Tiesj Benoot tar opp arven etter Merckx

Med sin flate profil tyder alt på at den fjerde etappen i årets utgave av Tour de France skal avgjøres i massespurt. Men skal spurterne kunne slåss om etappeseieren, må først bruddet i front kjøres inn. To mil fra mål har utbryterne fortsatt en god ledelse. Nervøsitet sprer seg i feltet. Spurtlagene prøver å organisere seg, mens rytterne som går for sammendraget vil holde seg foran. Så skjer det. Massevelt. Syklister skriker og vrir seg på asfalten. Mekanikere haster gjennom en slagmark av ødelagt karbon. Biler tuter.

Lotto Soudal-rytteren Tiesj Benoot prøver å reise seg, men kjenner en stikkende smerte i skulderen. Blod siler ut av et kutt over øyebrynet. Skulderen, vil det vise seg, er slått ut av ledd. Han har store skrubbsår over hele kroppen. Den hardt kvestete belgieren karrer seg til mål, men skadene er såpass alvorlige at han må stå av rittet samme dag. For Tiesj Benoot er Tour de France over, før det virkelig har begynt.

– Med fem kilometer igjen til mål prøvde jeg å komme meg opp i feltet for å hjelpe vår spurter, André Greipel. Veien var smal og vi syklet i 60 km/t. Plutselig bråbremset en Movistar-rytter foran meg. Jeg hadde ingen sjanse til å komme meg forbi, og smalt rett inn i ham. Umiddelbart etter velten hadde jeg store smerter i skulderen og visste at dette ikke var bra. Det var hittil den tøffeste dagen i min karriere, når jeg måtte forlate Touren, forteller Tiesj Benoot.

Kalenderen viser mai. Det har blitt vår i Sierra Nevada. Veiene to tusen meter over havet er bare, men åssidene er fortsatt dekket med snø. Tiesj Benoot er på høydetreningsleir og forbereder seg til Tour de France om drøye seks uker. Mens enkelte ryttere satser på å komme i form ved å kjøre Giro d’Italia, velger den unge belgieren å trene i høyden på mer systematisk vis. En strategi Lotto-laget har anvendt siden australieren Cadel Evans kjempet om Tour-seieren på slutten av det første tiåret på 2000-tallet.

– De siste to årene har jeg alltid hatt en lang treningsbolk i høyden i mai, som har gitt god uttelling. Jeg var i bra form begge de to gangene jeg var med i Touren, men i fjor fikk jeg dessverre aldri prøve meg på de etapper jeg på forhånd hadde sett meg ut, sier han.

Benoot tar en pause og svelger. 25-åringen nøler i noen sekunder, før han fortsetter.

– Etter velten orket jeg ikke å røre sykkelen på noen dager. Jeg tok meg et par øl i byen sammen med mine kompiser bare for å stresse litt ned og komme på andre tanker. Det var tungt mentalt å omstille seg etter den beste sesongen min så langt i karrieren, sier belgieren.

Sannelig hadde Tiesj Benoot åpnet fjorårssesongen med en pangstart. I mars hadde han med grusklassikeren Strade Bianche vunnet sitt første proffritt overhode, og høstet mye anerkjennelse for sin offensive kjørestil i ruskete vær. Intenst regn under hele rittet hadde forvandlet Toscanas hvite grusveier til en fargeløs slagmark, som heller lignet de gjørmete skyttergravene fra første verdenskrig. Lenge før finalen hadde striregnet vasket bort halve feltet, og fått mange ryttere til å stå av.

– Det hadde snødd dagen før. Bakken var frossen da vi var ute og rekognoserte løypa, men i løpet av natten begynte det å tine, og dette gjorde grusveiene til et gjørmebad. Gjørmen legger seg overalt på sykkelen og tærer skikkelig på kreftene. Det var aldri hvile å få den dagen. Snitthastigheten var bare på 36 km/t, selv om vi syklet full gass fra start til mål, beretter Benoot.

De som ikke hadde kapitulert for været, syklet i en uorganisert tetgruppe og kjempet hver for seg. Når Romain Bardet med Wout Van Aert i slep hadde angrepet med snaue fem mil til mål, hadde det lenge sett ut som rittets avgjørende manøver. Men så hadde Benoot tatt opp jakten. Han hadde først kjørt seg opp til de to utbryterne, og med tolv kilometer fra mål simpelthen stukket fra front og vunnet Strade Bianche.

– At jeg som min første proffseier skulle vinne et så stort ritt hadde jeg aldri trodd, men det var selvfølgelig desto finere. Det gjør meg stolt at jeg klarte å slå Kwiatkowski, Valverde, Sagan og Dumoulin – noen av de sterkeste endagsryttere i verden, forteller han om sin største suksess i karrieren hittil.

Tett omringet av journalister hadde en utslitt Benoot kort tid etter målgang fortalt at han underveis i rittet hadde syklet med «kniven mellom tennene». Han hadde kjørt som en ekte «Flandrien», og gjort som det ble forventet av ham som representant for den stolte sykkelnasjonen Belgia. Benoot prøver å beskrive identiteten sin som syklist.

– Sykkel er dypt forankret i den belgiske kulturen. Lidenskapen min for sykling begynte med at bestefar annen hver uke kom på besøk for å spise pommes frites og kylling med oss. Så satt vi alltid og så på sykling på tv. Selv om familien min er veldig interessert i sykkelsporten, var det ingen som syklet aktivt. Jeg var faktisk den første som satset på sykkel i familien, minnes han.

Tiesj Benoot blir født den 11. mars 1994 i Gent i Flandern som den eldste av to brødre. Han blir oppkalt etter den amerikanske visesangerinnen Tish Hinojosa. Unggutten er flink i idrett, og markerer seg som målvakt for den lokale fotballklubben KVE Drongen. Men Tiesj liker også å sykle på raceren, som han har fått i gave på første skoledag. I noen år prøver han å kombinere fotball og sykling, men tar til slutt et endelig valg til fordel for sykkelsporten.

– Fra tolvårsalderen satset jeg utelukkende på sykling. Jeg følte at sykkel var min greie, men det tok sin tid før jeg vant mitt første ritt. Da var jeg allerede femten-seksten år gammel. Så løsnet det og jeg tok store utviklingssteg for hver sesong, forteller han.

Ferdighetene til Benoot vekker fort oppsikt på nasjonalt nivå, og kvalifiserer ham for en plass på juniorlandslaget. På fellesstarten i VM i Limburg i 2012 blir han nummer tolv på lik tid som vidunderbarn som Matej Mohoric, Caleb Ewan eller Mathieu van der Poel. Tiesj kjenner for første gang at han kommer langt.

– I VM gikk det opp for meg at jeg kunne nå drømmen om å bli profesjonell syklist. Men å ha sykkel som yrke var fortsatt noe sidestilt på dette tidspunktet. Ikke minst var dette året jeg måtte velge hva slags studie jeg skulle ta opp, sier 25-åringen.

Benoot prater med myk stemme. Han framstår som en reflektert og veltalendeung mann, som ikke har behov for å skape et forhøyet selvbilde. Det virker heller som om han er seg selv nok, uten at dette betyr at han mangler ambisjoner. Benoot har tydelige mål for fremtiden, ikke bare når det gjelder syklingen. Også kunnskap og utdanning er viktig for Benoot, som parallelt med syklingen holder på med å skrive masteroppgave i økonomi ved universitet i Gent.

– Å lykkes med sykling og studier for meg handler først og fremst om god planlegging. På universitetet mitt tilrettelegges det samtidig for toppidrettsutøvere. Jeg kan alltid diskutere og planlegge med professorene mine når jeg går opp i eksamen, forteller Benoot.

– Når jeg er på høydesamling i Sierra Nevada, så har jeg alltid tid til å lese. Jeg stikker ut på sykkel, og så leser jeg kanskje i én eller to timer om dagen. Det funker fint, og gir meg litt annet å tenke på enn bare sykling. Du kan alltid spille Playstation eller noe slikt, men da får du ingenting i retur. Etter et treningsopphold med mye lesing er karakterene mine som regel ganske bra også, legger han til.

Benoot er dog tydelig på at det er sykkel som har første prioritet i livet for øyeblikket. Han vil ikke la muligheten gå fra seg til å finne ut hvor langt han kan nå. Til det har belgieren rett og slett ofret for mye, og er et for stort talent. Etter VM i 2012 tilsluttet Tiesj seg Lotto-laget. Her kunne han utvikle seg som syklist og fikk muligheten til å kjøre for egne sjanser. Teknisk briljant på brostein og overlegen i eksplosive bakker viste Benoot frem kvalitetene sine som fremragende klassikerrytter.

Under Flandern rundt i 2015 kom hans store gjennombrudd. Året Alexander Kristoff ble historisk med seieren i sykkelmonumentet, skrev den 21 år gamle neoproffen Tiesj Benoot sin egen lille historie. I Tom Boonens fravær ble den unge belgieren nummer fem i sin første store klassiker. Uvilkårlig dro pressen paralleller til sykkelstjerner Tiesj hadde sett opp til i mange år.

– Dagen etter Flandern rundt ble jeg umiddelbart sammenlignet med Tom Boonen og Fabian Cancellara, og måten de hadde taklet sin første deltakelse i rittet. Det skapte høye forventninger og la mye press på meg. Det er litt av en åpenbaring å skulle følge i fotsporene til Tom Boonen. Jeg kan nok vinne enukersritt og andre typer løp enn han, men kommer sikkert ikke til å vinne like mye. Samtidig tror jeg at det er viktig heller å finne sin egen vei, forteller han.

For 25-åringen betyr dette ikke nødvendigvis bare å satse på brosteinsklassikerne, men utforske mulighetene i kuperte endagsritt og etappeløp også. Det handler ikke om å bli en ny Tom Boonen, men å være den beste Tiesj Benoot.

– Styrken min er at jeg kan skifte fokus fra klassikerne til de større etapperittene. Min sesong er ikke over i slutten av april. Selv om jeg har min force i de harde klassikerne og enukersritt, så kan jeg kjøre bra i Grand Tours også. Tour de France i 2017 er jo et eksempel på dette, understreker Benoot.

I sin debut i Frankrike rundt for to år siden havnet den unge belgieren på en tjuende plass i sammendraget på første forsøk. På kongeetappen til Chambéry med tre innlagte «Hors Catégorie» fjell, klarte Benoot å holde hjulet til noen av verdens beste klatrere.

– Jeg overrasket meg selv den dagen. At jeg i min første Tour var så nære en etappeseier og holdt følge med sammenlagtrytterne i fjellene, syns jeg var veldig gøy, sier han.

På dette tidspunktet hadde belgieren ennå ikke i karrieren syklet ni dager i strekk. Aldri før hadde klassikerrytteren måttet prestere etter så mange dager med hard sykling. At resultatet likevel ble såpass oppløftende, ga ham selvtillit for fremtiden. Samtidig er Benoot tydelig på at det å gå for en topplassering i treukersritt er en mangeårig prosess, som han ikke føler seg klar for ennå.

– Det er fortsatt veldig vanskelig for meg å gjøre det bra i sammendraget til en Grand Tour. I så fall må jeg bli lettere og trene mer i fjellene. Men jeg er bare 25 år gammel og kan fremdeles utvikle meg til å bli en sammenlagtrytter etter hvert. Bare se på Geraint Thomas, også han skiftet fokus senere i karrieren. Om jeg kjører over forventningene i årets Tour de France, vil jeg kanskje vurdere å gjøre noen endringer til neste sesong, men inntil videre er det etappeseiere jeg går for, sier Benoot.

– Jeg tenker at dette er en fin målsetning, tatt i betraktning at Tour de France tross alt er verdens tøffeste sykkelritt. Alle etapper med kupert profil, der et brudd kan holde inn, er potensielt interessante for meg. Spesielt etappene i Vogesene og i sentralmassivet byr på muligheter. Et annet mål jeg har, er å kjempe om den hvite ungdomstrøya i den første uken, men det er vanskelig å få store friheter i starten av Touren, legger han til.

Uansett etappeseier eller ungdomstrøye, for belgiske Tiesj Benoot vil Tour de France i år være en særskilt begivenhet. Når rittet tråkkes i gang i Belgias hovedstad Brussel 6. juli, skjer dette bare et steinkast unna hjembyen hans. Benoot kunne strengt tatt syklet til start, om laget ikke allerede hadde booket hotell i Brussel. Den belgiske sykkelproffen ser frem til å hilse på familie, venner og landsmenn ute i gatene, og forventer en gedigen folkefest i svart, gult og rødt.

– Jeg gleder meg veldig til starten i Brussel. Det blir nok unntakstilstand under Grand départ i Belgia. Jeg blir skikkelig motivert når jeg tenker på alle de tilskuerne som vil stå langs veien og heie på oss. De tre første dager blir en eneste stor hyllest av Eddy Merckx og den belgiske sykkelkulturen som sådan. Gode bein og litt mer flaks enn i fjor, det er det jeg håper på. Så er alt mulig.