Hvor mye tid taper du på å bytte fra 25 mm til 32 mm dekk på racer-sykkelen?

Denne saken ble opprinnelig publisert i 2020, men er republisert til glede for nye lesere!

Med inntoget av skivebremsene fikk også landeveissyklene større dekklaring. Brått ble både 28, 30 og 32 mm reelle alternativer på sykler som ellers var tilpasset racerfart på asfalten.

De bredere dekkene gjorde ikke bare at det skulle mer til å punktere og ødelegge hjul, de åpnet også opp for muligheten til å bruke den vanlige racer-sykkelen din på grusveier i marka og på brostein i Nord-Frankrike. 

Men når det kommer til ren fart på flatene og i bakkene er mange fortsatt overbevist om at 32 mm er for bredt, at de bremser for mye. De store dekkene gir så klart bedre komfort på dårlig asfalt, og de kan sykles med lavere dekktrykk for bedre grep på grus.

Men på raske asfaltturer og i klatringene er det vel fortsatt de smalere 25 mm-dekkene som gjelder, eller?

I Landevei så liker vi ikke å ta påstander fra bransjen for god fisk uten å prøve selv. Vi ønsker heller ikke å feste lit til gammel kunnskap som «alle» vet stemmer. Utviklingen fra 19-25 mm dekk på både fellesstart og temposykler bekrefter at gammel kunnskap ikke alltid er god kunnskap. 

De fleste dekktester i laboratorium som måler rullemotstand foregår ved at dekkene presses mot en ganske så glatt stålvalse. Valse-testene til Bicyclerollingresistance.com forteller oss faktisk at brede 32 mm dekk har lavere rullemotstand enn både 23, 25 og 28 mm dekk av samme type.

Men en slik valsetest tar ikke hensyn til luftmotstand og dekkvekt. Den tar heller ikke hensyn til hvordan veiene vi faktisk sykler på er. Det meste av norsk asfalt er vesentlig grovere enn en metallvalse i et tysk laboratorium. 

De færreste av oss sykler på glatte stålflater i hverdagen. I tillegg kommer både grep, kvikkhet fra kant til kant ved stående sykling og luftmotstand inn i bildet ved bytte mellom smale og brede dekk.

Godt grep og høy tillit til dekket forøvrig kan gjør at vi sykler fortere over en gitt strekning ved at vi bremser mindre i svingene og holder farten bedre i tekniske partier. 

Vi ønsket å sjekke dette selv. Den eneste måten å gjøre dette på for en redaksjon uten tilgang på et laboratorium er å sykle gitte strekninger mange ganger med de forskjellige dekkbreddene.

I motbakke

Vi begynte testen i Grefsenkollen. Et av Oslos heteste Strava-segmenter er en fin testarena der det er mulig å sykle like fort og like langt flere ganger på rad, uten påvirkning fra trafikk, kryssende veier eller annet som vil kludre til test-rundene. 

Segmentet stiger 122 meter på 1,8 kilometer. Dette gir en snittstigning på 7 prosent. Carl Fredrik Hagen har rekorden opp her for menn med en snitthastighet på 29,4 kilometer i timen og en tid på 3.44. 

Planen var å prøve og sykle i litt forskjellig tempo for å se om det ville være større forskjeller i forskjellige hastigheter. Det er naturlig å tenke at luftmotstand vil ha en større effekt desto fortere det går, men når farten er under 30 km/t selv for Carl Fredrik så er luftmotstanden vesentlig mindre avgjørende enn motstanden fra stigningen og rullemotstanden.

Rullemotstand, som er det vi egentlig tester for her utgjør i følge de fleste beregninger omtrent 10 prosent av den totale motstanden en syklist må overkomme på en gitt distanse. Dette gjelder da i vekslende terreng. I ren motbakke vil rullemotstanden spille en enda mindre rolle. 

Vi begynte på 25 mm-dekkene:

• Fra busstoppet på toppen av Lachmannsvei til parkeringsplassen på toppen av Grefsenkollen brukte vi på det første draget 6:50. Draget gikk unna med 290 watt i snitt.

Deretter 32 mm-dekkene:

• Forholdene føltes like som på draget med 25 mm-dekk. Med 292 watt i snitt klokket vi inn på 6:46.

Fra tidligere tester har vi observert at for hver ekstra watt vi holder i snitt akkurat i denne bakken så sparer vi ganske nøyaktig ett sekund. To watt ekstra i snitt på denne runden tilsvarer da en tid rundt 6:48 - noe som ikke akkurat er en signifikant forskjell i forhold til draget på smalere dekk, i hvert fall hvis vi ikke ser en tydelig trend i tilsvarende retning på de neste dragene.

Drag to med 25 mm dekk går unna på 6:20 med 315 watt i gjennomsnitt.

Med 32 mm dekkene på gir 314 watt i gjennomsnitt en sluttid på 6:21 - igjen ikke større forskjell enn det wattforskjellen utgjør. 

På det tredje draget startet vi med 32 mm dekkene på. 6:29 ble sluttiden med gjennomsnittswatt på 305. På det neste draget på 25 mm dekk klarte vi å kopiere snittwatten helt og klokket inn på 6:28. Igjen en for liten forskjell til å kunne konkludere noe signifikant forskjell. 

Ut i fra denne testen kan vi konkludere med at det skiller minimalt mellom 25 mm dekk med 80 psi og 32 mm dekk med 60 psi i motbakke. Forskjellen er så liten at den ikke lar seg måle på noen tydelig måte og vår test viser ingen tydelig trend mot at et dekkpar er raskere enn det andre. 

Hva så med følelsen i bakken og ned igjen?

Under klatringene satt vi på setet for å enklest kopiere innsats fra drag til drag. Følelsen under sykling var da veldig lik. 25 mm gir en noe mer direkte følelse i tillegg til at ujevnheter i underlaget føles bedre. De gangen vi traff noen av hullene i den relativt dårlige asfalten oppover til Grefenskollen var dette tydelig mindre komfortabelt med 25 mm enn med 32 mm dekkene. Men begge dekkparene gir god flyt på grov asfalt slik vi finner oppover til Grefsenkollen. 

Nedover forventet vi at forskjellen i sykkelfølelse ville være tydelig. Det var den også. I svingene vil vi si at vi foretrekker den direkte og mer forutsigbare følelsen 25 mm dekkene gir. Vi opplever at 32 mm dekkene på de middels høyprofilerte felgene understyrer noe slik at vi må ta i litt mer for å få sykkelen ned i svingene.

Grepet i svingene oppleves som hakket bedre på de større dekkene, men vi følte oss likevel vel så trygge på de smalere dekkene, da disse lot oss lettere legge sykkelen ned i de lange svingene nedover fra Grefsenkollen. På vått underlag vil kanskje denne følelsen være enn annen. Det var tørt da vi testet. 

De store dekkene gjør også at felg og dekk til sammen for større høyde og mer profil. Dette var følbart i vindkast fra siden, noe som også bidra til følelsen av understyring. 

På flatmark

Den andre delen av testen foregikk i Oslos sykkeldal nummer 1, Maridalen. Her er det relativt flatt og det er mulig å sykle jevnt fort uten forstyrrelser fra trafikk, fotgjengere og skarpe svinger, i hvert fall på dagtid. Igjen valgte vi oss en strekning som tok drøye seks minutter. Fra brua ved Hammeren til busskuret ved Sandermosveien er det 3,75 kilometer. Strekningen inneholder totalt 20 høydemeter. 

I flatt terreng er det først og fremst luftmotstanden vi kjemper mot. Igjen vil rullemotstand utgjøre en liten del av totalmotstanden, men de brede dekkene kan også gi økt luftmotstand. Tester i vindtunnel tyder på at dekk som er bredere enn felgen gir høyere luftmotstand enn dekk som er like smale, eller ørlite grann smalere enn felgen.

Det er tydelig på våre to oppsett at 25 mm dekkene går kant i kant med felgkanten, mens 32 mm dekkene har litt mer lyspære-fasong. 

Vi begynte med 25 mm dekkene. Hele strekningen ble syklet med hendene nede i bukken. Det første draget gikk unna på 5:59 med 294 watt i snitt, noe som ga en snittfart på 37,7 km/t. 

Etter vending på veien syklet vi tilsvarende strekning tilbake. Her startet segmentet litt nærmere Hammeren for å unngå en skarp sving helt i starten. Segmentet stopper også litt før, slik at det kun er 3,3 km langt.

Første retur på 25 mm dekk tok 5:16 med 304 watt i snitt og snittfart på 37,5 km/t. 

Etter et kjapt dekkbytte kopierte vi prosedyren med 32 mm dekk. 

Det første segmentet gikk nå på 5:55 med 296 watt i snitt og en snitthastighet på 38,1 km/t. Altså 4 sekunder raskere enn draget med 25 mm dekk, men også med 2 watt mer i gjennomsnitt. 

Returen med 32 mm dekk klokket inn på 5:18 med 307 watt i snitt. Her syklet vi da altså 2 sekunder saktere enn tilsvarende på 25 mm dekk, samtidig som vi pushet 3 watt mer i gjennomsnitt. Et utslag, men var det en trend som ville gjenta seg?

Andre runde på 25 mm dekkene foregikk som den forrige. Hendene i bukken og snittwatt innover i Maridalen på rett under 300 W. Denne gangen satte vi dagens raskeste tid på denne strekningen med 5:52 og 298 i gjennomsnitts-watt.

Returen gikk denne runden på 5:16 med 307 watt i gjennomsnitt. 

Vi monterte igjen 32 mm dekkene for å se om vi igjen kunne se et lite utslag på tid og watt. 

Fra Hammeren til Sandermosveien syklet vi denne gangen på 5:58 - hele seks sekunder tregere enn tilsvarende runde på 25 mm dekkene, men denne gangen holdt vi også 295 watt i snitt - 4 watt mindre enn tilsvarende runde på de smalere dekkene. Watt-forskjellen forklarer i stor grad forskjellen i tid. 

Hva så med returen? 5:19 med 306 watt i gjennomsnitt.

Igjen litt saktere enn med 25 mm dekkene, med kun en watt mindre i pedalene. Ikke akkurat en avgjørende forskjell, men gikk det litt tyngre med de bredere dekkene i vinden?

Tallene er på ingen måte entydige, men det kan se ut som om de smalere dekkene kanskje var ett sekund eller to raskere for lik watt på de flate dragene i Maridalen.

Det første retur-draget er det mest entydige. Her gikk det fortere med lavere watt med de smalere dekkene enn med de brede, men det kan også ha vært et par vindkast på dette draget som spilte inn. De andre dragene i testen viser igjen tydelig trend. Noen få sekunder raskere fart kommer på drag som også har blitt syklet med noen få watt mer. 

Hva vil vi anbefale?

Ut i fra vår test vil vi påstå at forskjellene i rullemotstand og luftmotstand mellom 25 mm dekk og 32 mm dekk er små om ikke helt neglisjerbare. På flatmark kan det se ut som om de smale dekkene går ørlite grann fortere enn de brede. Kanskje opptil 3-4 sekunder per mil i hastigheter rundt 37-38 km/t.

I enda høyere fart kan vi anta at forskjellen kan øke ørlite grann i prosent, ettersom luftmotstanden øker med hastigheten. Forskjellene vil sannsynligvis bli mindre hvis du sykler i et felt, eller i en gruppe. 

Komforten og punkteringssikkerheten er overlegen med 32 mm dekk kontra 25 mm dekk. I tillegg kan du sykle med mye større trygghet og selvtillit på grus og brostein med de bredere dekkene enn med de smale. 

I teknisk terreng med mange retningsskifter, temposkifter, svinger og kneiker opplever vi at sykkelen er kvikkere og lettere å håndtere med de smalere dekkene. I et gateritt på asfalt ville vi helt klart valgt de smalere dekkene, også i spurter oppleves de smalere dekkene som raskere, da det er lettere å holde en rask frekvens på å vippe sykkelen fra side til side. 

Men går gaterittet eller spurten på grovere underlag som brostein eller grus vil 32 mm dekkene kunne gi det lille ekstra, både i form av lavere rullemotstand og kontroll som skiller mellom seier og femteplass. 

Er du redd for at treningsgruppa du er i vil sykle fra deg på asfalten hvis du bruker 32 mm dekk, kan du slappe helt av.

I verste fall utgjør forskjellen 1-2 watt på asfalt i høy fart, og enda mindre i motbakker i lav fart. Her utgjør heller ikke vektforskjellen noen stor nok faktor til å gi en målbar forskjell.

Liker du å sykle innom en grusvei eller et brosteinstrekke på turene dine vil du ha nytte av de brede dekkene her, uten at de vil gi deg noe målbar ulempe på resten av turen. 

Vi anbefaler å bruke 28 eller 32 mm dekk til det aller meste. Disse dekkene vil fungere bedre på dårlig underlag og ikke gi deg noen reell ulempe i de aller fleste andre anledninger.