Hva er Omloop Het Nieuwsblad?

Hvorfor er Omloop Het Nieuwsblad viktig?

Da Thor Hushovd vant Omloop Het Nieuwsblad i februar 2009, var sesongen hans allerede i boks. Men hvordan kan du vinne ett ritt i februar, og så er liksom alt greit for resten av året?

Og hvorfor må du kunne snakke om og forstå Het Nieuwsblad for å være sosialt akseptert blant ekte fans?

Den siste lørdagen i februar starter vårklassikerne i Belgia, og det hele starter med Omloop Het Nieuwsblad på lørdag og Kuurne-Brussels-Kuurne på søndag.

Forbered deg på at herfra og inn skal det handle om følelser, for vårklassikerne har ingen definisjon. Om et sykkelritt kan kalle seg «klassiker» handler utelukkende om hva slags aksept rittet har blant fansen. Det finnes ingen definisjon hos noe forbund eller lignende.

Og Omloop Het Nieuwsblad, det er vel en klassiker? Æhh, vi vet faktisk ikke. Mange kaller det en «semi-klassiker». Men hvordan kan en semi-klassiker markere åpningen på årets klassikersesong?

Vel, semi eller ikke - Omloop Het Nieuwsblad kommer uansett først på terminlisten. Og det gir enorm status.

Dette er rittet som gjør at du denne uken finner sportsbilag på 16 sider i de store avisene, minst.

Les også

Hvordan knekke klassiker-koden: – For «oss vanlige» er det sinnssykt viktig

Vårklassikerne er høytid i Belgia. Størst av alt er å vinne rittene som strekker seg over mer enn 25 mil. Men hvordan? Her tar noen norske klassikerspesialister deg gjennom alt fra vær og vind til ernæring og utstyr.

Hva kjennetegner Omloop Het Nieuwsblad?

Fellesnevneren for klassikerne er gjerne at det er ritt som har blitt arrangert i over 100 år, og at de fortsatt kjører på mange av de samme veiene som i datiden. Men faktum er at Het Nieuwsblad ble arrangert for første gang i 1945, så akkurat det voldsomme historiske aspektet er ikke til stede.

Omloop Het Nieuwsblad har alltid blitt arrangert i februar, og dårlig vær har naturligvis gitt rittet ekstra heltestatus å vinne. Særlig i tidligere dager, da belgiere helt frem til 1959 vant samtlige ritt. Rittet har start og mål i Gent, og krysser mange av de samme bakkene som Flandern rundt.

Men det er rittets spesielle historie som ga det en særdeles rask popularitet. Rittet «Ronde van Vlaanderen», bedre kjent som Flandern rundt, var det absolutt mest populære rittet i Belgia frem til andre verdenskrig. Da tyskerne kom til Belgia, ble all sykling avviklet - unntatt Flandern rundt.

Tyskerne elsket rittet og ville gjerne ha det, og den belgiske arrangøren ble naturlig nok sett på som nazisympatisører. Men den belgiske avisen Het Nieuwsblad fortsatte å arrangere Flandern rundt hele krigen gjennom, helt til freden kom.

Og i 1945 var den konkurrerende avisen «Het Volk» klare med et nytt ritt. «Omloop van Vlaanderen». Dette skulle være motsandsrittet, rittet som skulle være erkebelgisk, fullstendig uten nazisympatisører i organisasjonen. Det gikk i mange av de samme områdene som Flandern rundt, og eneste forskjell var at de het «Omloop» og ikke «Ronde».

Det ble selvsagt navnebråk, og Omloop van Vlaanderen måtte bytte navn til Omloop Het Volk, oppkalt etter avisen som arrangerte rittet.

Tiden leger alle sår, og både folk og ritt ble venner igjen. I 2009 kjøper avisen Het Nieuwsblad opp Het Volk, og rittet blir nå hetende Omloop Het Nieuwsblad. Flandern rundt på sin side - heter fortsatt det samme som det gjorde i 1913.

Gikk du i surr? Hold deg fast - skal du til Belgia blir det fort verre:

Det finnes fremdeles innbarka fans av sykkelritt i belgia som nekter å kalle rittet noe annet enn Het Volk. Vi kaller det gjerne bare «Omloop» eller «Nieuwsblad», og de akronymskolerte skriver gjerne OHN.

Atter andre insisterer på Gent-Gent, for det er jo i Gent det er både start og målgang. Eller vent, i år er det målgang i Ninove. Noen ganger er det simpelthen andre arrangement som skjer i Gent.

Og forresten, selv om Omloop er et viktig ritt i oppkjøringen til Flandern rundt, har en rytter aldri vunnet de to i en og samme sesong.

Og hvem vinner dette rittet? Det vet vi selvsagt ikke ennå, men det blir garantert en klassikertype. En robust, solid utøver, som vet å glimre i regn, kulde og vind.

Disse bakkene sykler de

Som vanlig er det et beinhardt ritt som venter rytterne, med rikelig av utfordringer. Det er rennesteiner, grøftekanter, fortauskanter, innsnevringer og betongveier med langsgående sprekk midt i veibanen dyp nok til å sluke et hjul. 

Og selvfølgelig er det brostein. Masse brostein. Brostein med kumøkk, søle og dritt overalt. Legg til regn, sludd, vind med kuling i kastene og du har selve definisjonen av en vårklassiker.

Rittet besøker også forblåste jorder og lange strekninger, der sidevinden ofte river feltet i filler.

Omloop er svært likt Flandern rundt, og bruker store deler av den samme løypa og de samme bakkene, eller hellingen, som belgierne sier.

Samtidig bruker de også den gamle Flandern rundt-finalen, det vil si at de avslutter med de to ikoniske brosteinsbakkene Muur van Geraardsbergen og Bosberg. Det vil da si at rittet ikke går innom de to bakkene som utgjør Flandern rundt-avslutningen, Oude Kwaremont og Paterberg.

Muur van Geraardsbergen er én kilometer lang og 9 prosent i snitt, mens det verste kommer mot toppen av kapellet, hvor det er hele 18 prosent. Bosberg er også omtrent én kilometer lang og verst på slutten, med rundt elleve prosent på det verste.

En vesentlig forskjell fra Flandern rundt er også distansen. Mens Flandern er nærmere 260 kilometer for herrene og 150 kilometer for kvinnene, er Omloop Het Nieuwsblad henholdsvis 200 og 130 kilometer.

På bildene under kan du se fjorårets løyper: