Andreas Leknessund i brudd i Baskerland rundt

For først gikk Mikkel Honoré, Josef Cerny (Decenuninck – Quick-Step), Andrey Amador (Ineos Grenadiers), Julien Bernard (Trek-Segafredo) og Ide Schelling (Bora-hansgrohe) løs.

Dessverre, skulle det vise seg, kom Leknessund sitt angrep akkurat for sent.

– Jeg gikk kanskje ti sekunder etter dem, men luka lå lenge bare på 15 sekunder, og jeg tenkte nå er jeg på vei opp, forteller han til Landevei etter rittet.

Men i stedet for å nærme seg, vokste plutselig luka til gruppen, og Leknessund ble liggende i ingenmannsland.

– Plutselig forsvant de litt, og da var det minuttet tilbake til feltet, og 30 sekunder opp til dem. Da tenkte jeg om jeg skulle gi meg nå eller om jeg skulle håpe at jeg kom meg opp. Til slutt kom jeg til et punkt hvor det å gi seg ville være enda mer bortkastet.

Dermed fortsatte han å jage, selv om han på det meste hadde 40 sekunder opp. Og etter rundt 50 kilometer av etappen kom han seg endelig opp.

– Det ble vel 50 minutter med jaging og det var jævla hardt. Hele greia var litt dødfødt, sier han og ler.

Overrasket over bruddseier

For inne på de siste 50 kilometerne av etappen ventet en bakke på 2,7 kilometer og en bakke på 5,1 kilometer. I den første og korteste måtte Leknessund slippe, men kjempet seg heroisk tilbake.

Men i den siste bakken måtte han gi tapt.

– Da jeg kom opp til dem, hadde jeg allerede lagt en time på terskel, så skal jeg i tillegg drive og kjøre hardt i bruddet med sterke folk ...

Da 21-åringen slapp tetgruppen var det bare halvannet minutt tilbake til feltet. I front skulle Honoré, Cerny og Bernard gå av gårde sammen, og tross for at feltet var hakk i hæl, holdt de unna.

Honoré og Cerny skulle etter hvert sikre dobbeltseier til Deceuninck – Quick-Step.

– Var det litt surt at de holdt hele veien også?

– Da jeg slapp håpet jeg de skulle bli hentet i samme bakken. Og det var egentlig ganske rart at det holdt unna. Jeg hadde ingen tro på det. Det meste jeg hørte var vel to og et halvt minutt, og man har jo sett tidligere dager at bruddet har hatt syv minutter og blitt hentet på veldig kort tid. Jeg hadde egentlig ikke noe særlig tro på det, sier han – og legger til:

– Jeg så for meg at det var noen lag som hadde lyst til å spurte i dag, så at det ikke blir noe bedre organisert i feltet det overrasker meg. Men det gikk jo veldig fort fra toppen av bakken og til mål, og i tillegg var det medvind.

Team DSM-rytteren kom til slutt i mål på 132. plass, nesten syv minutter bak etappevinneren.

– En time på 400 watt

Alt i alt oppsummerer han det som en hard, men positiv dag.

– Jeg kjente at beina var mye bedre i dag enn de har vært på tidligere etapper. Sånn sett var det en positiv dag, men det blir litt håpløst når det ender opp med ingenting.

– Hvordan er nivået ditt sammenlignet med for en måned siden?

– Det er bedre. Det jeg gjør i dag, selv om det blir en tåpelig prestasjon, så var det fysisk noe det bedre av jeg har gjort. Det var en time på 400 watt i starten for å komme meg opp. Så ligger vi ikke langt under 400 resten av dagen. Jeg synes det var fint å kjenne at kroppen var god. Det har vært noen harde dager frem til nå.

Og lørdag venter nok en hard dag på avslutningsetappen i det baskiske etapperittet. Da står syv kategoriserte stigninger på menyen.

– Vi har jo Ilan Van Wilder på 17. plass i sammendraget nå. Vi håper jo at han skal forsvare den og kanskje forbedre den. Det er egentlig det som har vært målet de siste dagene, for han har vist seg å være jævla sterk i bakkene her nede. Så lenge han har de samme beina som han har hatt, tror jeg det kan bli veldig bra i morgen. Da er det en enda hardere dag.

Etter Baskerland rundt går turen tilbake til Belgia for tromsøværingen, hvor han de neste ukene skal få bryne seg på Brabantse Pijl (14. apr.), Flèche Wallonne (21. apr.) og Liège-Bastogne-Liège (25. apr.).