Det første du leser på denne siden er hvilke karakterer vi gir de ulike syklene. Under bildet kan du lese et par standarder vi står for når vi tester sykler.

Dette er altså kategoriene vi bruker til karaktersetting, med karakterer fra 1-6:

Annonse

Klatring:
Det er stor forskjell på hvor godt sykler klatrer opp en bakke. La oss ta et litt ekstremt eksempel: En tung temposykkel laget for å kjøre fort på flatene er ikke spesielt god å klatre opp en bakke med. Har den i tillegg tung utveksling er det enda verre. Hva med en sykkel som er så høy i front at vi føler vi tipper bakover? Det blir minus. Vi er på jakt etter sykler som skyter fart i bakkene, og som gir oss det lille ekstra skyvet når vi sitter og trår.

Utfor:
Er sykkelen stabil i høy fart? Er den nervøs selv når det går sakte? Hvor lett er det å legge ned sykkelen i svingene uten at vi føler vi mister kontrollen? En sykkel skal være god både i høy fart og store svinger, samt i tekniske utforkjøringer. Det ene utelukker gjerne det andre, men ikke nødvendigvis.

Spurt:
Hva skjer når vi rykker til med alt vi har? Svarer sykkelen hvert minste vink når du skal angripe i bakkene, eller minner det mest om å kjøre morfars gamle folkevognbuss når du spurter på skilt? Ramme, hjulsett og dekk er det som spiller mest inn på spurtegenskapene, men er styret mykt og høyt plassert mister vi trøkk her også. Rammenes stivhet er i denne testen udiskutabel, men summen av deler og andre egenskaper spiller inn på spurtegenskapene til sykkelen.

Tempo:
Hvor bra er denne sykkelen til å gampe løs på flatene med? Skal du utelukkende satse på Lillehammer-Oslo eller storebroren fra Trondheim er noen sykler bedre enn andre. Denne følelsen er umiddelbar og enkel å oppleve.

Komfort:
Noen sykler er harde å sykle på, mens andre kjennes som fløyel uten at det går ut over spurtegenskapene. Dette er et stort pluss. Brede felger og dekkvolum kan gjøre selv den hardeste sykkel bedre, men det er en stor fordel om rammen evner å ta unna de groveste støtene fra underlaget.

Sykkelglede:
Enkelte sykler bare gjør oss så sabla lykkelige. Enkelte sykler er kanskje ikke de beste, men du verden så morsomt vi har det på dem. Enkelte sykler er så gode på alt at de mister litt sjel. Det skal ikke være lett å tilfredsstille oss, men er sykkelen kjedelig å sykle på, ville du kjøpt den da?

Pris:
Hva koster sykkelen? Kan vi få en like god sykkel til en mindre penge? Er en billig ramme med dyrt girutstyr bedre enn en dyr ramme med billig girutstyr? Ikke minst, er dette dyrt i forhold til andre sykler i samme prisklasse? Her er det mye å holde styr på, men fortvil ikke: Dette kan vi.

SNITT:
Helt riktig, dette er karakteren sykkelen ender opp med.

TESTVINNER: Cannondale EVO er en populær testvinner, som skåret høyt i alle kategorier. Foto: Henrik Alpers

EN STIV SYKKEL, BRANSJENS STØRSTE FLOSKEL

Om en ikke aner hva en skal si om en sykkel, er det særdeles lett å vise til at «den er sykt stiv». Om noen hevder de kan kjenne at en ramme er stivere enn en annen vil vi gjerne ha deg med som tester, for av de 250 syklene vi har testet har vi til gode å klare å skille rammene fra hverandre i særlig grad hva gjelder stivhet.
MEN: Sykler kan oppleves mer eller mindre stive, de kan ha helt ulik energi og nerve, og noen vil oppleves som raketter mens andre oppleves som sedate. Det er så enkelt som at har sykkelen lavt dekktrykk, vil den oppleves mindre stiv enn om du pumper opp dekket. Dette vil være lettere å identifisere enn om rammen er stiv eller ei.

Det er totalsummen av deler som vil gi inntrykket av hvordan en sykkel oppleves. Vi testet ved en anledning en Pinarello Dogma mot en Specialized SL4, der sistnevnte føltes vesentlig stivere og mer responsiv enn Pinarelloen. Da vi byttet om hjulsettene byttet også syklene personlighet. Dogmaen fikk nytt liv, mens Specializeden ble mer komfortabel.

Det skal godt gjøres å kjøpe en sykkel som ikke er stiv nok for en vanlig mosjonist, men en kan fint kjøpe en sykkel som ikke oppfører seg slik en liker.

ANDRE VURDERINGER

Vi tester de syklene vi mener er relevante og lese om for deg som forbruker.

Våre tester gjennomføres for å tydeliggjøre styrker og svakheter ved et produkt før kjøp, ikke for å garantere produsenter omtale på trykk eller på nett. Vi skulle gjerne testet flere sykler, men antallet tester som publiseres avhenger av tid og tilgang.

Vi tester alltid sykler som de leveres, altså akkurat slik de er å få kjøpt i butikken. Om syklene kommer med et styre vi mener er helt feil, kritiserer vi det. Ja, du kan enkelt bytte styre, men det er en merkostnad både i form av tid og penger, noe vi mener er et klart minus.

Produsenter som har brukt tid på å vurdere hva som er de riktige komponentene premieres. Vi gjennomskuer lett produsenter som har satt på enkelte deler fordi det er rimelig og ikke fordi det er best for prisen.

Sete og styre er eksempler på deler på en sykkel der det er store individuelle preferanser. Like fullt, enkelte deler er kjent for å være avskydd av de fleste. Har en produsent satt på et sete eller styre en må anta at kjøperen vil bytte, er dette et solid minus i margen.

Vi vurderer ikke Shimano, Campagnolo eller SRAM mot hverandre direkte, men vekter de ulike gruppene i samme segment likt. Toppgrupper vurderes mot hverandre, likeledes med de nest dyreste eller innstegsgrupper. De ulike gruppene har ulike kvaliteter, og det må være opp til deg selv å velge hva en foretrekker.

Landeveissykler lages for forbrukere, ikke proffer. Når noen av syklene kommer med tyngre gir enn en flere proffer foretrekker mener vi eksempelvis produsenten gjør en feilvurdring.

Kjøper du eksempelvis en toppmodell med standardkrank med 53/39, og 11/25-kassett får du en tung og tett utveksling, men det byr på utfordringer for de aller fleste i lange bakker. Vi kommer opp, men det ville vært langt bedre med lettere utveksling. Vi mener 52/36-krank og 11/28-kassett er den beste kombinasjonen på sykler ment for konkurranse, mens på andre sykler vil en kompaktkrank være den beste løsningen. For produsentene er det rimeligere å utstyre syklene med 53/39 og 11/25, enn 52/36 og 11/28, men vi mener dette er en ugift de må ta selv, og ikke skyve over på kunden.

Mange butikker er behjelpelige med å bytte deler slik at du får sykkelen slik du vil ha og slipper å sitte igjen med de delene vi kritiserer. Dog er det ofte forutsetninger for dette, og sjelden får en samme kvalitet på byttedelene som sitter på sykkelen.

De færreste butikker tar av ukurante og umoderne dekk på en sykkel for å gi dem nye dekk fra eget lager. Et klassisk eksempel er lettvektsdekk som settes på for å selge sykkelene som «lett». Slike dekk fungerer ofte dårlig på norske veier. Importørene sitter også sjelden på et stort lager av slike byttedeler. Dette er en av grunnene til at vi er kritiske til sykler der vi mener komponentene ikke nødvendigvis er det beste for kunden. Argumentet om at «hvorfor får sykkelen trekk for når det er lett å bytte dekk, kassett eller styretape» faller på sin egen urimelighet når det er sykkelprodusenten som skulle gjort det; vi bare sier fra.

Har du flere spørsmål til hvordan vi tester sykler, send en epost til Henrik Alpers eller Peter Andreas Prydz Gørbitz