager må proffene finne seg i å sykle på en ramme i standard størrelse fra lagets sykkelsponsor.

Da sykkelprodusentene tjener penger på å lage sykler som hvermannsen opplever som gode, må proffene finne seg i å finne seg til rette på sykler med amatører i tankene. Dette medfører igjen at proffene ofte vil velge en størrelse mindre enn normalt for å komme så lavt de ønsker. Da må det kompenseres for den kortere lengden med ekstra stemlengde. 

Noen stjerner er så viktige for et lags sykkelsponsor at det i noen tilfeller kan bli laget spesialtilpassede karbonrammer også i dag. Tom Boonen fikk spesiallaget ekstra lave Specalized-sykler for seg.

Også Peter Sagan har fått laget sykler med overrørslengden fra en størrelse 58 kombinert med styrerørshøyden fra en 54. 

Fordi de vil bli mer aerodynamiske

Hovedgrunnen til at proffene ønsker å sitte så lavt med hendene og ha styret så langt foran seg er at de er av den oppfatning at dette skal være mer aerodynamisk. 

Dette er i mange tilfeller en myte. Ofte viser runder i vindtunnel og timer med dyktige sykkeltilpassere at mange syklister kan sykle fortere med hendene noe høyere og noe tettere på kroppen. I stedet for å sykle med strake armer vil man med høyere styre og kort stem bøye albuene og ha ryggen like flatt og vannrett som man oppnår med lavt styre. 

Med styret mer foran kroppen enn under den kan man oppnå minst like god aerodynamikk som med lavt styre. Ofte går også vinningen opp i spinningen ved at man spenner deg i nakken for å rekke ned til et lavt styre. Dette medfører uheldig hodeposisjon, som igjen kan økte luftmotstanden. Mange tråkker også mer watt i en noe mer oppreist stilling. 

For mosjonister som ønsker å kopiere sine helter fører ofte et for lavt styre til at man blir sittende mye mer på hendlene enn i selve bukken. Hvis man ikke rekker ned til bukken mens man sykler, hjelper det lite at denne er plasser ekstra lavt. 

For å komme nærmere syklisten foran

Med lengre stem kommer man lenger foran forhjulet og man kan flytte kroppene nærmere syklisten foran, uten at man toucher hjulene sammen. Dette gjør at man sparer krefter da luftmotstanden blir mindre, samtidig som man kan enklere unngå at forhjulet ditt tar borti bakhjulet til syklisten foran.

Se for deg at hendene dine kommer 2-4 centimeter nærmere rumpa til syklistene foran uten at forhjulet ditt kommer noe nærmere bakhjulet til syklisten du ligger på hjul med.

Ulemper med langt stem

Det er altså flere fordeler, i hvert fall for en proffsyklist, med langt stem. Hva er så ulempene? For mosjonister vil det å etterape en proffsyklist sittestilling kunne føre til mye ubehag.

Å ha hendene for langt frem og for lavt vil kunne føre til ugunstig belastning både i armer, nakke, rygg og rumpemuskulatur. Å stadig strekke seg for å rekke frem til hendler og bukk fører til redusert kontroll på sykkelen og at man blir syklende mer på styreflaten enn hva man bør.

Det er også en grunn til at et bukkestyre er formet slik det er. De tre hovedposisjonene på styret skal by på forskjellige sittestillinger for å spre belastning og gi variasjon.

På styreflaten

Å sitte med hendene på styreflaten gir oppreist sittestilling, god oversikt og åpent bryst og mage for best mulig pusting - her sitter du i motbakker der aerodynamikk har lite å si og du ønsker å hvile nakke og skuldre.

Du kan også ha hendene på flatene når du sykler rolig på flate partier, eller på brosteinspartier. Ulempen med å ha hendene her for mye er at du ikke når bremsene når du trenger dem. Du fanger også mer vind her - så fremt du ikke bøyer albuene mye.

På bremsehendlene

Med hendene på bremsehendlene kan du sitte noe mer oppreist enn i bukken. Du har god tilgang på bremsene, relativt oppreist stilling for god oversikt fremover uten å måtte bøye nakken for mye.

Det er et poeng at det er ganske stor forskjell mellom posisjonen på hendlene og den i bukken. Det er ikke gunstig å sykle utforkjøringer med hendene på hendlene.

I bukken

Med hendene i bukken får du både maks kontroll på bremser og lavt tyngdepunkt for bedre grep og kontroll i svingene. Sykler du svingete utforkjøringer med hendene på hendlene er det stor sjanse for at du enten har styret for lavt, eller har til gode å oppdage den ekstra kontrollen du får med hendene i bukken.

De som sykler utfor med hendene på hendlene er ofte mer engstelige enn dem som sykler utfor med hendene i bukken. Grepet på hendlene er både en årsak og virkning til engsteligheten. Du opplever at du får bedre overblikk med hendene her, samtidig gir grepet på hendlene dårligere kontroll på bremsene og mindre fast grep om styret. Du får også høyere tyngdepunkt og mindre vekt på forhjulet - begge deller ugunstig i svinger.

Også spurting foregår med hendene nede i bukken. Da kan du krype sammen og senke hodet så lavt som mulig, samtidig som du har et solid grep i en del av styret som ikke kan løsne eller bevege seg. Noen spurtere bruker grepet i bukken som en påminner om ikke å bremse når det drar seg til de siste 1000 meterne.

Hvis du som mosjonist velger en mindre ramme enn normalt for din størrelse vil du også risikere mer tåoverlapp. Med en kort ramme og et langt stem er det sannsynlig at forhjulet kommer såpass nærme krank og pedaler at forhjulet kan touche borti skotuppen din når du svinger.

Proffene er villig til å ta denne risikoen da det er sjelden de svinger såpass krapt på styret at dette er et problem. For oss vanlige dødelige kan det være et større problem da vi oftere svinger i lavere fart - noe som innebærer mer svinging på styret enn lening inn i svingen. Vi snur også oftere på veien hvis vi har glemt noe, mistet en flaske, skal hjelpe en i gruppa med en punktering osv. I slike tilfeller kan tåoverlapp føre til at du går på trynet.