VM-fellesstarten har fått en ny tradisjon, det er et ritt der man sykler i mer enn 250 kilometer og Peter Sagan vinner til slutt.  Nå er det vel ikke håp igjen om VM-gull for en annen stakkar. Peter Sagan er nemlig ikke bare revansjesugen etter å ha blitt pælma ut av en besk, vinbrisen, fransk Tour de France-jury, han har til og med tatt skjegg og hår, slik de gamle gutta gjorde på starten av 1900-tallet da de virkelig mente at å vinne et sykkelritt var noe de kunne dø for.

LES OGSÅ: Så mye taper du på å være tung

Annonse

Døde man ikke på sykkelen døde man i en verdenskrig, så det var ikke mye på spill. Ubekreftede rykter varsler at Sagan ikke ville finne igjen hårsaksa før han var sikker på VM-formen ville inntreffe. Med den direktelinjen som er mellom ham og sykkelgudene, er det ikke rart at han allerede i juli kan slå seg til ro med at det ordner seg.

LES OGSÅ: Griser, okser, bananer og hårvoks, dette er sykkelsportens merkeligste premier

Løypa er jo også perfekt for den grønne Peter-Hulken. Hva taler da imot at han skal sykle svettende rundt i tre regnbuegensere? Bare en ting, tanken på sist en mann vant VM tre ganger på rad … Du husker ikke når? Det har ikke hendt, verken i din, mora di eller dine forfedres tid. Aldri!

Skal en kjøkkenvifte-BORA-playboy med gebrokken engelsk fra Slovakia gjøre det helt uten et lag å snakke om? Ja, for det er ikke mye hjelp i storebror Juraj Sagan, som aldri hadde fått en proffkontrakt hadde det ikke vært for at lillebror er sykkelsportens unikum og har bror på raidern. Mens storebror ender opp med en DNF, skal Peter Sagan bryne seg mot Eddy «Ørnen» Boasson og Kristoffer Kristoff.

Digresjon: Ved et uhell kom vi til å kalle Kristoff for Kristoffer før start i Paris-Roubaix 2015, han ble ikke spesielt nådig i blikket da. Var det årsaken til at han kjørte vårens dårligste ritt den dagen?

Kristoff er denne sommeren blitt en ny Hushovd når det gjelder å peke i alle retninger når ting ikke går som det skal. - Jeg fikk en flue i øyet, etc. Men det er kanskje ikke så rart, for Kristoff var bare små tilfeldigheter unna en supersesong i våres. Noen og enhver ville ha følt seg ugrei i humøret om de hadde blitt rævpult av et sykkelsete en hel vår, og det som en av de aller beste på sitt felt, og likevel bare endt opp med lønnskutt og sure miner.

I det minste får Kristoff nå en Euronics-trøye som drakt, for drakta til UAE – eller Uvæhhh, som folk sier når de undersøker hvor alle penga til laget kommer fra – ser mest ut som en bedriftstrøye snekret sammen til Birken. Men skal Kristoff se virkelig bra ut, er det VM-trøya som gjelder.

LES OGSÅ: Mye krangling om skiltspurter? Her er DE OFFISIELLE SKILTSPURTREGLENE

Historisk sett har man ofte kunnet gå til UCI om man har lyst til å vinne et sykkelritt, men ikke kan følge reglene om det skal klaffe. Nå har UCI skrudd igjen den hemmelige safen – håper vi – slik at de beste får være best. Og for å bli aller best må man ha lagkamerater som jobber sammen – dette gjelder selvsagt ikke for Sagan, siden han har et lag med sykkelguder som jobber for seg, se over.

Samarbeidsevnene til Kristoff og Edvald har det luktet gass av, og ikke sånn gass som VM reklamerer for gjennom Statoil. Edvald er ikke årets leadout-mann, Kristoff er ikke årets lagspiller, ergo må de få kjøre hvert sitt løp, forhåpentligvis utarter VM seg slik at begge kan passes på.

Det er likevel, når man skal være 100 prosent ærlig, og det må man i et hvert kåseri, vanskelig å se for seg at Norge står igjen med gull om alt forløper som et vanlig sykkelritt.

Helt til vi ser på statistikken, noe vi straks skal gjøre.

Kristoff kan slå alle spurtere som klorer seg med mot mål i Bergens-løypa, men når så du sist denne sesongen at Kristoff forserer bakker slik han gjorde da han vant Flander rundt? 12 ganger laksebakken, nei, da er nok Kristoff allerede på vei til Midtøsten i et helikopter før spurten om trøya går.

Og Edvald, jo rå etappe i Touren, men det var ikke alle VM-favorittene han utmanøvrerte i det bruddet. Det blir liksom ikke Jens Keukeleire man må sykla fra. Det er Peter den gigantiske, mannen med direktelinje til gudene, mannen som ser ut som han er plukket opp fra gata.

Så hvordan skal vi igjen få øse rundt oss av ekte norsk sjåvinisme? Hva med å sende ut Kristoffer Skjerping i et tidlig brudd med Aserbajdsjan, Usbekistan og Algerie? Men om ikke denne strilen vet om en snarvei fra hjemstedet til målgang på bryggen, er det nok bare å kle opp den grønne hulken i alle regnbuens farger.

Som vanlig.

Eller kanskje ikke.

Sykkel er historie, og det er en historie som er tydeligere enn all annen, nemlig statistikk.

Raskt søk: hvor ofte vinner Europamesteren også VM-fellesstarten? Nei, har du sett, hver eneste gang.

Verdensmesteren heter da, under striregnet i Bergens såpeglatte gater: Alexander Kristoff(er).

Alle sjeiker gleder seg.