Andreas Leknessund var i tvil om han ville reise til Giro d'Italia

At det betød noe helt spesielt så man også da Leknessund falt sammen i tårer etter å ha slept seg over målstreken 28 sekunder utenfor rekkevidden til selveste Remco Evenepoel.

– Hvem var denne seieren for, Andreas?

– Den var til mange. Jeg har hatt et stort ønske om å prestere i Giro d'Italia og gjøre det til et spesielt løp. Det har jeg nå gjort, og det har betydd mye, sier Andreas Leknessund til Landvei, tirsdag kveld.

– Er det korrekt at du i det lengste vurderte å melde avbud til giroen?

– Det var en vurdering jeg måtte ta. Det var perioder hvor det ikke fristet veldig å stikke til Italia, samtidig har jeg skjønt at det kan være bra å reise ned. Ingen av delene hadde blitt helt rett, uansett. Det endte jo da opp med at jeg dro, og det føles riktig nå, sier han.

Måtte stå over ritt i oppkjøringen

I slutten av april gikk han glipp av oppkjøringsrittet Tour of the Alps. Noen timer før han egentlig hadde tenkt seg opp til flyplassen, ble han nemlig innhentet av svært dårlige nyheter hjemmefra.

Igjen dreide det seg om et dødsfall i nære relasjoner for den familiekjære 23-åringen.

De som kjenner Leknessund best, lar seg ikke lenger overraske av mannens evne til å slå tilbake.

Under Tour de France i fjor gikk en god venn av ham bort. Etter å ha forholdt seg taus de første dagene, svarte han med å gyve løs i brudd og holde følge med noen av verdens beste klatrere i Pyreneene.

Vinteren 2019 mistet han sin pappa, Arild, som fikk hjernekreft og døde etter kort tids sykeleie. Andreas fulgte opp med flere strålende prestasjoner fra sykkelen det året, og danket blant annet Edvald Boasson-Hagen ned fra tempotronen på Kongsvinger noen måneder senere.

– Nei, det har ikke vært noen lette måneder, men jeg har hele tiden visst at jeg ville fortsette med syklingen. Jeg vet at pappa ønsket det, uttalte han til ringblad.no den gangen.

PSST! Det norske talentet har store ambisjoner: – Ganske trygg på at jeg kommer til å hevde meg der (+)

– Ganske merkelig

Tirsdag svarte han igjen med beina da han og de rundt ham trengte det som mest. De første dagene av treukersrittet har gjort han sterkere i troen på at det skulle gå an å prestere godt sportslig.

Samtidig har han altså hatt med seg tung bagasje fra hjemmebane i Tromsø.

– Hvordan vil du si at dette har preget oppladningen din?

– Det har i hvert fall vært en annerledes oppladning. Ting har ikke gått på skinner. Jeg har likevel følt at formen har blitt ganske bra. Jeg har hatt på følelsen av at de har vært mulig å få til noe i løpet av giroen. Det har vært ganske merkelig. Samtidig er det godt å se at det var noe i den følelsen jeg har sittet med, forteller han.

Da han snakket med Landvei tirsdag kveld, hadde han nettopp kommet tilbake til hotellet DSM-gjengen har sjekket inn på foran morgendagens etappe. Lagkameratene hadde han ikke møtt ennå, og soigneuren ventet utålmodig utenfor døra. Men én telefon hadde han i hvert fall gjort unna - den hjem til mamma.

– Jada, vi har fått oss en god prat. Jeg vet at det betyr mye for henne. Det gjør det uansett, men litt ekstra akkurat nå, forteller han.

– Var det din måte å sende en hilsen hjem på?

– Det var vel ikke direkte det. Når jeg først tar valget om å dra, så ønsker jeg å gjøre det så bra som mulig. For min egen del, men også for folk rundt meg.

PSST! Les alt om årets etapper i Giro d'Italia

«Faen, den er flott»

Litt usikker på hva som er kutyme etter ledertrøye, og ikke den sedvanlige feiringen av etappeseier, så gledet 23-åringen seg selvsagt til å trille ut i Atripalda med rosa på overkroppen.

– Det tror jeg blir jævlig stas. Jeg har sett litt på den trøya tidligere og tenkt: «Faen, den er flott». Men jeg har ikke sett på det som veldig realistisk å skulle bruke den selv. Det er noe jeg gleder meg veldig til. Jeg har fått noen fine bilder alt i dag som jeg skal ta med meg videre i karrieren, sier han.

– Du må si litt om påkjennelsen underveis i dag, også. Du var veldig aktiv, måtte du betale for det mot slutten?

– Det føltes egentlig veldig bra ut fra starten. Jeg var veldig aktiv, ja - men følte heller ikke at det kostet så mye. Jeg følte at mange begynte å bli sliten, og fulgte egentlig angrepene jeg selv ville. Beina var gode og vi fikk en luke. Jeg kjente den harde starten litt senere. Da jeg kom inn i den siste bakken var jeg vel ikke full av selvtillit. Men jeg ser jo også at andre begynner å slite. Det er egentlig overraskende at det går såpass bra. Jeg hadde ganske sure bein da den bakken startet.

Må forsvare trøya

Etter det rosa kuppet mot Lago Laceno blir det nå opp til Team DSM - den yngste oppstillingen i hele rittet å forsvare trøya de neste dagene. Da må en annen nordmann til pumpene, nemlig Jonas Iversby Hvideberg.

– Det er en fin dag å ta trøya på med tanke på dagene som kommer. Vi ønsker helt klart å beholde trøye så lenge som mulig, sier Iversby Hvidberg til Landevei.

– Hva tenker du om den mentale styrken som ligger bak prestasjonen til lagkompisen din dag?

– Det er helt enormt det han leverer i dag. Han har både viljestyrke og kapasitet, og var bestemt på å komme i bruddet i dag. Den råskapen som finnes i ham når han vet han kan levere, er enorm, sier lagkamerat Jonas Iversby Hvideberg i Team DSM.

PSST! Gravelsykler er den nye store sykkeltrenden. Vi har testet mer enn 40 sykler! (+)

– Bare å beundre motet hans

Etter intensiv kamp for å komme seg med i bruddet på den 4. giro-etappen, begynte det naturlig nok å røyne på for noen og enhver opp den siste bakken.

Leknessund har bygd som opp et navn som en rytter som tør å grave dypt og gå solo mot slutten av tøffe ritt. I bunnen av Colle Molella så det først ut til at Nicola Conci og Toms Skuijins var de to som skulle rykke ifra.

Gamletrener Lars Holm var - som vanlig - ikke så veldig bekymret. Han var tidlig ut med spådom om seier på den siste etappen av Arctic Race of Norway i Trondheim, da Leknessund nok en gang dro et vilt stunt opp av hatten:

– Det er et faktum at Andreas egentlig aldri sprekker. Han er seig og det han la ned av jobb i forkant av bruddet i dag, var dypt imponerende. Den kadensen han kjørte siste bakke på i dag, var ikke så imponerende - men det sier noe om hans evne til å drave dypt, selv om beina skriker stopp, sier Lars Holm til Landevei.

Han var nordmannens trener mens han fremdeles syklet for Uno-X Pro Cycling. Fremdeles har han jevnlig dialog med sin tidligere elev gjennom skolegangen på NTG i Bærum.

– Hva tenker du om den mentale styrken til Leknessund etter en vanskelig oppladning til Giro d'Italia?

– Andreas har en egen evne til å mobilisere i motgang. Det har han vist tidligere, og nå igjen. Det er bare å beundre det motet han har, sier Holm.