Hva er karbonhjul med høyprofil, og hvorfor er det så bra?

Spørsmålene er i det hele tatt mange, det er bare å benke seg for en innholdsrik skoletime.

FØR VI GÅR VIDERE med noe som helst må vi klargjøre hva et høyprofilshjul er. Vi hører ofte erfarne syklister snakke om konkurransehjul og karbonhjul. De refererer ofte til hjul av karbon med en viss profil, eller felgdybde, altså  at felgen ser stor ut.

Et hjul kan for eksempel godt ha høy profil, men samtidig være bygd av en kombinasjon av aluminium og karbon.

La oss ta folkefavoritten Mavic Cosmic Carbone SL som et godt eksempel. Dette hjulet har aluminiumsfelg og ståleiker, mens en tynn kappe av karbon utgjør den aerodynamiske profilen referert til som høyprofil. Er det snakk om det vi kaller aerohjul, er det altså ingen tvil om at hjulene har en viss felgprofil. Høyprofilshjul finnes både for kanttråd, altså der vi bruker et vanlig dekk og slange. Dekkene kan også limes på en felg, da referert til som tubular-eller pariserdekk.

Den sistnevnte løsningen for høyprofilshjul var lenge vanligst, men bransjen har en dreining mot kanttrådsløsningen, da dette har vist seg å være enklere for forbrukeren.

Men hva betyr det at en profil er høy, og hvor høy skal den i så tilfelle være før det er et høyprofilshjul vi snakker om?

Når vi snakker om profil snakker vi enkelt forklart om felgens høyde, fra hjulets bremsebane til punktet eikene forlater felgen. Men hvor mange millimeter dyp må felgen egentlig være for å kunne karakteriseres som høy?

Vi reiser utenfor landets grenser for å få kvalifisert hjelp.

Geraldine Bergeron er markedsansvarlig for hjulprodusenten Zipp i Europa, og kan mer om hjul en de aller fleste.

– Vi i Zipp har satt skillet ved 70 millimeter, altså regner vi våre egne 808-hjul med 81mm profil som høyprofil, mens de populære 404-hjulene med 58mm profil kategoriseres som mellomprofilshjul, forteller Geraldine.

I alle dager. Så mye??

Spør du en syklist er sjansen stor for å få oppgitt en grenseverdi på 50 mm. Dette skyldes hovedsakelig at en rekke produsenter i mange år har produsert hjul med nettopp denne felghøyden under merkelappen aerohjul.

Hvor en velger å sette grensen er selvsagt opp til den enkelte, men om du er uenig med Zipp er du altså ikke helt på villspor. De har bokstavelig talt lagt listen høyt for å definere høyprofilshjul.

Men hva er egentlig forskjellen mellom et høyprofilshjul og et ordinært hjul av aluminium, slik vi oftest begynner vår karriere med? Trenger vi det, eller er det bare godt innpakket vås?

Vi tok en prat med Nils Wiedemann hos produsenten av topp- hjulene AX-Lightness for å lære mer.

– Først og fremst vil høyprofilshjulet gi bedre aerodynamikk, blant annet på grunn av jevnere overflate på felgene. Som oftest er også totalvekten og felgvekten lavere, hvilket medfører kvikkere akselerasjon. Et annet viktig aspekt som man ikke skal glemme er estetikk. Et argument som har blitt mye brukt mot høyprofilshjul av karbon er at de bremser dårlig, særlig under våte forhold. Her har det skjedd en enorm utvikling de siste årene, og i dag bremser karbonhjulene våre til tider på nivå med skivebremser, sier han.

Og siden vi snakket med Nils har skivebremsene tatt enda mer over. Nå er det nesten bare det som gjelder.

Et moderne produkt

Men når kom disse hjulene? Ser vi på bilder fra Knut Knudsens glansdager fantes ikke høyprofilshjul. De første høyprofilshjulene dukket opp tidlig på 90-tallet. Høy pris og lav tilgjengelighet gjorde imidlertid at slike hjul nesten utelukkende var forbeholdt proffene til over millenniumskiftet. Det verserer enn rekke forskjellige rykter om at en flere av de aller beste gutta punget ut av egen lomme for de engang så mytiske Lightweight-hjulene på slutten av 90-tallet, og langt inn i det nye årtusenet.

Vi trenger ikke gå mer enn et dusin år tilbake i tid før hjul med nevneverdig felgdybde var et sjeldent syn på norske veier.

ER DU INTERESSERT i sykkelutstyr har du kanskje lagt merke til at hjulprodusentene de siste årene produserer hjul hvor felgene har stadig bredere tverrsnitt? Dette har faktisk gått så langt at noen rammer ikke lar seg kombinere med enkelte hjul fra for eksempel Hed og Zipp. 

Men så kom skivebremsene, og nå kan alle nyte godt av de brede felgene. Men hva er de godt for?

Wiedemann har mer kunnskap på lager.

– Både tester på veien og i laboratoriet viser at en bredere felg gir målbare prestasjonsfordeler. Ikke bare fordi de er mer aerodynamiske, men også grunnet deres økte stabilitet i sidevind. I tillegg blir hjulene stivere på grunn av felgens økte volum, samt at dekkenes egenskaper blir utnyttet til det fulle. Som en bieffekt blir også felgen betydelig mer resistent mot brudd, fordi vi bruker mer materiale i produksjonen, sier han.

Stopp en hal, hvorfor i alle dager er egentlig hjul med nymotens brede felger raskere enn en et hjul hvor felgen ha en tradisjonell utforming? Sistnevnte har jo tross alt betydelig mindre frontareal?

På ILLUSTRASJONEN ser du et tverrsnitt av to felgformer, med dekk. Rent intuitivt er det naturlig å tro at profilen til venstre vil være den som kutter vinden best, men ute på veien er dette langt fra sannheten. En bredere felg gjør nemlig at dekket folder seg ut bedre, og dermed blir frontarealet for felg+dekk kombinert omtrent det samme som for den tidligere V-form. Dekket kommer du bare ikke utenom når du skal sykle, så å se på dekk og hjul som én enhet i stedet for to separate er viktig.

En slik tilnærming viser også at bredere felger «hjelper» vinden til aholde seg tettere til felgen, som dermed bli mer aerodynamisk.

Vinden, syklistens største begrensing for høyere fart, kommer fra alle retninger. Så lenge vinden treffer oss rett forfra, vil faktisk en gammel- dags V-form være det kjappeste alternativet, men så fort vi får et par graders sidevind blir den mer ovale felgformen raskere, da denne gir mindre turbulens. Hvor ofte har du egentlig vinden rett mot deg? Svært sjelden, med mindre du sitter mye i vindtunnel.

Sannheten om treningshjul

Mange norske mosjonister skiller mellom trenings-og konkurransehjul, og de dyre karbonringene tas kun frem når det virkelig skal presteres. Spørsmålet melder seg etter kort tid, hvor lenge kan du egentlig forvente å ha dem før bremsebanen er utslitt og hjulet må skrotes om du har felgbrems?

Og er hjulene som koster en månedslønn så eksklusive at du bør være redd for å bruke dem til noe annet enn konkurranser?

– Her er det svært mange faktorer som spiller inn. Er du bosatt i et paddeflatt område vil du naturlig nok bremse betydelig mindre enn kameraten din som holder hus i Alpene. Om jeg skal gi et estimat vil jeg si omtrent 60 000 kilometer om de brukes snilt i pent vær, og 40 000 med mye sykling i regn og generelt tøffere behandling, forteller Nils fra AX-Lightness.

Og har du et hjulsett i karbon med skivebremser, kan du trolig doble kilometerantallet. Selvsagt gitt at du tar service på navene.

Sykler du like mye som proffene har du altså slitt ut et hjulsett på under to sesonger, forutsatt at du kun bruker det ene hjulsettet. Som mosjonist kan du trolig ha de livet ut, med mindre bransjen endrer på standarder som akslinger eller antall gir, slik at du blir tvunget til å kjøpe noe annet.

Men hva er fasiten? Betyr dette at du ikke bør bruke de flotteste hjulene dine bortsett fra i konkurranser? Nils er krystallklar.

– Bruk dem hver dag! Når du først har vrengt lommeboken for et par skikkelig gode hjul, synes jeg det er synd å ikke skulle kunne bruke dem hele tiden. I tillegg ser jeg på det som viktig å gjøre seg kjent med utstyret du skal bruke i konkurranser. Hjulene som produseres i dag er skapt for å brukes!

Med andre ord, kjøp etter hjertens lyst. Og enda viktigere - bruk dem.