På en bakkekul under et av Østlandets mange rulleritt skulle det altså skje. Jeg ble vitne til den ultimate bananopplevelsen. For på bakkekulen er det langing, og her som i alle andre amatørritt står ektemenn, fettere og kusiner og deler ut mat.

Så lød det en dyp røst, fra en korpulent rytter av den bestemte typen: