Focus #2: En til det hele?

Til saken: Nye Izalco Max overtar som toppmodell etter Izalco Team SL. Etter frokost er det presentasjon, og Focus stiller med sine beste ingeniører og markedsfolk for å presentere sin nye baby.

Konstruksjonen

Focus dyttet posisjonsdata fra ryttere på profflag de har sponset inn i datamaskiner og ut kom en geometri som er langt mindre aggressiv enn forgjengerens. En 56 cm Max har 10 mm lenger overrør og 14mm lenger styrerør enn en Team SL, som riktignok er en ramme som er liten i størrelsen. Kjedestaglengden er beholdt på 405 mm mens front-senter er økt 10 mm slik at akselavstanden nå er 988 mm.

Rammen fremstår som svært enkel og elegant. Alle rør har små diametere til å være på en moderne karbonsykkel. Her er intet digert krankhus, og man har valgt å bruke den fornuftige PF30-standarden heller enn en av de superbrede eller kjent problematiske som finnes. PF30 er så smal at skulle kjedet falle av innerklingen treffer det lagerhuset og ikke rammen, akkurat som på et gjenget krankhus. Et smalt krankhus gir også muligheten for å bruke kranksett med svært lav Q.

Kjedestagene er brede nær krankhuset, men de er relativt lave. Kjede- og setestag er gjort i ett stykke sammen med gaffelendene som også er i karbon. 

Rørene møter krankhuset og hverandre med små radiuser. Man simulerte seg fram til at små radiuser og slanke rør ga like god stivhet og lavere vekt enn fete rør og store radiuser. Når man klemmer på underrøret gir det ikke etter slik man kan oppleve det på enkelte karbonrammer med fete rør. Det eneste stedet på rammen hvor man har gjort ting stort er overgangen mellom styre- og overrør hvor en såkalt Boost Box holder orden på vridningsstivheten foran. 

Dette er lette saker. Nominell vekt for en 56 cm ramme er 750 gram. Vi så en 54-ramme i tunge AG2R La Mondiale-farger som ferdiglakkert veide 723 gram og den ferdigbygde toppmodellen Izalco Max 0.0 veide vi inn på 5,54 kg i størrelse 56. 

Focus har konstruert gaffelen selv, og de var under presentasjonen tydelig stolte av resultatet. Den veier små 295 gram og er gjort i ett stykke. Ingen limejobb mellom selve gaffelen og gaffelrøret, altså. De runde bena, som i likhet med rammen er langt fra aerodynamisk optimert, og den kraftige kronen leder tankene hen til det hedersgangne Columbus Max stålrørsettet som sto for en støyt og kraftige ryttere den gang da. Man bruker et 1 1/2" lager nederst og 1 1/8" øverst. Nede gir dette god kobling mellom krone og gaffelrør, mens øverst er den store dimensjonen hverken gjengs standard eller nødvendig. 

Rammesettet har plass til 28 mm dekk, og Focus' intensjon er at det skal brukes i Paris-Roubaix. Én til alt er kjerringa mot strømmen.

Mot strømmen er også den utvendige kabelføringen og at det lages en versjon for mekanisk giring og en for elektronisk. Utvendig kabelføring letter vedlikeholdet av sykkelen i stor grad. Elektronikkabler føres innvendig og batteri- og kontrollenheter for henholdsvis Di2 og EPS kan kun plasseres innvendig. Ingen stygge klumper her. 

Ramme og gaffel kommer svært godt ut av industriens standard stivhetstester og de som Tour Magazin i Tyskland er berømt og beryktet for. Siden stivhet ofte har sin pris i hardhet var vi spent på om vi ville bli ristet fordervet før vi gikk utenfor i sommerformiddagen for å mingle med Focusansatte og ryttere fra Pro-laget AG2R La Mondiale, og klå på nytt stæsj.

Jeg fikk tildelt en 56 med mekanisk Campagnolo Record og Fulcrum Racing Speed XLR hjul pålimt Schwalbe Ultremo HT 22 mm pariserdekk. Alt unntatt rammesettet var kjente ting. Dette er fint når man skal samle inntrykk av et ukjent rammesett.

Rett ned og opp igjen

Etter mingling, sykkeltildeling, tilpasning og pedalpåskruing kledde vi oss om til flott moderne tøy i Focusdesign fra GSG og dro på sykkeltur. Fucus hadde lagt opp en kort men innholdsrik trasé som skulle la oss kjenne på sykkelens egenskaper: 16 km utfor fra La Toussuire til Saint-Jean-de-Maurienne, 4 km flatt i dalen, og 14 km opp til Col de Chaussy. Ikke akkurat hjemmebane for en naturalisert Hedmarking.

Allerede etter de to første innbremsingene og hårnålssvingene begynte kommentarene å gå mellom oss tre skandinaviske journalister. Ord som stabil, forutsigbar, kvikk og styrbar ble nevnt. Vi tok oss også tid til å flire av fotograf Jered Gruber, hvis ansiktsfarge gikk fra normal til grønn og hvit der han sittelå i bagasjerommet på en Skoda stasjonsvogn med åpen bakluke og knipset i mitraljøsetakt. Det er skikkelig glamorøst å være sykkelfotograf.

Et langt rettstrekk med lappet og kantete asfalt gikk i 80 kilometer i timen uten noe som helst slags juling i hender og håndledd. Jeg kan ikke huske å ha opplevd maken til humpslukergaffel. Vide svinger i høy hastighet krevde lite av rytteren, det hele var forutsigbart, komfortabelt og trygt.

De første 4 km av Col de Chaussy stiger 300 m gjennom 18 hårnålssvinger på et veistykke som kalles Lacets de Montvernier (Foto: Cyclingchallenge.com). Her kunne vi lett kjenne at sykkelen er stiv og direkte i kraftoverføringen. En utmerket klatrer, velbalansert både sittende og stående. I de neste 10 km av klatringen, som er av mer standard alpin djevelskap gjennom beitemarker og langs fjellskrenter, befestet det kapable inntrykket seg.

På toppen ble vi stablet i busser og kjørt til lunch med utsikt Hele staben var med og samtalen gikk lett og sehr gemütlich. På ettermiddagen ble det ordnet med hjemturslogistikk og lovnad om en sykkel til dagen derpå. Om kvelden var det femretters middag. Man skal sykle mye...

Fargene og byggene

Focus Izalco Max er grå og sort med tidsriktig fluorescent detaljering med mindre man velger AG2R-replicaen. Hvilken fluorfarge man får kommer an på utstyrsnivået som velges. Izalco Max 3.0 er innstegsmodellen. Den kommer med SRAM Red 22 og Fulcrum Racing Zero hjul og veiledende pris i Norge blir ca. 44000,-, så det signaliseres tydelig at dette er flaggskipet.

Det er fire varianter til, og den dyreste stanger nok taket oppunder 100000,-. Focus planlegger ikke å selge rammesettet separat i 2014. Ta en kikk på bildeserien nederst i artikkelen. Der kan du se bilder og beskrivelser av variantene.

Oppsummering og etterskrift

Focus Izalco Max gir et svært godt førsteinntrykk. Den er pen, komfortabel, presis, kvikk og praktisk. At den ikke vil kunne kjøpes som rammesett ser vi på som negativt.

Siden flyet hjem gikk sent dagen etter ble det tid til 80 km i fjellene på forløperen Izalco Team SL. Størrelse 58 måtte til, en 56 ble for snau til mine middels fleksible 183 cm. Utstyrt med tilsvarende hjul, dekk, og utstyrsgruppe som Izalco Max er det et rammesett som gir en tydelig hardere og mindre trygg kjørefølelse enn nykonstruksjonen, og jeg måtte ty til tidligere bremsepunkter utfor bakken fra La Toussuire enn med Izalco Max dagen før.

Vi arbeider med å få en variant av Izalco Max til en test i bladet for å få sammenliknet den direkte med andre toppsykler.