Blant fysioterapeuter, trenere og ikke minst innovative aktører innen sykkelproduksjon og sykkeltilpasning er bruk av biomekanikk helt avgjørende for økt prestasjon og skadeprevensjon. Riktig tilpasning og riktig geometri hjelper rekreasjonssyklister til mer komfort og konkurransesyklister til topp prestasjon.

Individuell tilpasning er essensielt, men kan koste skjorta om du tar turen til en spesialist. Bruker du mye tid på sykkelen, kan investeringen likevel lønne seg, i alle fall på sikt. Har kona derimot stoppa den utømmelige utgiftskrana, les deg til bunns i artikkelen, og ta i stedet med deg noen tips og triks herfra. 

De fleste som er ute og sykler foretrekker høy fart og lavt energiforbruk. Tråkkeffektiviteten påvirkes av setehøyden, og det er derfor avgjørende for syklisten å justere setehøyden riktigst mulig. Akkurat her er vi syklister todelt. Det finnes de som er nøye, og de som ikke er like nøye. Tar du med deg målebånd på samling, får du et pluss i margen av meg.

Tar du derimot for gitt at setehøyden er grei så lenge den monterte sykkelen ligner på den du la i bagen i Norge, får du en 0,5 flaske i bakhodet. Øyemålet ditt kan påføre kneskader og unødvendige hviledager på treningssamlingen. 

Les også: Landeveis test av GTs nye Grade

INGEN SAMMENHENG MELLOM HØYDE OG SETEHØYDE

Hel-til-pedal metoden er god nok, men tar absolutt ikke alle mål i betraktning, og gir sjeldent riktig setehøyde. Tendensen er at syklisten blir sittende for lavt, først og fremst på grunn av oppbygning cleats, pedal og skosåle gir. Lengdeforskjeller på legg, lår og fot gjør også at rytterhøyden aldri dikterer setehøyden fullt ut. Mange bruker skritthøyde, og multipliserer med et bestemt tall. Denne metoden tar ikke høyde for unormale proporsjoner i lår, legg og fot.

Dersom du kan litt om statistikk, ser du raskt at sammenhengen mellom rytterhøyden (x-akse) og setehøyden (y-akse) ikke er lineær. Her med eksempler fra proffverdenen, og navnene er summert opp fra venstre til høyre.

Tidligere verdensmester Mark Cavendish i det ene hjørnet, og Bradley Wiggins i det andre. Cavendish og tidligere BMC-rytter Marco Pinotti er like høye. (175). Derimot kan vi se at setehøyden er så mye som 5 cm lavere for den aggressive briten. Tilsvarende for Wiggins og George Hincapie, der forskjellen er nesten 4 cm i setehøyde. I mellomsjiktet finnes Andreas Klier, Andre Greipel og Tony Martin. Den 186 cm lange tempohesten sitter lavere enn sin kruttsterke landsmann på 183. 

Forskningslitteratur viser til ulike metoder for oppmåling av korrekt setehøyde. Som nevnt brukes et utgangspunkt i skritthøyde eller oppmåling fra strakt ben. I studier gjort på kraftutvikling og kinematikk tyder det på at en setehøyde som gir knevinkel mellom 25 og 30 grader i bunnen av tråkket gir best kraftutvikling. 

Les også: Test av Cycleops H2 smartrulle

SLIK MÅLER DU SETEHØYDEN SELV

Før oppmåling begynner; setehøyden definerer vi som lengden fra krankaksel, langs seterør, opp til toppen av setet i forlengdelsen av seterør og setepinne. Dette er vist på figuren under.

Skal du finne setehøyden din med The Holmes Method som utgangspunkt gjør du slik:

- Sett deg på sykkelen.
- Tråkk i et par minutter, og avslutt med den ene pedalen i bunn av tråkket (180.
- Få hjelp av en kompis til å måleVinkel I.
- Bruk for eksempel et goniometer der enden av vinkelbeina plasseres på følgende anatomiske holdepunkter:trochanter major(ytterste punkt på hofte) ogmalleolus lateralis (åkkelkul). Sentrum av goniometeret plasseres midt i kneet, påcondylis lateralis femoris.
- Vinkelen du finner vil ved riktig knevinkel ligge mellom 150 og 155 (180 – 25)

 Vinkel I: er her ca. 60. I bunn av tråkket er det ønskelig at denne vinkelen ligger mellom 25 og 30. Blå strek indikerer setehøyde.

Denne metoden tar hensyn til lengde på lår, legg og fot hver for seg, men måler syklisten ut i fra en vinkel som er best for gjennomsnittssyklisten. Metoden er likevel tilfredsstillende fordi den tar høyde for flere feilkilder enn metodene med hæl-til-pedal og skritthøyde.

Videre er det viktig å justere setet i lengderetning. Når pedalen står kl 3, skal fremste del av kneet like loddrett over pedalakselen. Bruk hyssing og et lodd, og sørg for at setet står riktig i posisjon.

Faller kneet bak pedalakselen, må sannsynligvis setet flyttes litt frem. Tilsvarende motsatt, dersom kneet faller foran akselen. Merk at det også her finnes individuelle preferanser. På temposykler er det ikke unormalt å flytte setet litt frem. Her begrenses ofte setets posisjon fremover av UCI sine regler i konkurransesammenheng.

Les også om Eventyrrittet 2018.

FÅ HJELP AV EN VENN

Skal du og kompisen ta innstillingen er lite nivå videre, kan dere observere hverandre når dere sykler. Tendensen jevnt over er at flere sitter for lavt. Problemet her er at vi får unødvendige kompresjonskrefter i kneet, samtidig som kraftutvikling ikke er optimal på grunn av begrenset strekk i nedtråkket. Dersom kneproblemer oppstår på fremsiden av kneetkandette skyldes for lav setehøyde.

Motsatt; smerter på kneets bakside vil kunne oppleves dersom setet står for høyt. Kraftutviklingen er heller ikke god, og musklene utnyttes ikke fullt ut, både biomekanisk og biologisk. 

Momenter dere kan legge til grunn ved observasjon er:

- Tilter bekken og hofte fra side til side? Dersom ja; setehøyden bør justeres ned.
- Akselerer kneet i den siste delen av utstrekksfasen i bunn av tråkket? Dersom ja, prøv å justere setehøyden ned. Vinkelendringen i kneet skal optimalt være jevn gjennom hele tråkket.

Det er viktig at observasjonen skjer under halvhardt arbeid, f eks i en bakke. Under klatring vil de aller fleste skyve helen lavere, slik at beinet strekkes lenger ut. Det er under denne belastningen du skal kjenne at du kan fullføre tråkket med kraft hele veien, helt til opptrekksfasen begynner.

Mister du kraft rett før 180 i tråkket, senk setet noen millimeter, og prøv igjen. Det er ikke følelsene av å stå på en steppmaskin du er ute etter. Følelsen du leter etter er flyt i tråkket!

LODDELINJE: Med eksempelvis en mynt i enden av en sytråd kan du måle loddelinjen i kneet-pedal.

Les også: Ti italienske sykler du bør kjenne

Er du meget –meget , altså MEGET interessert, kan jeg anbefale både nye og gamle artikler som omhandler kraftutvikling ved ulike sittestillinger.

  1. Holmes J C, Pruitt A L, Whalen N J. Lower extremity overuse in bicycling. Clin. Sports Md. 1994;13:187-205.
  2. De Groot G, Welbergen E, Clijsen L, Clarijs J, Cabri J, Antonis J. Power, muscular work and external forces in cycling. Ergonomics. 1994 Jan;37(1):31-42.
  3. Nordeen-Snyder KS. The effect of bicycle seat height variation upon oxygen consumption and lower limb kinematics. Medicine and science in sports. 1977; vol. 9, No. 2: 113-117.
  4. Peveler WW, Pounder J D, Bishop P A. Effects of saddle height on anaerobic power production in cycling. Journal of Strength and conditioning Research. 2007;21(4): 1023-1027.
  5. Peveler W W. Effects of saddle height on economy in cycling. Journal of strength and conditioning research. 2008 Jul;22(4):1355-9. doi: 10.1519/JSC.0b013e318173dac6.
  6. Peveler W W, Green J M, Effects of saddle height on economy and anaerobic power in well-trained cyclists. Journal of strength and conditioning research. 2011. 25(3)/629.633
  7. Heil D P, Wilcox A R, Quinn C M, Cardiorespiratory responses to seat-tube angle variation during steady-state cycling. Medicine and science in sports and exercise. 1994; 0195-9131/95/2705-0730S3.00/0.
  8. Heil D P, Derrick T R, Whittlesey S. The relationship between preferred and optimal positioning during submaximal cycle ergometry. Eur J Appl Physiol, Springer-Verlag. 1997;75: 160-165.
  9. Jorge M, Hull M L. Analysis of EMG measurments during bicycle pedalling. J. Biomechanics. 1986;Vol. 19. No 9: pp 683-694.
  10. Australian Sports Commision. Physiological Test for Elite Athletes. Champaign, IL: Human Kitenics, 2000.
  11. Chapman, A R., Vicenzo, B, Blanch P, Hodges P W. Patterns of leg muscle recruitment vary between novice and highly trained cyclists. J Electromyogr Kinesiol. 2008; 18: 359-371.
  12. Achten J, Jeukendrup AE. Heart rate monitoring: applications and limitations. Sports Med. 2003; 33:517-538.
  13. Heil D. The pressor response to submaximal cycle ergometry using aerodynamic handlebars. Int J Sports Med.1997 Jan;18(1):1-7.
  14. Herzog W, Guinmaraes AC, Anton MG, Carter-Erdman KA. Moment-length relations of rectus femoris muscles of speed sktaers/cyclists and runners. Med Sci Sports Sci. 1991,a; 23:1289-1296.
  15. Herzog W, Hasler E, Abrahamse SK. A comparison of knee extensor strength curves obtained theoretically and experimentally. Med Sci Sports Exerc. 1991,b; 23:108-114.
  16. Rankin JW, Neptune RR. The influence of Seat Configuration on Maximal Average Crank Power During Pedaling: A Simulation Study. Journal of Applied Biomechanics. Human Kinetics; 2010, 26, 493-500.

Som abonnent på et av Fri Flyts magasiner får digital tilgang på alle plussartikler. Se for eksempel: