Hvor mye watt tråkket Leknessund for å sette norsk rekord?

Borgersen sin rekord ble slått med solide 30 sekunder da den regjerende temponorgesmesteren, Leknessund suste frem og tilbake på Bispeveien mellom Tønsberg og Holmestrand i en fart ingen andre har kunnet matche. 

Leknessund hadde tidligere i uken blitt slått i rekordforsøk på 30 km av Søren Wærenskjold, og mislyktes med å sette ny rekord på 10 km tempo. 

Leknessund er ikke en syklist som legger skjul på hva han driver med. Både treningsturer og rekordforsøk legges ut på Strava i all sin prakt , inkludert watt- og pulsverdier.

Mange proffer velger å ta bort watt-verdiene fra ritt og intervalltrening for ikke å gi konkurrenter full oversikt over hvor lista ligger. Heldigvis for oss gir Uno-X-rytteren oss full tilgang til å se hva som kreves for å sette norgesrekord på 50 km temposykling. Også da han satte ny Strava-rekord til Tryvann kunne vi lese hele statistikken på Strava. 

Lavere watt - høyere fart

La oss hive oss inn i tallene Strava gir oss. 

For å sykle 50 km med en snittfart på 51,75 km/t måtte Leknessund presse 399 watt ned i pedalene i gjennomsnitt. I følge Strava gir dette en gjennomsnittswatt hele temporittet gjennom på 5,5 watt per kilo. Watt per kilo er ikke det mest relevante tallet når det kommer til flate temporitt, men det gir et godt bilde av Leknessunds kapasitet også i mer kupert terreng. 

Til sammenligning hadde Reidar Borgersen 423 watt i gjennomsnitt da han satte sin rekord i august 2014. Leknessund har altså syklet 30 sekunder fortere enn Borgersen med 24 watt mindre i gjennomsnitt. I Borgersens Stravafil står det at for ham var 423 watt lik 5,2 watt per kilo i snitt. Leknessund er med andre ord en del lettere enn Borgersen var da han var på sitt beste. 

Andre ting vi kan lese ut av Leknessund og Borgersens Strava-filer er at Leknessund hadde snittpuls på 164 slag i minuttet og maks på 172 slag i minuttet rett før målgang. 

Borgersen var 34 år gammel da han satte sin norgesrekord, men hadde likevel både høyere snittpuls og makspuls enn 21 år unge Leknessund - henholdsvis 169 og 178. Det eneste vi egentlig kan slutte ut i fra dette er at Leknessund har naturlig lavere puls enn Borgersen, noe som indikerer et stort hjerte med høyt pumpevolum. 

Mer interessant er det å se på variasjonene i puls underveis i temporittet. Et rekordforsøk på tempo skal inneholde en 180 graders vending midtveis, for å unngå at en rekord blir vesentlig påvirket av vind. 

Ved vending sank pulsen til Leknessund helt ned til 155 slag de få sekundene han måtte bremse ned før han igjen kunne hive seg på pedalene. Borgersens puls på sin side sank bare til 163 slag i minuttet ved vending. At du midtveis i et rekordforsøk på 50 km tempo henter deg såpass inn i de få sekundene det tar å snu 180 grader på en bred vei sier mye om hvor god form Andreas Leknessund er i akkurat nå. 

Høyere tråkkfrekvens

 Leknessund er en som liker å ha god fart på beina. De som så på Klatrekongen Kleivstua-rittet på TV2 onsdag 20. mail kunne se hvor høy tråkkfrekvens Leknessund holdt oppover bakken til Kleivstua i Krokskogen. Under 5-mils-rekorden pumpet også beina til Uno-X-proffen som stempler i en forbrenningsmotor.   Leknessund holdt en tråkkfrekvens på 106 tråkk i minuttet i snitt da han satte rekord på 50 kilometern. 

Reidar Borgersen tråkket til sammenligning med en kadens på 93 tråkk i minuttet i snitt. 

Også når det gjelder maks-fart, så ser vi at Leknessund presset på litt hardere enn Borgersen. Rett før vending helt nord i løypa oppnådde Leknessund rett over 65 km/t. Borgersen på sin side registrerte kun en maksfart på 60,5 km/t. Kan noe av hemmeligheten her være at Leknessund hadde et tyngre maks-gir enn Borgersen? I tillegg til evnen til å pushe på høy frekvens. 

Man må tråkke 400 watt i snitt for å vinne et NM-gull på tempo - Gabriel Rasch

Motvind siste halvdel

Det er også lett å se at vindforholdene var annerledes for Leknessund enn for Borgersen. 

Leknessund syklet vesentlig fortere enn Borgersen de første 25 kilometerene. De siste 25 møtte Leknessund motvinden sørover langs Bispeveien og måtte gi fra seg en del sekunder. 

På segmentet Bispeveien - Fadumveien til Kopstadveien, som strekker seg fra andre til 16. kilometer i løypa slo Leknessund Borgersen med nesten ett minutt. På de drøye 13,5 kilometerene holdt Leknessund hele 54,2 kilometer i snitt, så segmentet gikk unna på 15,06 minutter. Borgersen syklet segmentet på 16,02 minutter og en snittfart på 51,1 km/t. 

 På det tilsvarende segmentet i motsatt retning - altså mellom 35 og 48 km i løypa brukte Leknessund 16,19 minutter, mens Borgersen brukte 15 minutter og 50 sekunder. Interessant nok gikk de segmentene for Leknessund med henholdsvis 381 og 410 watt i snitt, noe som tydelig beviser at Leknessund på ingen måte gikk på en smell. Borgersens watt-verdier på de samme strekningen var 417 og 431 i snitt. Noe som viser at også Borgersen disponerte løpet sitt tilnærmet perfekt. 

 Hva vi kan slutte ut fra disse tallene er at Leknessund er et monster av et talent. Samtidig ser vi at de fysiske kravene for en rekordtid på 5 mil tempo er ganske like nå som for seks år siden. 

 Watt-verdiene som kreves for å syklet fort på en 5-mil er forutsigbare. Da Landevei snakket med Gabriel Rasch i 2011 under en samling for hans daværende profflag Garmin-Cervelo sa Gabba at man må tråkke 400 watt i snitt for å vinne et NM-gull på tempo. I tillegg må man sitte ordentlig aerodynamisk på sykkelen. Gabba påpekte at han selv tråkket 400 watt i snitt i NM-tempoen i 2010, men at det likevel ikke holdt til bedre enn 5. plass. Edvald Boasson Hagen vant NM-tempoen i 2010 over 2 minutter foran Rasch, med Borgersen på sølvplass. 

Aerodynamisk sittestilling 

At Leknessund snitter 399 watt og setter ny norsk rekord bekrefter at han sitter veldig aerodynamisk på sykkelen og at at Dare-sykkelen og utstyret forøvrig åpenbart holder mål. Borgersens snittwatt på 423 W for den samme strekningen er nærmere 6 prosent mer enn Leknessunds effekt, noe som tilsier at summen av Leknessunds aerodynamikk og rullemotstand samt forskjeller i forhold var opp mot 6 prosent bedre enn for Borgersen. Inne i dette regnestykket ligger også effekten av å bremse litt senere ned før vending. 

For å sette Leknessunds rekord i ytterligere perspektiv kan vi sammenligne hans temporitt på snaue 58 minutter med timesrekorden på bane. Denne rekorden handler om å sykle så langt som mulig på en velodrom på én time. I mai 2105 satte den britiske tempoeksperten Alex Dowsett ny timesrekord på 52,937 kilometer med en snittwatt på 395. En måned senere flyttet Bradley Wiggins rekorden flere steg videre da han syklet 54,526 kilometer den 7. Juni. Wiggins holdt smått utrolige 440 watt i snitt da han satte rekord. 

Begge disse rekordene ble satt under maksimalt gunstige forhold innendørs på en velodrom, noe som tilsier lavere rullemotstand og jevn luftmotstand hele veien. Disse rekordene settes selvfølgelig også uten vending midtveis. 

For ordens skyld, den 16. april 2019 ble Wiggins' timesrekord slått av belgiske Victor Campenaerts, da han syklet 55,089 kilometer på Aguascalientes-velodromen i Mexico.