Stein Erling Skogen praktiserer nøysomhet på tur, men er ikke lykkelig før opplevelsen er dokumentert på instagram.
– Livet mitt er fullt av bagasje, og med bikepacking fant jeg endelig en sadeltaske som er stor nork, forklarer Stein Erling Skogen om sin lidenskap for bikepacking, eller «avkobling» som han kaller det på norsk.
– Jeg kjøpte vesker billlig på en facebookgruppe som heter «Vi som har kjøpt fullt bikepackingsutstyr men aldri brukt det», og så var jeg i gang, forteller han.
Skogen jobber til daglig som konseptutvikler i reklamebyrået Metronom, med visuell kommunikasjon som spesialfelt. Han har hornbriller, tettsittende høyhalser med trange bukser til, og er en stram visjonær. Men i helgene forandrer han personlighet.
– Jeg reiser ut for å leve det livet jeg ikke fikk da jeg studerte i California. Der var jeg sammen med Peggy, vi røkte jazzpipe, tente bål og sov under stjernene. Vi snakket om å starte produksjon av organisk ull fra vanskjøttede muldyr, de er det ganske mange av i USA. Vi levde et enkelt liv, men etter hvert måtte jeg hjem, forteller han.
I reklamebransjen begynte det med Birken, før de utviklet seg til Trondheim-Oslo, Bergen-Voss og Nordmarka rundt. Men en dag var han nødt til å ta et valg.
– Det er viktig for meg å ha en jobb ingen forstår hva går ut på. Men i helgene må det være enkelt. Når pipen er tent og bålet knitrer, da er jeg hjemme.
Men selv det enkle liv som bikepacker er ikke fullt så enkelt som en kanskje skulle tro.
– Jeg er ikke lykkelig før det ligger et svart-hvitt bilde på Instagram, forteller han.
bikepacking
Sikre kjennetegn på en bikepacker: Hornbriller - forstår ikke selv hva jobben sin går ut på - elsker instagram - synes snap er simpelt - liker jazztobakk - liker å understreke hvor enkelt bikepacking er -
…
Sykkelkrosseren
Trønderjenta Birthe Blø synes det var så gøy å leke i sandkassa at hun aldri ville slutte.
Sykkelkrosserbohemen Birthe Blø lever av sykling på fulltid i den lille belgiske byen Brekelberg, der hun kjører for privatlaget Televerket-Møbelringen. Den stri jenta rømte til kontinentet som 17-åring, og skal vi tro moren, Gjertrud Blø, handlet alt om å bli så skitten og være så rampete som mulig.
– I 2002 ble hun utvist fra Svartlamoen musikkbarnehage. Med trehjulssykkel krosset hun hver dag i stykker sandslottene og sølekakene de andre barna laget. Den utløsende faktoren var dog at hun stjal og drakk barnehageonkelens fredags-Leffe under sommeravslutningen samme år. Trondheim fylkeskommune opprettet avlsforbud på Birthe, forteller moren.
Men: Da Birthe var 12 år snudde alt. For Beate knuste gymlæreren med 30 minutter på Birken, til tross for at Birthe brukte racer og løp halve distansen. Ikke mindre imponerende var det at det holdt til klar løyperekord, til tross for at det var langrennsbirken. Birthe mottok Innherred Amts Idrettsstipend og avlsforbudet ble opphevet.
– For å finansiere syklingen jobbet hun deltid på Trappehuset og Freddys Frityr i Olav Trygvassons gate. Hun prøvde seg som sykkelbud for Foodora, men sluttet da det aldri var leveringer på stranda. Så ble hun bare borte, og en dag fikk jeg et postkort fra Belgia der hun fortalte om satsingen, og at hun var gift med Pim Brekelberg, forteller moren.
PS: Birthe Blø soner i skrivende stund en utestengelse på to år for motor i ramma.
Illustrasjon: Simon Scarsbrook
Sikre kjennetegn for sykkelkrossere: I utgangspunktet terrengsyklist - liker å løpe - glad i å ha to helt like sykler - synes to bar er høyt dekktrykk - mener pommes frites og majones er på toppen av næringshierarkiets - går mye i ring - mener Spikkestad er verdens navle.
…
Gramjegeren
På Bjørkelangen finner vi Tage Tynning, en av våre fremste gramjegere.
Mens klatrerne i Tour de France ikke er fornøyd før de kan bruke hoftene som saftpresse, står det annerledes til med våre hjemlige gramjegere. Her er det sykkelen som skal være lett, mens egen kropp kommer i andre rekke.
Tage Tynning er født i en slank idrettsfamilie, men som barneskolemester i radiostyrt bil og Counter Strike fikk han raskt ekstra kilo på magen. Som voksen plukket han opp fars gamle stålracer og dro til alpene, men da han fikk sisteplass på Strava opp Alpe d’Huez, skjønte han at noe måtte gjøres.
– Jeg er selvdiagnostisert med tung benbygning, og fant raskt ut at problemet var sykkelen. Det jeg sykler på nå er faktisk en Emonda, men jeg har skrapet av lakken for å spare ti gram, forteller Tynning.
Gramjaget preger nå hele livet hans. I jobben som EDB-ansvarlig i NRK har han Macbook Airlite, kaffekrus i titan på åtte gram, enlags dorull og visittkort av rispapir.
Men selv veier han 94 kg fordelt på 170 centimeter.
– Min egen vekt er akkurat nå et skjæringspunkt. Trener jeg eksempelvis for mye kjernemuskulatur blir jeg fort tung, sier han, og peker på et sentralt historisk element.
Fokuset på lett sykkel og tung kropp har han faktisk hentet fra proffenes verden.
– Jeg mener bestemt at det ikke er totalvekten som har noe å si, men vekten på selve sykkelen. Bare se på Jacques Anquetil. Når han kom inn i lange bakker tok han flasken ut av flaskeholderen og puttet på lomma. Det er ikke tilfeldig.
Illustrasjon: Simon Scarsbrook
Sikre kjennetegn på gramjegere: Karbon er alt - hyperlett ramme, gjerne kinaramme - ting skal ikke nødvendigvis virke, så lenge det er lett - det er sykkelvekten som teller, ikke kroppsvekten - elsker å fortelle uinteresserte om sykkelen sin - besserwisser - mener alt som krever bruk av momentnøkkel må være bra - går mye tom på tur.
…
Raphaisten
Celine Hermine Schön-Larsen Glad-Balchen Munch, 26
Celine er yngste medlem av Wenche Foss’ selskapsforening «Sviresøstrene». Hun er døpt og konfirmert i en champagnekjøler på Bølgen & Moi avdeling Briskeby, og giftet seg i 2012 med finansforvalter Herman Cornelius Bakkevig, hjelmansvarlig i Holmenkollen CK og formann i Dagaliveien Bedreviterlag.
Celine beholdt pikenavnet på kreditt, og holder rekorden for antall transaksjoner før lunch på rapha.cc på samme kredittkort.
– Jeg trives best mellom huset til Rimihagen og caféen på Frognerseteren, eller hjemme hos elskeren min i Sagene. Der kan jeg leve et alternativt liv, og jeg liker å kjenne på hvordan det er å være fattig, sier hun.
Når hun ikke sykler oppbevarer hun indre organer i en veske fra Gucci.
– Men det er ikke sånn at jeg bare sykler til Frognerseteren. En gang syklet jeg helt til Åpent Bakeri på Damplassen, forteller hun.
Illustrasjon: Simon Scarsbrook
På nattbordet: Champagnesabel og ridebukser.
I sadeltasken: Microchampagnesabel og en rull med tusenlapper.
Klassiske kjennetegn for typen: - Handler aldri på salg - sykler mye i Maridalen - vet best og mest - dyrt er best - vet mest og best at dyrt er best.
…
Rullesyklisten
Steinar Snittwatt tisser gjerne i buksa om det blir ny klubbrekord på Trondheim-Oslo.
– HOOOLD IGJEN!! Ropes det fra bakre rekke.
– ROOOOOOLIG I BAKKENE!! HOOOLD REKKA!! Sier en av ferskingene.
– LÅÅÅS KJEDEN!! Sier kaptein Steinar Snittwatt. Han har alltid siste ord.
I en gymsal på Godlia sitter 30 menn over 45 år/bmi og svetter på hver sin rulle. I dag står kommunikasjon på programmet, og de roper kommandoer de skal bruke til sommeren. For i juni skal Team Byggryn sette ny klubbrekord på Trondheim-Oslo, og kaptein Snittwatt er klar for å ofre alt for at de skal komme under 18 timer.
– Ja, jeg tisser gjerne i buksen for den rekorden, sier han bestemt.
– Og jeg ser helst at hele laget gjør det samtidig – men det gjelder bare de som ligger i hvilerekka, legger han til.
For å hente sekunder legger Team Byggryn fokus på obligatorisk oppmøte og lange e-poster med svar-alle-funksjon. Der det skorter på kjørestyrke kompenserer de med skråsikkerhet og Zipp-hjul.
– Dø for rulla, blø for rulla – det er vårt valgspråk, roper han ut av det blå.
For Snittwatt handler det om små, for dem store øyeblikk, som driver han og de andre på laget.
– Når vi ser wattmålerene peaker 300 watt i front utover Mosseveien, da er vi der. Hver helg mellom april og juni, kan kone og unger seile sin egen sjø, sier han og ser ut over forsamlingen.
Han trekker pusten, gir dem tigerblikket og roper.
– RUUUUULLA GÅÅÅR!!
Og så går rulla. På rulla.
Illustrasjon: Simon Scarsbrook
Drømmer om: Å sykle Trondheim - Oslo uten drikkesekk.
Drømmer mer om: Flere spacere
Drømmer enda mer om: NM i turritt for lag over 50 mann.
Klassiske kjennetegn for typen: Mener et hvilket som helst rullelag ville knust et Tour de France-felt - er arbeidsplassens episenter - best på flatene - mener alt kan rulles - mann - trenger ikke barbere bena - har aerosykkel med ni spacere - elsker tempohjelm - jo lenger jo bedre - ekstremt utstyrsfokus - Unaas-hjul.
…
Surrekoppen
Alltid forsinket, alltid noe som er ødelagt, to forskjellige sokker samt skitten sykkel og trøye. Bendik Rugaas er Raphas syklende antitese.
Klokken er 18.45, og de venter som vanlig på Rugaas. Tre kvarter for sent kommer han.
– Nei altså, jeg bare syklet bortover og så røk kjedet.
– Jamen du har jo punktert også?
– Ja, men det var hull i reserveslangen!
– Når smurte du kjedet sist?
– Smurte? Det var nytt på Mallorca i 2016 jo!
Da Rugaas gikk på Fitjar barneskole satte han norgesrekord i antall forsentkomminger (den rekorden er i dag slått av skiløper Heidi Weng).
Han kom seg etter hvert til Oslo og BI for økonomistudier. Rugaas strøk i bed-øk samme året som Harald Tiedeman Hansen, men der Tiedeman Hansen miforsto debit og kredit glemte Rugaas likeså godt at han gikk på BI den dagen.
Etter 618 jobbintervju i ustrøket skjorte uten slips ga Rugaas opp finansdrømmen, og flyttet hjem for å jobbe som saksbehandler i Plan og Bygg avd. Bømlo.
– Jeg er som et bibliotek, ikke så fin utenpå, men det funker. Men jeg gjør meg kanskje litt dummere enn jeg er. Jeg vet jo at kjedet skal smøres. En gang i mai, og en gang i august. Hei, vent litt da, gutta, det er skjedd no.. Hey – gutta! PUNKTERING!!
Illustrasjon: Simon Scarsbrook
Klassiske kjennetegn for typen: Vasker ikke sykkel - vasker ikke sykkeltøy - kjøper ikke ny sykkel - kjøper ikke nytt sykkeltøy - reparerer ikke sykkel - reparerer ikke sykkeltøy - finmotorikk som en blåhval - sterk som Oddbjørn Hjelmeset - har ingen like sokker - kommer alltid for sent - slitte dekk - hjelm fra nittenpilogbue - terrengsko - hull i reserveslangen.
…
Perfeksjonisten
Skal du trene perfekt med watt er det viktig å bytte kranken akkurat før den begynner å bli myk og watten bærer galt av sted.
– Livet handler om å strukturere, også watt, forteller Trine langsom.
De fleste vil huske henne som den tre år gamle jenta de så på «I kveld med Tande P». Langsom kunne ikke si R, men kunne alle tallene i Pi. Hun saksøkte Harvard og Yale fordi det ikke var mulig å få bedre enn A+ i matte og fysikk, og vant. Hun har hatt stor suksess i triatlon, og vunnet Swedeman, Daneman og Norseman – i herreklassen.
Hun har to menn, tre barn, fire hunder, fem papegøyer og en tiarmet blekksprut.
Møysom trener 20 timer og 14 minutter presis, hver uke.
– Den perfekte økt er der avviket fra tiltenkt watt er på under 0,1 promille. For å få til det trenger du to ting: Å trene innendørs på rulle, samt en SRM-krank som er under tre måneder gammel. For etter cirka 100 timer begynner nemlig krankene å bli myke og vise feil, forteller hun.
Nøysom trener kun to av elleve ukentlige økter utendørs, da utendørsøktene kompliserer jevn watt. Likevel, når hun først er utendørs tar hun seg gjerne tid til å dele erfaringer med andre syklister.
– Jeg pleier å gi vanlige folk et par vennlige slanketips når jeg sykler bakker. Det setter de alltid pris på, og om ikke det faller i smak forteller jeg dem alt de ikke visste om watt, sier hun.
Illustrasjon: Simon Scarsbrook
Klassiske kjennetegn for typen: Trener helst inne - mener mat er vekt - liker tempo og triatlon - elsker å fortelle andre om watt, særlig de som ikke er interessert - mener wattkranker blir myke med tiden - sender wattkranken til Tyskland for kalibrering månedlig - får kolikk av upresis watt - veganer
