Den siste lørdagen i februar starter vårklassikerne i Belgia, og det hele starter med Omloop Het Nieuwsblad på lørdag og Kuurne-Brussels-Kuurne på søndag. Rundt klokken 11 lørdag 27. februar tar herrene fatt på sitt 200 kilometer lange ritt, mens kvinnene starter sitt 126 kilometer lange ritt like før klokken 14.
Forbered deg på at herfra og inn skal det handle om følelser, for vårklassikerne har ingen definisjon. Om et sykkelritt kan kalle seg «klassiker» handler utelukkende om hva slags aksept rittet har blant fansen. Det finnes ingen definisjon hos noe forbund eller lignende.
Og Omloop Het Nieuwsblad, det er vel en klassiker? Æhh, vi vet faktisk ikke. Mange kaller det en «semi-klassiker». Men hvordan kan en semi-klassiker markere åpningen på årets klassikersesong?
Vel, semi eller ikke - Omloop Het Nieuwsblad kommer uansett først på terminlisten. Og det gir enorm status.
Dette er rittet som gjør at du denne uken finner sportsbilag på 16 sider i de store avisene, minst.
Fellesnevneren for klassikerne er gjerne at det er ritt som har blitt arrangert i over 100 år, og at de fortsatt kjører på mange av de samme veiene som i datiden. Men faktum er at Het Nieuwsblad ble arrangert for første gang i 1945, så akkurat det voldsomme historiske aspektet er ikke til stede.
Omloop Het Nieuwsblad har alltid blitt arrangert i februar, og dårlig vær har naturligvis gitt rittet ekstra heltestatus å vinne. Særlig i tidligere dager, da belgiere helt frem til 1959 vant samtlige ritt. Rittet har start og mål i Gent, og krysser mange av de samme bakkene som Flandern rundt.
Men det er rittets spesielle historie som ga det en særdeles rask popularitet. Rittet «Ronde van Vlaanderen», bedre kjent som Flandern rundt, var det absolutt mest populære rittet i Belgia frem til andre verdenskrig. Da tyskerne kom til Belgia, ble all sykling avviklet - unntatt Flandern rundt.
Tyskerne elsket rittet og ville gjerne ha det, og den belgiske arrangøren ble naturlig nok sett på som nazisympatisører. Men den belgiske avisen Het Nieuwsblad fortsatte å arrangere Flandern rundt hele krigen gjennom, helt til freden kom.
Og i 1945 var den konkurrerende avisen «Het Volk» klare med et nytt ritt. «Omloop van Vlaanderen». Dette skulle være motsandsrittet, rittet som skulle være erkebelgisk, fullstendig uten nazisympatisører i organisasjonen. Det gikk i mange av de samme områdene som Flandern rundt, og eneste forskjell var at de het «Omloop» og ikke «Ronde».
Det ble selvsagt navnebråk, og Omloop van Vlaanderen måtte bytte navn til Omloop Het Volk, oppkalt etter avisen som arrangerte rittet.
Tiden leger alle sår, og både folk og ritt ble venner igjen. I 2009 kjøper avisen Het Nieuwsblad opp Het Volk, og rittet blir nå hetende Omloop Het Nieuwsblad. Flandern rundt på sin side - heter fortsatt det samme som det gjorde i 1913.
Gikk du i surr? Hold deg fast - skal du til Belgia blir det fort verre:
Det finnes fremdeles innbarka fans av sykkelritt i belgia som nekter å kalle rittet noe annet enn Het Volk. Vi kaller det gjerne bare «Omloop» eller «Nieuwsblad», og de akronymskolerte skriver gjerne OHN.
Atter andre insisterer på Gent-Gent, for det er jo i Gent det er både start og målgang. Eller vent, i år er det målgang i Ninove. Noen ganger er det simpelthen andre arrangement som skjer i Gent.
Og forresten, selv om Omloop er et viktig ritt i oppkjøringen til Flandern rundt, har en rytter aldri vunnet de to i en og samme sesong.
Sykkelritt i Belgia, og spesielt Flandern, er beinharde greier. Allerede på Omloop kan sesongen være over. Det er rennesteiner, grøftekanter, fortauskanter, innsnevringer og betonveier med langsgående sprekk midt i veibanen dyp nok til å sluke et hjul.
Og selvfølgelig er det brostein. Masse brostein. Brostein med kumøkk, søle og dritt overalt. Legg til regn, sludd, vind med kuling i kastene og du har selve definisjonen av en vårklassiker.
Det besøker også forblåste jorder og lange strekninger, der sidevinden ofte river feltet i filler. Dette rittet er så likt Flandern rundt som du kan få det uten å være Flandern rundt. Derfor er det også mange som kaller det «miniflandern».
Tryner du, eller blir blåst ned i en dike i sidevinden, kan både sesong og karriere være over.
Rittet starter som vanlig i Gent og går derfra sørover, hvor man etter hvert skal sirkle seg inn på Oudenaarde, hvor hellingene begynner å komme. Altså brosteinsbelagte bakker.
I løpet av rittet skal man over 13 bakker, samt 14 brosteinspartier. Etter omtrent 40 kilometer kommer dagens første utfordring. Først er det to kilometer lange Haaghoek som venter, før man går rett inn i Leberg, som er omtrent én kilometer med litt over fire prosent i snitt, men med et par hundre meter med ti prosent på det verste.
Denne duoen møter man også igjen etter omtrent 110 kilometer, og da har man også Katteberg og Holleweg i forkant.
Etter Leberg suser men utfor og kommer i høy fart inne på Padestraat, som er 2300 meter langt.
Herfra fortsetter man mot Wolvenberg, hvor finalen virkelig starter etter 145 kilometer, 55 kilometer før målgang i Ninove. Etter Wolvenberg følger Molenberg, Leberg nok en gang, Berendries, Elverenberg, samt fem brosteinspartier.
Fra Elvenberg er det omtrent ti kilometer til vi får en ikonisk godbit, nemlig den gamle Flandern rundt-finalen, med duoen Muur van Geraardsbergen og Bosberg.
Førstnevnte er én kilometer med 9,3 prosent i snitt, og er verst på toppen mot Kapellet, hvor det stiger med rundt 18 prosent. Deretter er det Bosberg, også den omtrent én kilometer lang og verst på slutten, med rundt elleve prosent på det verste.
Herfra er det lettkjørt inn mot Ninove. Herrenes ritt har forventet målgang rundt klokken 16.30.
Kvinnes utgave (illustrert på kartet over), er 126 kilometer lang. Den har den samme avslutningen som herrenes, men er innom færre av de flate brosteinspartiene og har totalt ti bakker.
Foran den tøffe avslutningen venter Tenbosse, 450 meter à 6,9 prosent, og Eikenmolen, 600 meter à 5,9 prosent, men med 12 prosent på det verste.
Kvinnes ritt har forventet målgang rundt klokken 17.30.
Og hvem vinner dette rittet? Det vet vi selvsagt ikke ennå, men det blir garantert en klassikertype. En robust, solid utøver, som vet å glimre i regn, kulde og vind.
Norske ryttere som stiller til start er Alexander Kristoff, Vegard Stake Laengen og Sven Erik Bystrøm (UAE Team Emirates), Amund Grøndahl Jansen (Team BikeExchange) og Edvald Boasson Hagen (Total Direct Energie) på herresiden. Susanne Andersen (Team DSM), Stine Borgli (FDJ Nouvelle Aquitanie Futuroscope) og kontinentallaget Hitec Products stiller på kvinnesiden.
Eurosport sender både kvinne- og herrerittet. Herrerittet fra klokken 14.30 til 16.30, mens sendingen av kvinnerittet startet umiddelbart når herrerittet er over.
Zwift Sykler Sykkelutstyr Sykkelturer Elsykkel |
Om landevei.noLandevei.no er en komplett kilde til informasjon om landeveissykling og beslektede grener. Her finner du de gode og poengterte guidene til hva slags sykkel du trenger til hva slags sykling, og de beste testene av både sykler og annet utstyr. Når noe går i stå, er det her du finner nyttige artikler om hvordan du reparerer sykkelen. Redaksjonen arbeider etter Redaktørplakaten. Holdninger og meninger i Landeveis reportasjer er ikke nødvendigvis i tråd med redaksjonens syn. Alt om ditt abonnement KUNDESERVICE TIPS OSS |
UtgiverFri Flyt AS FRIFLYTBESTILL.NO NYHETSBREV Motta siste nytt fra LandeveiANNONSERE PERSONVERN Alle Rettigheter (C) 2020 Fri Flyt |
