HOPPER I DET: Sigrid Ytterhus Haugset har en ubekymret tilnærming til vårklassikerne. Foto: Kjetil Birkedal Pedersen.
Lesetid: 4 minutter
– Åh, klassikerne! Sier hun med entusiasme og ærefrykt.
Sigrid Ytterhus Haugset fra Team Coop-Repsol har akkurat ankommet Ninove i Belgia da vi ringer henne.
Hun virker like ubekymret over det faktum at hun knapt vet navnet på noen av bakkene i Flandern, som hun virker vitebegjærlig på det som skal skje i brosteinsrittene.
– Det blir et sjokk i helga å kjøre de rittene der. Kunnskapsnivået mitt er null, sier hun ubeskjedent, når vi nå altså skal få svar på hva rytterne selv mener om vårklassikerne.
Til nå har hun konkurrert i varme, på brede veier. Det er mindre å tenke på i slike ritt, men så har du vårklassikerne da. Der møter syklistene midtrabatter, avkjøringer, gårdstun, bakker, sykkelveier og brostein overalt. De sykler for sikkerhets skyld 16 mil på 15 ganger 15 kilometer. Frem og tilbake på lørdag, tilbake og frem på tirsdag.
Mye å holde styr på, med andre ord.
– Når alle de andre snakker om bakker og ritt og alle navnene på steder, de bare forvirrer meg, for de høres så like ut.
– Det høres slitsomt ut?
– Hodet mitt har bare sortert Belgia og ikke-Belgia, ler hun.
Sigrid kom inn i sykkelsporten på rask tid som voksen, en sportslig overgang som ikke er helt ulik den vi ser hos Marte Berg Edseth i Uno-X.
Hun debuterte i klassikerne i fjor, og satt med inn i samtlige av dem. Geografien svikter kanskje litt, men kjørestyrken er definitivt på plass.
Uansett: Sigrid var aktiv løper, men et tretthetsbrudd i foten gjorde at hun kjøpte en sykkel. Så ble det sykling på kontinental-og landslagsnivå, tre og et halvt år har hun syklet nå, og nå skal hun altså kjøre Omloop het Nieuwsblad, klassikeråpningen - for første gang.
Vårklassikerne er høytid i Belgia. Størst av alt er å vinne rittene som strekker seg over mer enn 25 mil. Men hvordan? Her tar noen norske klassikerspesialister deg gjennom alt fra vær og vind til ernæring og utstyr.
FLAGGET PÅ BRYSTET: Tour of Estonia med landslaget, 2022. Foto: NCF.
Så hvorfor ikke spørre Landevei om hva vi synes er den fineste bakken, når vi allikevel er på telefonen?
Vi snakker om Paterberg og Molenberg, Koppenberg og Paddestraat. Samt et par andre bakker og brosteinspartier med omtrent samme navn.
– Det handler ikke om manglende interesse, det er bare at det er for mange navn i Belgia! Jeg startet sent å sykle, så jeg har bare ikke fått det samme forholdet til rittene og bakkene ennå. Men jeg får jo stadig syklet flere av dem, og det blir morsommere å bli med på snakkisen når en faktisk vet hvilke bakker en har kjørt, humrer hun videre.
Så skal du også vite at Sigrid har et veldig godt poeng, om du mot formodning ikke skulle skjønne hva hun mener.
Det er altfor mye å holde styr på skal du sykle klassikerne. I Belgia har så godt som hver eneste brostein et navn, og lokalbefolkningen vet på meteren hvor det gikk velt i fjor.
Samt navnet på hen som lå nederst i bunken.
– I år har jeg fått en liten opplæring internt over hva som er klassikere. Jeg gleder meg veldig til Flandern, og vi gleder oss til Rouabix. Det er de to største rittene for meg. Det er de rittene en hørte om når en var liten og en har sett på tv, med folkemengden og alt som er rundt, sier hun.
Særlig er det de mer meritterte utlendingene på Team Coop-Repsol som har tatt litt tak i kunnskapshullene til Sigrid. I klassikerne handler det i første omgang å gjøre en jobb for dem, samt få oversikt over det som skal foregå også i årene som kommer.
– Jeg er der for å gjøre det jeg kan for laget, vi har noen ryttere som er mye bedre rustet enn meg. Spesielt April Tacey har klassikerne som store mål.
– Sånn før vi avslutter, hvor trives du best på sykkelen?
– Jeg liker meg godt i Spania. Der er det litt lengre bakker, det er ikke så smale veier som i Belgia og det er ikke noe brostein. Men jeg synes det er veldig artig med brostein, det gjør at det blir litt mer spenning i rittene.
– Hvordan da?
– En vet aldri hva som skjer. Men det skjer noe hele tiden.
Akkurat hvor det skjedde, må vi trolig spørre noen andre om.
