Opptur for Andreas Leknessund i Tour de Suisse

– Vi var enige om at det kunne være gøy å prøve, og så fikk vi muligheten. På den sjette etappen gikk det bare et stort brudd og det fikk gå så lenge ingen var for nær i sammendraget, så vi håpet det skulle bli en sånn dag. Da kunne det blitt gøy, forteller Leknessund til Landevei.

Til slutt skulle det dog ikke holde hele veien, da flere lag satte opp farten i feltet bak, med Leknessund og Benoot som trusler for topp ti i sammendraget.

– Det var visst flere lag som var interessert i å beholde topp ti ... Det var litt for kraftig motvind inn mot den siste klatringen, som gjorde at samarbeidet ble litt halvveis. Men det var veldig artig likevel, konstaterer han.

– Har sett frem til dette

Opp mektige Sankt Gotthards-pass måtte Leknessund slippe lagkamerat Benoot og to konkurrenter, da det fremdeles var rundt åtte kilometer til toppen.

– Det gikk med 420 watt og jeg merket at det gikk ikke, så jeg måtte bare ta mitt eget tempo. Da jeg ble hentet, merket jeg at det bare var å sette seg opp og hvile.

Dermed mistet han ungdomstrøya til en sterk Eddie Dunbar, som satt med sin Ineos Grenadiers-kaptein Richard Carapaz helt til mål, i en liten favorittgruppe.

Tross at han trøya glapp og at han falt i sammendraget, er han langt fra skuffet. Han oppsummerer det åtte etapper lange WorldTour-etapperittet som gøy.

– Jeg føler jeg endelig har fått kjenne litt på det å sitte med i bakkene. Det er gøy å føle at jeg klarer å prege denne typen WorldTour-ritt. Jeg har sett frem til det. Jeg har ikke akkurat ventet veldig lenge, men det var gøy å ha noe å stille opp med.

Klatret godt

Etter Baskerland rundt i vår fikk tromsøværingen seg en liten knekk, etter å ha fått smake på et brutalt nivå. I Brabantse Pijl slo han imidlertid kraftig tilbake, før han fikk sin aller første test i Ardennerklassikerne i slutten av april.

Tour de Suisse opplevde han imidlertid som en stor opptur, hvor han angrep på to etapper.

– Det var gøy, morsom sykling. Jeg synes selv jeg har fått mye god erfaring ved å kjenne på gode bein og mange forskjellige opplevelser. Jeg har vært hjelperytter, vært i brudd, kjørt for sammendraget. Litt av alt.

Den femte etappen hadde en tøff avslutning, med to lengre klatringer og toppavslutning. Leknessund måtte hjelpe Benoot som strevet en del, og måtte forsøke å hente inn igjen tetgruppen i utforkjøringen og inn i den siste klatringen.

– Jeg er ganske fornøyd med den etappen. Det blir bare spekulasjoner, men jeg tror jeg skulle klart å kjøre om topp ti der. Jeg tar med meg det videre. Det å tørre å gå for det. Det kan plutselig lykkes.

– Du er på et helt annet nivå nå enn i Baskerland?

– Baskerland var noe helt annet, der hadde jeg egentlig ikke sjans. Selvtilliten har vært grei. Jeg skal ikke si at jeg trengte denne i Sveits, men det var fin.

Foran sesongen avslørte han til TV 2 at han i utgangspunktet ønsker å satse på Ardennerklassikerne og kortere, eksplosive bakker.

I Tour de Suisse klatret han imidlertid godt i de lengre bakkene.

– Hva tenker du rundt styrkeforholdet mellom korte og lange bakker i øyeblikket?

– Jeg synes de lange bakkene gikk fint, så lenge de ikke blir for bratt. Jeg vet ikke helt, men jeg kan si at jeg synes det er gøy å gå i brudd, være litt offensiv. Da blir det bare å være generelt sterk. Jeg synes Ardennene er kult. Sammendrag er selvfølgelig kult, men det er gøyest å ha litt frihet.

Allerede torsdag venter neste ritt for Leknessund, når han skal i aksjon på NM-tempoen i Kristiansand, hvor det står både mestertrøye og OL-plass på spill.