I artikkelen omtaler vi dekk til bruk på racersykkel, med dekkdimensjon mellom 23 og 32 mm bredde.
Artikkelen er i høyeste grad gjeldende også for slangeløse dekk, men enn så lenge er det de færreste av oss som bruker det.
UTALLIGE KVALITETER: Men hva skal akkurat jeg se etter i et godt dekk?
Hva i all verden betyr TPI?
TPI er engelsk og står for Threads per Inches. Dette betyr kort forklart hvor mange tråder per kvadrattomme, altså hvor finvevd stammen er.
La oss først forklare superkort hvordan overflaten på et dekk er laget.
Innerst finner vi det vi kaller dekkstammen, og den er alltid laget i et vevd materiale. Fine dekk har silke eller bomull, det vanligst er polyester. På en bil er denne veven laget av ståltråder.
Hold tunga rett i munn: Jo finere denne veven er, jo mindre gummi trenger en å legge oppå dekkstammen for å få en rullebane av gummi. Men jo mindre gummi, jo mindre punkteringssikkerhet.
TPI varierer fra helt ned i 70, til opp mot 500. Ikke tenk så mye på de tallene, vi heller at høyt er bra og lavt er dårlig.
Dekk med lav TPI og mye gummi bruker ofte en gummiblanding som er laget for å leve lenge. Denne er hardere, og kan av og til være dårligere på vått føre. Men dette er ofte rimelige dekk som sjelden kjøpes av ivrige syklister.
Så hva er da fordelen med mindre gummi? Det gir mindre rullemotstand, dekket vil oppleves mer komfortabelt, og du føler at du har mer kontakt med underlaget.
Floskler? På ingen måte. Selv den mest uvitende nybegynner vil oppleve stor forskjell på dekk på hver sin side av kvalitetsskalaen.
Men hva er best? Basert på alt du lærer nå, skal du selv greie å finne ut av nettopp det.
LAG PÅ LAG: Et dekk fra Continental har tre tynne lag med vevd dekkstamme. Hvert lag har 110 TPI, og dekket omtales som 330 TPI.
Kanttråd – og hva er folding tyre?
På hver side av dekket finner vi en kanttråd, altså den stive ytterkanten på dekket, som fester seg på en leppe i felgen når vi pumper det opp.
Denne kan være laget av stål, bomull, kevlar eller andre materialer. Det vanligste er stål eller kevlar.
Har dekket kanttråd av stål, er det et billig dekk. Det vil du se i butikken, det står oppreist etter en vegg, og kan ikke brettes. Dekk med kanttråd i stål har ingen fordeler utover at det er en hundrelapp eller to billigere.
FOLDEDEKK: Dekket kan foldes, enkelt og greit. Den stive tråden som festes til dekket er gjerne laget av kevlar.
Det er ikke mer solid, og vibrasjoner forplanter seg i den ståltråden. Og igjen er svaret på spørsmålet ja – selv en som aldri har syklet landevei merker dette godt.
Det vanligste er kanttråd av kevlar. Disse dekkene er gjerne foldet og blir solgt i pen innpakning, derav navnet «folding tyre», eller foldedekk. De er følgelig langt mer komfortable å sykle med.
Dekk med kanttråd i stål blir heldigvis sjeldnere og sjeldnere. Og igjen, det har absolutt ingen fordeler.
HVA ER KANTTRÅD? Kort forklart den delen som på engelsk heter «bead». Det ser ut som en stålvaier på bildet, men på sykler over 12000 er den nesten alltid i kevlar.
Rullemotstand
Når et dekk ruller langs asfalten, ruller det over mikroskopiske hull hele tiden. Selv nylagt asfalt er ganske perforert.
Tenk deg at du ser på et dekk rulle på asfalten i supersakte film. Da vil du se at dekket deformeres mot underlaget, og nærmest føyer seg etter underlaget.
Jo mer krefter som må til for å deformere dekket og føye seg mot underlaget – jo høyere rullemotstand.
Og hvilke dekk gir da minst rullemotstand?
Jo, de dyre dekkene med høy TPI og lite gummi. Disse er langt mer føyelige mot underlaget, og dekket reglerett former seg mot underlaget som et fløyelsteppe, før det ruller videre. Dekket bevarer energien i fartsretningen.
TESTMASKIN: Bicycle Rolling Recistanse er en uavhengig side som måler rullemotstand på et sykkeldekk. Med mønster i måleplaten avdekkes fort forskjeller.
Men er det ikke bedre å bare rulle over alle de mikroskopiske hullene, eller den ruglete asfalten?
Nei, på ingen måte. Har du et dekk med for mye luft, som i tillegg har hard gummi, følgende skje:
Når dekket treffer et bittelite hull (som det gjør hele tiden, mange ganger i sekundet), vil dekket treffe et punkt, og så sprette opp. Ikke sånn at det merkes, men det skjer hele tiden.
Sykkelen vil hele tiden sprette opp – ikke rulle bortover.
Rullemotstand er ikke spesielt utslagsgivende for oss som bare sykler for kosens skyld, og trolig ikke for deg som leser denne artikkelen.
Men har du altså et billig dekk med masse gummi, vil det ikke bare rulle tregere, det vil også riste mer. Og det igjen gjør deg sliten i hele kroppen, du sykler i praksis rundt på en kjempevibrator.
RUGLETE ASFALT: På asfalt som dette vil dyrere og finere dekk både rulle fortere og være mer komfortable.
Komfort
Det har vi forklart godt nå. De dyre dekkene er mer behagelige. De ruller også bedre.
Ulempen? De er dyre og de er skjøre. De er mer utsatt for punkteringer, og de slites fortere.
Men faktisk er det slik at dekk er den enkeltfaktoren på en sykkel som vil gi størst utslag i opplevelse.
Har du en billig sykkel med billige dekk med kanttråd i stål, vil du få en totalforandring i opplevelse om du bytter til finere dekk.
Trenger jeg bytte dekk når jeg har punktert?
Øhh, det kommer an på. Om du har fått en spiss sten, glassbit eller lignende i dekket, ingen fare. Ta ut det som fikk deg til å punktere, og kjør på. Det kan bli en liten rift i gummien, men det har ingenting å si.
Unntaket er selvsagt om hullet er så stort at slangen tyter ut av dekket. Slangen vil i så fall eksplodere om du prøver å pumpe opp dekket, så du får definitivt svar på om hullet er for stort.
Får du en rift i sideveggene, bytt dekk.
BYTTE DEKK? Med mindre det er store skader - nei.
Når skal vi bytte dekk?
De fleste dekk har dybdemålere i rullebanen som indikerer når det er på tide å bytte. Når de to hullene du ser på bildet nedenfor er borte, eller tydelig minimert, bør du bytte dekk.
Om dekket ikke har slike dybdemålere har det mønster, og når mønsteret er slitt er det på tide med nye dekk.
De ivrigste syklistene bytter dekk lenge før de må. De har kanskje lyst å prøve noe nytt, eller vil ha dekk i en annen farge.
På den annen side har du syklistene som venter alt for lenge. Vi har møtt mange som har slitt seg ned til dekkstammen og sykler rundt som om ingenting har skjedd. Dette er ikke bare uheldig med tanke på punkteringssikkerhet – det er simpelthen farlig. Du har dårlig grep i svinger, og punkteringsfaren er høy. Punkterer du i høy fart har du et problem.
SLITASJEMÅLING: Når disse hullene begynner å bli borte, er det på tide å bytte dekk.
Punkteringssikkerhet
Et dekk kan beskyttes mot punktering på to måter.
Det ene er simpelthen mer gummi, noe vi ser på typisk billige dekk. Disse er altså mer punkteringssikre, men ikke spesielt behagelige å sykle med.
Det andre er å legge et beskyttende innlegg mellom dekkstammen og gummien. Dette vil beskytte mot stikkpunkteringer, fra glass, strøgrus eller andre spisse gjenstander.
Slike innlegg er gjerne laget av kevlar.
Punkteringsinnlegg i dekk er vanlig på dekk tiltenkt bysykling, gjerne hybridsykler. Vi finner det også på elsykler, touringsykler, de fleste sykler der det er naturlig å anta at syklisten
EKSTRA BESKYTTELSE: Det oransje innlegget på bildet beskytter mot sten og glasskår. Nesten alle landeveisdekk har noe punkteringsbeskyttelse, men akkurat dette dekket har ekstra mye.
Slitestyrke
Dekk som har kun har et tynt gummilag på overflaten, vil naturligvis slites fortere. Har dekket myk gummi i tillegg, vil det slites enda fortere.
Låser du bakhjulet med slike dekk, kan du i verste fall risikere å slite deg ned til dekkstammen på en bråbremsing. Da er dekket ødelagt.
Hvor fort et dekk slites avhenger av asfaltkvalitet, vær og kjørestil, men det som påvirker levetiden mest er rytterens vekt.
En tung rytter kan fint slite ut et konkurransedekk med lite gummi i løpet av 1000 kilometer. Dette er selvsagt et ekstremt tilfelle.
I andre enden av skalaen finner mer solide dekk til langdistanse. Ekstremsyklister kan fint sykle ultraritt som TransAm, et ritt på 6800 kilometer, uten å bytte dekk. Det trenger knapt se slitt ut om været har vært bra.
Levetiden på et dekk er altså umulig å forutsi. Syntes du det ble slitt alt for fort, er det altså ikke dekket det er noe galt med. Du har simpelthen valgt et dekk som ikke passer din bruk.
Grep
Alle dekk du kjøper til 500 kroner eller mer, har omtrent samme grep. Det er marginale forskjeller på tørt og vått, men ikke nok til at vi greier å teste, og konkludere med at det eller det er bedre.
Vi skal ikke spole mer enn fem år tilbake før forskjellene, særlig på vått, var tilstede.
I dag er det heldigvis enklere.
Uansett hva slags dekk du kjøper i dette prisleiet har du trygt grep.
Sterke meninger om dette handler mer om følelse og dårlige erfaringer. Det er lett å skylde på dekket om en velter når det er vått, men det ytterst sjelden dekkets feil.
GODE PÅ REGN: Så godt som alle landeveisdekk i dag er gode også på regn.
Utseende
Noen vektlegger også utseende når de kjøper dekk. Dette handler kanskje om dekk som matcher sykkelen, eksempelvis der dekklogoen har samme detaljfarger som deler av sykeklen. Noen liker dem kanskje helt svart.
De siste årene har ekk med «skin wall» eller «tan wall» sidevegger, altså hudfarget eller lys beige side, blitt veldig populære.
Dekkene gir et skikkelig retropreg, og som vi nå også har lært, i enkelte tilfeller er det tegn på et dekk av høy kvalitet.
LEKRE: Dekk som dette, med hudfargede sidevegger, står på toppen av manges ønskeliste.
Hvilket dekk skal jeg velge?
Ingen dekk er suverene på alt, selv om produsentene av sykkelutstyr liker å påstå det.
Vår klare anbefaling er å velge allround-dekk som er litt gode på alt, men ikke ekstremt på noe spesielt. Så kan du heller prøve litt forskjellig etterhvert.
Vi skal nå gi deg eksempler på gode dekk i ulike kategorier
Allrounddekk – funker til absolutt alt
Continental GP 5000 er en folkefavoritt, som skårer høyt på alle egenskapene. Det har lav rullemotstand, er passe behagelig, og sitter som pokker på vått og tørt. Prisen på cirka 550 kroner er også til å svelge.
Andre gode dekk i samme kategori er Maxxis Refuse, Schwalbe Pro One eller Zipp Tangente Pro.
FOLKEFAVORITT: Norske syklister sverger til Continental GP 5000, både i vanlig og slangeløs versjon.
Komfortable dekk med lav rullemotstand
Vittoria Corsa Graphene 2.0 er lekre dekk. Tar du en titt på dem i butikken kjenner du på vekten at her er det finvevd dekkstamme, og du ser raskt det tynne gummilaget.
Uvørne nybegynnere vil gjerne punktere mer på et slikt dekk – ha i bakhodet at de tåler mindre og slites fortere.
Andre gode dekk i denne kategorien er Challenge, eller Specialized S-Works Turbo Cotton.
KONKURRANSEDEKK: Fantastisk grep, veifølelse og lav rullemotstand. Men de slites fort og er dyre.
Solide dekk med høy slitestyrke
Da jeg syklet USA på tvers brukte jeg Schwalbe G-One Speed. Dekkene var knapt mulig å se at var slitte etter 5600 kilometer.
Dekkene har et litt tykkere gummilag på toppen, av en hardere gummiblanding. Det gir lang levetid, men litt mindre komfort, og litt dårligere grep på vått.
Ikke det at jeg noen gang vær i nærheten av å kunne teste den grensen, da skal du være proff og enda litt til.
Andre dekk i denne kategorien er eksempelvis Panaracer Gravelking.
SOLIDE: Schwalbe G-One Speed er et perfekt dekk om du skal sykle langt, og vil ha følelsen av konkurransedekk.
Punkteringssikre dekk til spesielle tider av året
På våren ligger det strøsand overalt, og det er lett å punktere med de fineste dekkene. Da bruker vi ofte vårdekk med en tykk, seig gummiblanding og ekstra punkteringsbeskyttelse.
Continental Four Seasons er et slikt dekk. Ulempen er igjen en uraffinert, seig følelse.
Andre lignende dekk er eksempelvis Maxxis Re-Fuse eller Pirelli Cintaur Velo.
SOLIDE: Pirelli Cinturato har høy slitestyrke og god punkteringssikkerhet. Skjønt, ikke så gode å sykle på.
Lykke til i dekkjakten!
