Ved Skjævelandsbrua, et velkjent landemerke på Jæren som skiller "byassene" på nordsiden fra "bøndene" på sørsiden, møter vi Per Strand Hagenes. I det vi nærmer oss broen, ser vi at de velkjente sort-gule draktfargene til Jumbo-Visma allerede er på plass noen minutter før avtalt tid.
Stortalentet smiler på det retoriske spørsmålet om at han er tidlig ute. – Ja, det var ikke vanskelig å komme seg ut i dette fine været, skyter han inn.
I det vi legger ut på vår tur sørover mot Jærkysten, gløtter solen frem. Temperaturen er ikke mer enn maks 8 grader, men Per har allerede kastet hanskene og buffen rundt ørene.
Det er alltid spennende å snakke med nye personer, men med Per er spenningen lagt til side etter få sekunder. Det er en jordnær, åpen og tvers igjennom hyggelig 20-åring vi får bli med på tur denne dagen.
Å sykle på sørsiden er nærmest dagligdags for Per, som har base i Sandnes, og i dag er det ekstra tydelig at vi skal sykle sør for Skjævelandsbroen: Bøndene er i full gang med å spre gjødsel ut på jordene.
Den velkjente lukten er ikke til å ta feil av. Lukten av penger, som jærbuene kaller det.
Talentet
Som 16-åring kom Hagenes som et skudd og syklet jevngodt på tempo med de beste i Stavanger-området.
Ingen ble overrasket da han senere på høsten 2020 presenterte seg på nasjonalt nivå og vant både tempo og fellesstarten i junior-NM.
Etter det har utviklingen fortsatt, med det historiske gullet i junior-VM i 2021 som et av mange høydepunkt.
PÅ TUR: Vi tilbudte Per å bli fast fotograf, men foreløpig har han valgt å satse på egen sykkelkarriere. Foto: Per Strand Hagenes
Tidvis har han herjet med jevnaldrende konkurrenter og tatt seierne sine på svært overbevisende vis, gjerne etter solobrudd på slutten av rittene.
Som en av de tidligere lagkameratene hans i Sandnes Sykleklubb forklarte det:
«Å sykle ritt med Per var ganske enkelt. Først prøvde vi å "få til noe", og når det ikke gikk, fikset Per seieren på slutten.»
Nye steg
I mars i år tok han nok et steg og markerte seg på seniornivå da han vant Profronde van Drenthe, hans aller første proffseier. En ukes tid etterpå vant han også den ni kilometer lange prologen i etapperittet Olympia's Tour.
De rittene Strand Hagenes har vunnet til nå har som fellestrekk at han har gått til fra enten hovedfeltet eller bruddet noen kilometer fra mål, og holdt helt inn.
Slik var det når han ble juniorverdensmester, og slik var det når han vant Profronde van Drenthe.
I løpet av turen vår blir det tydelig for meg at Per har kontroll på hvem han konkurrerer mot, både på WorldTouren og av de yngre rytterne som deltar i de lavere rangerte rittene.
Derfor måtte jeg bare spørre om hva som gikk gjennom hodet hans før han støtet seg fra 4-mannsbruddet 2 kilometer fra mål.
– Jeg var ganske sikker på at rytteren fra Team DSM, Tobias Lund Andresen, vanligvis har en raskere spurt enn meg. Derfor visste jeg at jeg måtte komme meg løs noen kilometer før mål.
Når det var 1,9 kilometer igjen rykket han til.
– Jeg gikk all-in i 15-20 sekunder, men fryktet at Florian Vermeersch (Lotto-Dstny, nummer to i Paris-Roubaix i 2021, red.anm.), som nok var den sterkeste i bruddet på papiret, skulle kjøre meg inn, sier han.
MAKTDEMONSTRASJON: Per har trent mye i dårlig vær på Jæren. Det kom antagelig godt med da han vant Ronde van Drenthe. Foto: Cor Vos
Og det var Vermeersch som lå fremst av de andre tre bruddkameratene, og som noe motvillig måtte forsøke å tette luken frem til den unge Sandnes-gutten.
Etter noen sekunder begynte det taktiske spillet i gruppen bak. Vermeersch var lei av å gjøre drajobben, og ville ha de andre frem til å bidra i jakten.
– Når jeg så at Vermeersch la seg ut, forstod jeg at det kunne gå. Da var det bare til å legge seg ned og kjøre på inn til mål.
Drømmer om «Helvetet i Nord»
Det hele minnet unektelig om måten flere av klassikerne de siste årene har blitt vunnet på.
Og nettopp der ligger også ambisjonene og drømmene for karrieren.
– Uten tvil må det største målet være å vinne Paris-Roubaix. Den henger høyt, altså, kommer det kjapt fra ham, om hva han ønsker å oppnå med karrieren.
Kanskje det er en unggutt fra Sandnes som blir første nordmann til å løfte den kanskje gjeveste troféet i sykkelsirkuset: rett og slett en pur ekte brostein av granitt.
Hagenes har allerede testet brosteinen i Belgia noen ganger i år.
– Brosteinen der nede er noe annet enn de partiene en finner i Stavanger, ja, humrer han.
I 2021 ble han tredjemann i juniorutgaven av av Paris-Roubaix, som ble vunnet av nåværende Uno-X-rytter Stian Fredheim. Løypen en kjører i juniorutgaven er en del kortere, men en får likevel smakt på hva en har i vente når en blir senior.
– Når tror du det er realistisk å se deg selv kjempe i fremre rekke av Paris-Roubaix, da?
Per skuer fremover på de flate strekkene sørover på vei mot Nærbø.
– Jeg tror jeg trenger noen år til å utvikle meg på enda, men jeg er ganske trygg på at jeg kommer til å hevde meg der en dag, sier han rolig og selvsikkert.
MER VM-JUBEL?: Per legger ikke skjul på at han er gira på nok et VM-gull, men i seniorklassen. Foto: Cor Vos
Opptrening
Imidlertid har han blitt nødt til å ta et ufrivillig pust i bakken som følge av en hjernerystelse etter en velt på etappen etter prologseieren i Olympia's Tour.
– Jeg vet egentlig ikke helt hva som skjedde. Når jeg reiste meg følte jeg meg helt fin, og hadde utrolig nok ingen sår eller noe, forklarer han.
Likevel hadde han fått en trøkk i ansiktet, sannsynligvis fra et sykkelhjul fra en av rytterne som kom bakfra.
– Etter rittet følte jeg meg litt uggen, og har hatt litt vondt i hodet en stund.
I samråd med treneren Robert de Groot, samt gode råd fra to søsken som er legestudenter, har han hatt noen uker med lite og ingenting trening:
– Nå har jeg vært mye bedre i noen dager, og har fått lov til å begynne å trene forsiktig igjen, sier han, mens vi for første gang for dagen ser bølgene fra Nordsjøen slå innover steinstrendene ved Reve.
Hjernerystelsen gjorde imidlertid at han mistet u23-utgaven av Paris-Roubaix, men skal etter planen være tilbake i konkurranse 16. mai i 4 Jours de Dunkerque.
BRAKÅPNING: I Olympia's Tour ble det seier på prologen, men på den påfølgende etappen, iført gul trøye, ble det velt og hjernerystelse på Per. Foto: Cor Vos
– Du blir ikke litt stresset av å måtte holde deg i ro såpass lenge?
– Nei, jeg får ikke gjort særlig med det uansett, så jeg tar den tiden det trenger. Det blir ikke bedre av å stresse, heller, poengterer han.
Han virker ikke til å være typen som stresser unødig, det er en egen ro over det Per holder på med på sykkelsetet.
En viktig årsak til det er det langsiktige perspektivet han har over sin egen utvikling, han har støttespillere som står i ryggen i mange år fremover.
Etter denne sesongen blir han å finne i stallen til selve A-laget til Jumbo-Visma. Da har han tre år på seg til å utvikle seg ytterligere som rytter i WorldTouren.
– Jeg vet jeg har god tid, og har troen på at jeg skal bli en del sterkere de neste årene, slår han selvsikkert fast.
