/ Landeveissykkel

Van Baarle vant Paris-Roubaix på sin vanlige Pinarello Dogma F

Bort med spesialsykler, antikke metallfelger og diverse dempere. Nå sykles Paris-Roubaix på proffenes standardracer. Dylan van Baarles Pinarello er ett av flere eksempler som markerer Roubaix-sykkelens død.

Av: Øyvind Aas

Sist oppdatert: 20. april 2022 kl 11.06

Lesetid: 4 minutter

Nederlandske Dylan van Baarle kunne endelig servere Team Ineos Grenadiers, tidligere kjent som Team Sky, deres første seier i dronningen av klassikerne, Paris-Roubaix.

Det britiske laget har prøvd å vinne det prestisjetunge rittet helt siden lagets start i 2010.

Ikke bare har en lang rekke profilerte Sky-syklister prøvd og feilet i Roubaix. Laget har også prøvd med en rekke forskjellige sære sykkelvarianter i forsøket på å vinne den mytiske brosteinspokalen.

Da det endelig ville seg med Dylan van Barle på 1. påskedag i 2022 var det ikke på en genialt spesialkonstruert brosteinssykkel.

29 år gamle Van Baarle tok karrierens største seier på sin helt vanlige Pinarello Dogma F.

En sykkel han også har brukt i alle andre landeveisritt i 2022, inkludert da han tok andreplass i Flandern Rundt for drøye to uker siden.

Også i fjor ble Paris-Roubaix vunnet på en standard aero-racer. Da en Merida Reacto.

For bare 3-4 år siden var det tilnærmet uhørt å sykle og i hvert fall vinne den nord-franske klassikeren på den samme sykkelen man brukte i sesongens andre landeveisritt.

Dylan Van Baarles Roubaix-sykkel — GOD FLYT: Dylan Van Baarle stakk solo med snaue 2 mil til mål. Da hjalp det med aerosykkel. Foto: CorVos

Også de fleste andre lagene syklet det krevende brosteinsrittet på ganske standard aero-racere. På de Specialized-sponsede lagene, Team Total Energies, Quick-Step Alpha Vinyl og Bora Hansgrohe syklet de fleste av syklistene på merkets Roubaix-sykkel med demper i styrestemet.

Dette i motsetning til det Specialized-sponsede damelaget SD-Worx som hovedsaklig syklet rittet på standard-raceren Tarmac SL7.

Noen få spesialtilpasninger unnet Van Baarle seg før de 257 kilometerne mellom Compiegne utenfor Paris og Roubaix, rett ved grensen til Belgia. Årets Paris-Roubaix inneholdt 30 brosteinspartier som til sammen utgjorde 54,8 kilometer.

For å dempe noen av de kraftige slagene og vibrasjonene fra den grove brosteinen, valgte Van Baarle å legge et dobbelt lag med styretape rundt det integrerte Talon karbonstyreoppsettet fra Pinarello-merket Most.

Den eneste andre tilpassingen som ble gjort av komforthensyn til Van Baarles sykkel, var å montere 30 mm brede Continental GP5000 TLR-dekk. Dette til tross for at Pinarello oppgir at 28 mm er sykkelens maksimale dekklaring.

Selv om Van Baarles Pinarello Dogma F var så godt som lik i Paris-Roubaix som ellers i sesongen er det noen andre detaljer på den nederlandske Team Ineos-stjernen det også er verdt å merke seg.

Større krankdrev

Van Baarle er en av et utvalg syklister som har fått en komplett Shimano Dura Ace 9200 Di2 12-delt girgruppe. For Paris-Roubaix ble denne satt opp med en krank med unormalt store krankdrev på 54 og 40 tenner og en standard 11-32 kassett. Paris - Roubaix er nesten padde flatt og behovet for lette gir er lavt. Samtidig er hastigheten oppe i over 70 km/t i de raskeste partiene inn mot Arenbergskogen. Syklistene trår gjerne tyngre gir enn normalt for å holde flyten over brosteinen.

Van Baarle syklet også med Shimanos egne wattmåler, som han paret med Garmin 830-computeren på styret. Computeren fikk være med på å logge det som var historiens raskeste Paris - Roubaix med en snittfart på 45,792 km/t. For å holde denne farten måtte Van Baarle yte hele 308 i gjennomsnittswatt i følge Strava-filen Van Baarle har delt etter rittet.

En utskifting vi har sett mange profflag gjøre er å bytte bremseskivene fra Shimanos standard Dura Ace-skiver til SM MT9000-skiver. Dette er egentlig bremseskiver som tilhører terrengsykkelgruppa XTR, 160 mm foran og 140 mm bak. Skivene byttes gjerne for å spare vekt, men i Paris-Roubaix er vekt mindre viktig. Tilgjengelighet er en annen grunn til at terrengskiver velges.

Van Baarles sykkel var forøvrig satt opp med helt vanlige Shimano Dura Ace C50 karbonhjul. Disse ble holdt fast i sykkelen med gjennomgående akslinger med håndtak påmontert. Dette gjorde det mulig for Van Baarle og evt løsne et hjul med punktert dekk før følgebilen var på plass.

Flaskeholderne fra Elite var av typen Carbon Leggero, kun tilpasset med noen små felter griptape for å holde ekstra godt på flaskene.