Test av Trek Madone 95

I MANGEL PÅ VINDTUNNEL har vi ingen anledning til å etterprøve de aerodynamiske egenskapene hos Trek Madone, men også denne giganten fra USA hevder sin sykkel er den raskeste.

TREK SKRYTER AV at den nye Madonen er en aerosykkel som oppleves som en konvensjonell racersykkel. Markedsavdelingens påstander bør alltid tas med en liten modifikasjon, men sammenligner vi Madone med tilsvarende modeller fra andre produsenter er dette langt på vei riktig. Testpanelet er helt enige i en ting, denne sykkelen trives aller best i 50 km/t på flatene eller i småkulete landskap, og den har alt som skal til for å nå den hastigheten. Har du ikke nok watt til å sykle så fort trenger du ikke fortvile, sykkelen blir bedre jo fortere det går, og det er like stas å gå fra 25-30 som fra 40 til 50.

Trek har lagt inn sin støtdemperfunksjon, ISO-Speed, som gjør sykkelen langt mer behagelig enn det som er vanlig for kategorien. Rørformen på aerosykler gjør at særlig store størrelser kan bli litt vinglete. De er stive i fartsretningen, men når vi presser sykkelen i en sving kan en oppleve at rammen gir mer etter enn en er vant med. Dette fører til understyring, sykkelen går mer rett frem i svingen og en må kompensere med å presse hardere.

Madone har nærmest eliminert denne problemstillingen, og det gjør at tryggheten og stabiliteten på flatene der aerosykler utmerker seg, også er med i utforkjøringer eller i litt vimsete kjøring i et trangt felt. Like leken som lette klatresykler er den ikke, men du verden så godt det føles allikevel. Denne følelsen er sterkest på dårlig asfalt, der vi er vant til å måtte kompensere vel mye med aerosykler. Endelig begynner de rendyrkede aerosyklene å oppføre seg som mer behagelige, konvensjonelle sykler.

OGSÅ TREK ER TYDELIGE på at skal en gjøre dagens sykler mer aerodynamiske, må en ofre brukervennlighet. Alt av strømper og vaiere må inn i ramme og styre, og bremser må nødvendigvis bli spesiallaget til de ulike modellene. Både for-og bakbrems hos Trek er godt gjemt, og det eneste som er i vinden av strømper eller ledninger er den vi nner til bakgiret. Styrerøret er med sine klaffer som åpner seg er allerede blitt ikonisk for fremtiden, og underrøret som huser girjustering enten en har Di2 eller mekanisk gir, er en estetisk kuriositet. Styret er en integrert løsning, og her begynner Madones ankepunkt.

(Testen fortsetter under bildene)

GJEMT: Forbremsen er ikke en integrert del av gaffelen, men har samme form og linjer. Fra siden er den nesten usynlig. Foto: Henrik Alpers

DIGERT: Styret i størrelse 58 er hele 46 cm bredt! Skal du bytte til en ny form eller bredde, er du avhengig at butikken vil bytte med deg. Ellers må du ut med 6500 kroner. Foto: Henrik Alpers 

SAMTLIGE TESTERE hadde problemer med at underarmene stanget i toppen av styret når vi spurtet med hendene i bukken, eller sitter langt frem på setet. I klatringer stanget vi ofte knærne i styret. Den flate toppen er bred, og er trukket mot rytteren i lengderetningen. Dette er faktisk veldig ubehagelig, og vi blir tvunget til en unaturlig knekk i albuene når vi er i bukken. I klatringene må vi ofte kompensere med å stå lenger bak på sykkelen.

(Testen fortsetter under bildet)

STØTDEMPER: I setestaget finner vi Treks ISO-Speed, et pivoterende ledd som fungerer som støtdemper. Det gjør sykkelen svært behagelig for kategorien. Foto: Henrik Alpers

Trek leverer totalt 13 forskjellige styrer til sykkelen, med ulike stemlengder og styrebredder. Skal du altså prøve en annen stemlengde, styrebredde eller som oss, ikke liker det medfølgende styret, må du bytte hele saken, trolig til en høy pris. Kjøper du en sykkel til 15000 kroner, er styret gjerne et rimelig aluminiumsstyre det er enkelt for butikken å bytte, da de gjerne har mange tilsvarende på lager tatt fra andre sykler. Men et proprietært, integrert karbonstyre til 6500 kroner har ikke butikkene liggende på lager. Skal du bytte dette styret er det opp til forhandleren å velge hvordan dette foregår.

Styrerøret er med sine klaffer som åpner seg er allerede blitt ikonisk for fremtiden, og underrøret som huser girjustering enten en har Di2 eller mekanisk gir, er en estetisk kuriositet. 

Har de et annet styre liggende vil de kanskje kunne hjelpe deg, men hvor mange andre styrer har de av denne typen? Trolig null, særlig all den tid originalstyret har falt i smak hos få. Noen kan være heldige, men flertallet må ut med 6500 kroner til et nytt styre. Det er dyrt å være aerodynamisk.

(Testen fortsetter under bildet)

NYKOMMER: Trek begynner endelig å få dreisen på setene sine. Paradigm RXL er en lett, komfortabel variant. Foto: Henrik Alpers

DET ER NATURLIG å sammenligne de to amerikanske toppsyklene direkte med hverandre. Vår testmodell er noe rimeligere enn Specializeds toppmodell, men Trek har også sin toppmodell med identisk utstyr som rivalen, dog uten wattmåler. Denne toppmodellen koster 95000 kroner. Om vi måtte velge mellom disse modellene ville Madone vært vårt klare førstevalg. Det er en sykkel som er langt mer behagelig på veien, og det er en sykkel som har bedre håndtering enn Venge Vias. Den er mer livlig på veien, den oppleves mer stabil, og selv om den ikke er en mekanikers drøm, er den fortsatt bedre å jobbe med. ISO-Speed er også en funksjon mer enn velkommen på denne typen sykler.

Av de syklene vi har prøvd der produsenten virkelig har gått langt for å rendyrke aeroegenskapen, mener vi Trek Madone er den beste. Stabiliteten er virkelig god, særlig nedover, og vi kan fortsatt manøvrere trygt i tekniske spurter. Av de amerikanske gigantene er den best, men i sluttspurten må den bite i gresset for en overlegen italiener. 

FLAPP: Styrerøret har apper som gjør at det er mulig å svinge tilstrekkelig i begge retninger. Foto: Henrik Alpers

JUSTERING: Siden du ikke får tak i vaieren til frontskifteren, har Trek lagt inn ett justeringshjul i underrøret. Det fungerer prikkfritt. Foto: Henrik Alpers