Lørdag 25. februar begynner den viktigste tiden på året for mange sykkelfans: Vårklassikerne, og det er Omloop Het Nieuwsblad som starter en måneds lang opptakt til de aller største rittene: Flandern rundt og Paris-Roubaix.
Her møtes de fleste klassikerspesialistene til en duell på mange av de samme veiene som møter dem i Flandern rundt, og vi har blant andre Alexander Kristoff og Uno-X Pro Cycling på startstreken.
De to største klassikerstjernene, Wout van Aert (Jumbo-Visma) og Mathieu van der Poel (Alpecin-Deceuninck) hadde en lang og krevende vintersesong med cyclocross, som kulminerte med en forrykende duell i Hoogerheide, som Van der Poel gikk seirende ut av.
Det betyr at duoen har en sen sesongstart, med sitt første ritt for året Strade Bianche neste lørdag, 4. mars, og står altså over Omloop.
Men uten de to kan det bety at vi får et langt mer åpent ritt, hvor det åpner seg muligheter for Kristoff og Uno-X.
Med en fantastisk triumf på den 1. etappen av Volta ao Algarve, har samarbeidet fått en strålende start og som Kristoff sa i seiersintervjuet, tar det av litt av presset på både ham og laget.
35-åringen fra Stavanger har trent godt i vinter og ser ut til å være i rute formmessig. I Omloop har han imidlertid aldri lykkes ordentlig. En 11. plass fra 2015 er hans beste plassering og øvrige utgaver har blitt ødelagt av velt og teknisk trøbbel.

SOLIDE HJELPERYTTERE: Rasmus Tiller (i den norske mestertrøya) er blant hjelperne Kristoff har med seg i Omloop Het Nieuwsblad. Foto: Cor Vos
Sammen med Anders Skaarseth og Rasmus Tiller kan imidlertid det norske laget havne i gode, taktiske posisjoner utover i rittet. De to sterke hjelperytterne er selv kapable til å kjøre gode resultater, og spiller det norske laget ut dem, eller Kristoff, kan de sitte i gunstige posisjoner etter hvert.
Tiller ble selv nummer seks i fjorårets utgave. Øvrige norske Uno-X-ryttere til start er Erik Nordsæter Resell, Martin Bugge Urianstad og Jonas Abrahamsen.
I tillegg skal også Sven Erik Bystrøm (Intermarché-Circus-Wanty) og Edvald Boasson-Hagen (TotalEnergies) i aksjon. Begge har vist solid form i sesonginnledningen, Bystrøm med en syvendeplass i Tour Down Under og Boasson-Hagen med tredjeplass i Clàssica Comunitat Valenciana.
I kvinnenes ritt er det fire norske ryttere som sykler: Susanne Andersen, Amalie Lutro og Anne Dorthe Ysland (Uno-X Pro Cycling), Ingvild Gåskjenn (Jayco-AlUla) og Malin Eriksen (Duolar-Chevalmeire).

I GANG IGJEN: Susanne Andersen håper å være på sitt aller skarpeste senere i vår, under de største klassikerne. Foto: Szymon Gruchalski
Susanne Andersen hadde en svært krevende sesong i fjor med to kragebeinsbrudd som satte henne ut av spill store deler av sesongen.
Hun er godt i gang igjen med seks rittdager så langt i 2023, men trenger antagelig litt mer ritt i beina før hun kan være med å prege de tøffeste klassikerne.
TV
Rittene sendes både på Eurosport Norge, Discovery+ og GCN+.
Herrerittet fra klokken 13.30 til 16.30, mens sendingen av kvinnerittet startet umiddelbart når herrerittet er over.
Dette er løypa
Som vanlig er det et beinhardt ritt som venter rytterne, med rikelig av utfordringer. Det er rennesteiner, grøftekanter, fortauskanter, innsnevringer og betonveier med langsgående sprekk midt i veibanen dyp nok til å sluke et hjul.
Og selvfølgelig er det brostein. Masse brostein. Brostein med kumøkk, søle og dritt overalt. Legg til regn, sludd, vind med kuling i kastene og du har selve definisjonen av en vårklassiker.
Det besøker også forblåste jorder og lange strekninger, der sidevinden ofte river feltet i filler. Dette rittet er så likt Flandern rundt som du kan få det uten å være Flandern rundt. Derfor er det også mange som kaller det «miniflandern».
Herrenes ritt
Rittet starter som vanlig i Gent og går derfra sørover, hvor man etter hvert skal sirkle seg inn på Oudenaarde, hvor hellingene begynner å komme. Altså brosteinsbelagte bakker.
I løpet av rittet skal man over 12 bakker, samt ni brosteinspartier. Etter 36 kilometer kommer dagens første utfordring. Først er det to kilometer lange Haaghoek som venter, før man går rett inn i Leberg, som er omtrent én kilometer med litt over fire prosent i snitt, men med et par hundre meter med ti prosent på det verste.
Denne duoen møter man også igjen etter omtrent 115 kilometer, og da har man også Kattenberg og Holleweg i forkant.
Etter Leberg suser rytterne utfor og kommer i høy fart inn på Padestraat, som er 2300 meter langt.
Herfra fortsetter man mot Wolvenberg, hvor finalen virkelig starter etter 153 kilometer, i underkant av 60 kilometer før målgang i Ninove.
Deretter venter ytterligere fem bakker og tre brosteinspartier, før rittet avsluttes med den gamle, ikoniske Flandern rundt-finalen, duoen Muur van Geraardsbergen og Bosberg.
Førstnevnte er én kilometer med 9,3 prosent i snitt, og er verst på toppen mot Kapellet, hvor det stiger med rundt 18 prosent. Deretter er det Bosberg, også den omtrent én kilometer lang og verst på slutten, med rundt elleve prosent på det verste.
Herfra er det lettkjørt inn mot Ninove. Herrenes ritt har forventet målgang rundt klokken 16.30.
Kvinnenes ritt
Årets utgave er litt lenger enn tidligere utgaver, 132,2 kilometer lang, og består av fem brosteinspartier og har totalt åtte bakker. Fra bakke nummer to følger de herrenes løype helt til mål.
Også kvinnenes ritt avsluttes med duoen Muur van Geraardsbergen og Bosberg.
Rittet har forventet målgang rundt klokken 17.30.
Hvorfor er Omloop Het Nieuwsblad viktig?
Da Thor Hushovd vant Omloop Het Nieuwsblad i februar 2009, var sesongen hans allerede i boks. Men hvordan kan du vinne ett ritt i februar, og så er liksom alt greit for resten av året?
Og hvorfor må du kunne snakke om og forstå Het Nieuwsblad for å være sosialt akseptert blant ekte fans?

GRISEKALDT: Regn og lave temperaturer er noen av hovedingrediensene i Nieuwsblad. Foto: Cor Vos.
Den siste lørdagen i februar starter vårklassikerne i Belgia, og det hele starter med Omloop Het Nieuwsblad på lørdag og Kuurne-Brussels-Kuurne på søndag.
Forbered deg på at herfra og inn skal det handle om følelser, for vårklassikerne har ingen definisjon. Om et sykkelritt kan kalle seg «klassiker» handler utelukkende om hva slags aksept rittet har blant fansen. Det finnes ingen definisjon hos noe forbund eller lignende.
Og Omloop Het Nieuwsblad, det er vel en klassiker? Æhh, vi vet faktisk ikke. Mange kaller det en «semi-klassiker». Men hvordan kan en semi-klassiker markere åpningen på årets klassikersesong?

PÅ JORDET: En rytter på vei opp av grøfta etter en velt. Kvinnenes ritt, 2018. Foto: Cor Vos.
Vel, semi eller ikke - Omloop Het Nieuwsblad kommer uansett først på terminlisten. Og det gir enorm status.
Dette er rittet som gjør at du denne uken finner sportsbilag på 16 sider i de store avisene, minst.
Hva kjennetegner Omloop Het Nieuwsblad?
Fellesnevneren for klassikerne er gjerne at det er ritt som har blitt arrangert i over 100 år, og at de fortsatt kjører på mange av de samme veiene som i datiden. Men faktum er at Het Nieuwsblad ble arrangert for første gang i 1945, så akkurat det voldsomme historiske aspektet er ikke til stede.
Omloop Het Nieuwsblad har alltid blitt arrangert i februar, og dårlig vær har naturligvis gitt rittet ekstra heltestatus å vinne. Særlig i tidligere dager, da belgiere helt frem til 1959 vant samtlige ritt. Rittet har start og mål i Gent, og krysser mange av de samme bakkene som Flandern rundt.

ÆVVE: Også gutta kan velte. Tom Boonen slipper unna i 2014. Foto: Cor Vos.
Men det er rittets spesielle historie som ga det en særdeles rask popularitet. Rittet «Ronde van Vlaanderen», bedre kjent som Flandern rundt, var det absolutt mest populære rittet i Belgia frem til andre verdenskrig. Da tyskerne kom til Belgia, ble all sykling avviklet - unntatt Flandern rundt.
Tyskerne elsket rittet og ville gjerne ha det, og den belgiske arrangøren ble naturlig nok sett på som nazisympatisører. Men den belgiske avisen Het Nieuwsblad fortsatte å arrangere Flandern rundt hele krigen gjennom, helt til freden kom.

PREMIE: Thor Hushovd viser stolt frem troféet han vant i 2009, og premien er lik i dag. Foto: Cor Vos.
Og i 1945 var den konkurrerende avisen «Het Volk» klare med et nytt ritt. «Omloop van Vlaanderen». Dette skulle være motsandsrittet, rittet som skulle være erkebelgisk, fullstendig uten nazisympatisører i organisasjonen. Det gikk i mange av de samme områdene som Flandern rundt, og eneste forskjell var at de het «Omloop» og ikke «Ronde».
Det ble selvsagt navnebråk, og Omloop van Vlaanderen måtte bytte navn til Omloop Het Volk, oppkalt etter avisen som arrangerte rittet.
Tiden leger alle sår, og både folk og ritt ble venner igjen. I 2009 kjøper avisen Het Nieuwsblad opp Het Volk, og rittet blir nå hetende Omloop Het Nieuwsblad. Flandern rundt på sin side - heter fortsatt det samme som det gjorde i 1913.
Gikk du i surr? Hold deg fast - skal du til Belgia blir det fort verre:

GRISEVÆR: Ian Stannard og Greg van Avermaet sucking it up i 2014-utgaven. Foto: Cor Vos.
Det finnes fremdeles innbarka fans av sykkelritt i belgia som nekter å kalle rittet noe annet enn Het Volk. Vi kaller det gjerne bare «Omloop» eller «Nieuwsblad», og de akronymskolerte skriver gjerne OHN.
Atter andre insisterer på Gent-Gent, for det er jo i Gent det er både start og målgang. Eller vent, i år er det målgang i Ninove. Noen ganger er det simpelthen andre arrangement som skjer i Gent.
Og forresten, selv om Omloop er et viktig ritt i oppkjøringen til Flandern rundt, har en rytter aldri vunnet de to i en og samme sesong.
Og hvem vinner dette rittet? Det vet vi selvsagt ikke ennå, men det blir garantert en klassikertype. En robust, solid utøver, som vet å glimre i regn, kulde og vind.

SUVEREN: Chantal Blaak (t.v) vant kvinnenes ritt i 2019. Foto: Cor Vos.