Slik havnet Drege på profflagets radar: – Du er nødt til å se denne gutten

– Ja, det stemmer at jeg fikk beskjeden på den måten. Det var en av mine egne ryttere som fortalte meg det. De var alle dypt rystet over det som hadde skjedd, sier White til Landevei.

I dag arrangeres den siste etappen av Østerrike rundt som en minneritt for 25-åringen fra Stranda.

Tipset av Axel Merckx 

Tidligere denne våren hadde Team Coop-Repsol-kapteinen hatt sin aller beste periode på landeveissykkelen. Han har vært en av de mestvinnende syklistene i verden, og havnet naturlig nok også på radaren til flere av lagene i WorldTour.

White forteller at det spesielt var prestasjonene på Rhodos, der Stranda-gutten vant to ritt sammenlagt som skapte interesse:

– Han var en «late bloomer». Han hadde jobbet hardt over mange år og hadde et godt grunnlag. Han begynte å ta store steg denne sesongen. Det var faktisk Axel Merckx som gjorde meg oppmerksom på ham. Laget hans syklet også på Rhodos (Hagens Berman Jayco, vår anm.). Han ringte meg og sa: «Du er nødt til å se denne gutten». Så jeg tok en nærmere titt og ble imponert av både prestasjonene og tallene hans. Så det var starten på prosessen, og det endte opp med at vi signerte ham for 2025 og 2026-sesongen, forteller han.

Axel er sønn av tidligere toppsyklist Eddy Merckx, og foran denne sesongen har Hagens Berman Jayco-laget formalisert et samarbeid med det australske WorldTour-laget.

– Møtte du André personlig som en del av den prosessen?

– Jeg snakket med ham ved flere anledninger. Den siste gangen var nok for et par uke tilbake, men jeg fikk dessverre aldri møtt ham ansikt til ansikt. Jeg liker å snakke med rytterne personlig, for å finne ut litt mer om hva slags personlighet de har, hva som motiverer og er drivkraften for den videre karrieren. André hadde syklet på det samme laget i flere år, og – som det også er vanlig for andre – hadde en drøm å sykle de aller største rittene som Tour de France og liknende.

Les også

Vant etappen – så kom den tragiske beskjeden

– Det var stille på lagbussen i 45 minutter, forteller Aike Visbeek.

– Det aller siste en mor og far ønsker seg

Det var naturlig nok en spesiell dag for alle med hjerte i sykkelsporten da de tragiske nyhetene etter ulykken ved Großglockner spredte seg rundt i miljøet.

Både Tadej Pogačar og Remco Evenepoel var blant rytterne som kom med sine kondolanser.

White forteller at risikoen er noe toppsyklister er nødt til å leve med, men forteller også at det kom noen tanker til familien hans hjemme.

– Det aller første og det viktigste er at vi snakker om hvor trist og tragisk ulykken til André var, og at vi sender våre tanker til familien hans. Jeg ser selv pappa, og har barn som sykler aktivt. Da ønsker man å støtte dem uansett hva slags aktiviteter de ønsker å holde på med. Jeg har selv tre barn på 11, 13 og 15 år, som holder på med både friidrett og sykling. Det aller siste en mor og far ønsker seg er selvfølgelig den type beskjed som vi nå har fått, sier White.

Høy risiko en del av hverdagen

Rytternes risiko er et gjennomgangstema også innenfor sykkelsporten. Foran Tour de France i fjor, måtte rytterne ta farvel med Gino Mäder som havnet utenfor veien på vei ned Albula-passet i Sveits.

Sportsdirektøren i JaycoAlUla presiserer likevel at det er sjelden at det går såpass galt innenfor den profesjonelle sykkelsporten.

– Det vil alltid finnes områder vi kan justere litt på, men samtidig så er det vakre og det farlige på en måte knyttet sammen i sykkelsporten. Det er en spektakulær idrett, og det er en av grunnene til at folk liker å se på. Det er noe spesielt å se en rytter sykle nedover fjellsidene, og det er ikke alltid praktisk mulig å sette opp sperregjerder langs veiene. Vi utøver jo idretten vår på det normale veinettet og der kan det skje ulykker, sier White.

– Det er selvsagt avslutninger på etappene som kan justeres. Hvis vi snakker om utforkjøringer ned mot mål, så er det helt klart noe som endrer dynamikken på etappen. Men det endrer likevel ikke på det faktum at ulykker kan skje hver eneste dag. Jeg mener det aller farligste rytterne mine holder på med, er trening. Der er ut du ute på veiene med vanlig trafikk, mens det underveis i rittene er stengte veier, funksjonærer ute i løypene og ambulanse i kortesjen. Så selv om vi ser at det har gått galt med Gino (Mäder) i fjor og André Drege nå, så skjer det likevel ikke så ofte i løpet av de 50-60 dagene man konkurrerer i løpet av sesongen, påpeker han.