Nylig ble jeg påminnet sykkelreglene. Husker du dem? Reglene var en stor greie for få år siden, men som med alle bestemmelser, var de gøyere å lage enn å følge – se bare på bibelens ti bud, det var litt av en dag da de ble til, men å holde ut med dem i lengden, det har gått en del tråere.
Sykkelreglene? Det er ikke snakk om Norges Cykleforbunds lovverk. Nei, SYKKELREGLENE, det var noe langt mer alvorlig. Hvordan reglene lød, avhang av trosretning. For eksempel hadde Velominati-klanen regler av typen:
#5 Harden The Fuck Up. #9 If you are out riding in bad weather, it means you are a badass. Ja, hvor ble alle hardingene av? Sist sett på Zwift? #10 It never gets easier, you just go faster. Holder den påstanden stand? #17 Wearing team kit is also questionable if you’re not paid to wear it. #33 Legs are to be carefully shaved at all times.
Ja, sånn er det bare, sier de som sverger eden.
Og der lå mye av magien bak sykkelreglene. De hentet sin opprinnelse fra samme mørke kammer som de fleste religioner, det avlåste rommet «sånn er det bare».
#1 – Image and style shall be the primary concerns of the Euro Cyclist. When suffering, one must focus first on maintaining a cool, even composure and second on performance. Winning races is an added talent, and only counts if said Euro Cyclist wins with appropriate style. OREC
For mitt vedkommende dukket sykkelreglene opp i hukommelsen da avisene nylig omtalte en leder i tennissporten. En ting var at han hadde unte seg gode vilkår på unge talenters bekostning i denne jobben, men det kom også frem at han var tatt i juks i et sykkelritt. Jo da, i et turritt på Østlandet hadde han jukset med startnummeret for å få stille i første startpulje. Sykkelsporten har sett verre, så det var ikke jukset i seg selv som gjorde at hårene reiste seg, men måten: Han hadde gjort om «513» til «13» – altså festet startnummer «13» rett vei! Det er jo et klart brudd på regel #13 hos Velominati, og en nærmest hovmodig utfordring til sykkelgudene – ikke merkelig at pressen er ute etter ham. Startnummer «13», om du er så uheldig å bli tildelt det, skal jo festes opp ned, ifølge sykkelreglene.
Hvis noen skulle være i tvil.
Og da tårnet spørsmålene seg opp: Har vi kommet så langt fra vår opprinnelse at vi ikke lenger respekterer det vi kom hit for, å sykle som skikkelige folk? Er veien vekk fra sykkelreglene et tegn på forfall eller utvikling i sporten vår?
Det som kompliserer forsøket på å få oversikt over status på sykkelreglene er at det var mange ulike steintavler med hellige bud. Tavlen til Velominati er et eksempel, mens «OREC, Official Rules of the Euro Cyclist», er et annet. Med et overordnet blikk på de to, kan man si at Velominati dyrket lidelsen og tanken på at syklisten er en verdig ridder på landeveien, mens Euro-syklisten var opptatt av stil, uansett situasjon. Velominati hadde blikket festet på gjennomføringsevne og utvikling gjennom gode treningsplaner, mens Euro-syklisten avviste treningsopplegg og sverget til kroppens instinkt for å avgjøre treningsmengden som krevdes for å yte på et stilig vis. Velominati-syklistene deltok i ritt for å vinne. Euro-syklistene satte stil foran seier, og hevdet at man bare skulle gå for seier om man klarte å gjøre det med stilen intakt. Og når det kom til utseende, var fargen til Velominati’ene svart, mens Euro-syklistene sverget til hvit.
RULE #2 – Tan lines should be cultivated and kept razor sharp. Under no circumstances should one be rolling up their sleeves or shorts in an effort to somehow diminish one’s tan lines. Sleeveless jerseys are under no circumstances to be employed. Velominati
Hvor firkantet det enn lyder, var det noe i dette som fenget. Reglene ga dem som ikke var rittsyklister en egen raison d’être, og sørget dermed for å rekruttere andre til sykkelsporten enn medaljehungrige supertalenter eller alderskriser som levde for å sykle i kjede fra barteland til tigerstaden. For denne nye gruppen ble innstilling, stil og oppførsel like viktig som watt, og de utgjorde samtidig en motvekt til den oppblomstrende segment-jakten på Strava.
#6 – The socks of the Euro Cyclist shall extend to within two (2) cm of the main bulge of the calf muscle, and shall never extend further than one (1) cm past said primary calf muscle bulge. All socks SHALL BE WHITE in colour with prominent logo placement. OREC
Som med all religion var det moro en stund. Men reglene økte i antall og forvandlet seg fra et opprinnelig forsøk på å knote ned uskreven sykkelkutyme og samtidig drive litt gjøn med den, til å bli alvor for en rekke bokstavtro konservative. Det er nok noen som er blitt skremt ut av sykkelsporten på grunn av sokkelengde-kritikk. Men om regler skal være absolutte, må man spørre hvem som skrev dem? Svaret er: ingen av betydning, ingen du vet hvem er, ingen som har meritter som tilsier at deres ord er lov. Det sto to nordamerikanere bak OREC: Dom Guiver og Mike Flavell publiserte disse reglene cirka i 2008. Omtrent på samme tidspunkt fikk Velominati-reglene, skapt av Frank Strack, Gianni Andrews, Marko Carlson, Jim Thomson fra USA og Brett Kennedy fra New Zealand, vind i seilene. Det ene regelverket var nok en reaksjon på det andre, men hvem som kom først, får internetthistorikere ta seg av. Det som er verdt å merke seg, er at ingen av regelverkene kom innenfra hjertet av sykkelverdenen, altså Kontinental-Europa. Og det gjorde det lett å gi dem hogg. Som en skribent sukket i et leserinnlegg: «noen få middelaldrende menn som sykler småhardt en og annen søndag og i tillegg klarer å holde en nettside gående, har ikke rett til å bestemme reglene. Det gjør syklistene selv. Det gjør du!»
RULE #5 – Harden the fuck up. Velominati
Det skal likevel ikke stikkes under en stol at det disse glade amatørene, så fjernt fra sportens sentrum, kom opp med, traff en nerve og er blitt en bit av sykkelkulturen.
Gradvis har ulike «regelverk» smeltet i hverandre, samtidig som landeveissporten har utviklet seg. Grussykling, zwiftsykling, retrosykling, bikepacking fanget oppmerksomheten til både syklister og utstyrsprodusenter. Prøv å være badass på zwift, grussykling i hvit shorts samtidig som du opprettholder stilen, eller bikepacking med vinnermentalitet og stilen til Mario Cipollini, Euro-syklistens ultimate helt. Til forskjell fra i eldre tider brenner vi ikke kjettere, isteden forsøker ulike markedsavdelinger å vinne deres interesse. Og innen få år var ikke lenger reglene i sentrum av mosjonistenes samtaler.
#25 – Any physical activity other than cycling is STRONGLY FROWNED UPON. This includes any form of running or swimming and their derivatives (this includes walking). The ONLY TWO other sports with a recognized degree of euro are: cross-country skiing and long track speed skating. OREC
Resultatet er at vi sannsynligvis har tråkket inn i en slags historisme i sykkelsporten, der brokker med historiske sykkelkutymer blander seg med mosjonistenes moderne. Hverken kleskoder eller sprø innfall fra fortiden som med årene er gått fra å være vitser til eksempler til etterfølgelse til «regel» er nødvendig for å ha glede og utbytte av sykkelturen. Ei eller motreaksjoner som sier at du er idiot om du har glede av å følge noen av fortidens «påbud».
RULE #56 – Espresso or macchiato only. When wearing cycling kit and enjoying a pre or post ride coffee, it is only appropriate to drink espresso or macchiato. If the word soy/skim latte is heard to be used by a member wearing cycling apparel, then that person must be ceremonially beaten with CO2 canisters or mini pumps by others within the community. Velominati
Sykkelhistorien er lang og så hardnakket tatt vare på slik at den gir syklisten rikholdige muligheter til nostalgiretning. Det er derfor sykkelsporten ikke kan behandles som en religion, i hvert fall ikke enda. Vi trenger flere guder, guder som ikke behøver pille- og sprøyterus for å klatre til sykkelstorhet, og samtidig forener det hele. Sykkelsporten er foreløpig som en nasjons historie, «Nasjonen Sykkelsport». Her velger hver og en selv hvilke deler av nasjonens historie og symboler som bør hedres, uten å ta dem altfor høytidelig.
#30 – ABSOLUTELY NO FORM of seatbag, frame pump, mud guard or mirror shall come within two (2) meters of one’s bike. OREC
Velominati- og OREC-reglene var moro, en practical joke, en hedring av det uskrevne. De var naturligvis ikke ment til blind etterfølgelse». De konservative som henger igjen i denne villfarelsen, får likevel bare gjøre det, fordi bokstavtro i sykkelsporten er bedre enn at de blir konservative i andre halvreligiøse retninger. Men sykkelreglene er døde. I en sykkelverden som strekker seg fra Australia til Finnmark, burde dét være opplagt for alle og enhver. Det er forskjell på å være en dvask femtiåring fra Australia som er «badass» og sykler i 16 grader i kortkort og en fjortenåring som sykler i samme badass-stil i null grader i Norge. Og hvem tok vel reglene noen gang alvorlig? Men pokker heller, tallet tretten, det snur du opp ned, OK!
RULE #81- Don’t talk it up. Rides and crashes may only be discussed and recounted in detail when the rider required external assistance in recovery or recuperation. Otherwise refer to Rule #5. Velominati
