Seven Deadly Sins, 2. utgave
Forfatter: David Walsh
Forlag: Simon & Schuster
Tilgjengelig hos de største bokhandlerne, amazon.com
Januar 2013 kom tilståelsen verden lenge hadde ventet på. Verdens største sykkelikon Lance Armstrong tilsto årelang bruk av doping i kampen for sine syv Tour de France-titler. Foran Oprah Winfrey og millioner av tv-seere kom tilståelsen, der han bekreftet det mange lenge hadde visst: Lance Armstrong hadde brukt forbudte midler gjennom hele sin karriere, også under Oslo-VM i 1993.
Tilståelsen ble et resultat av mange faktorer. Stadig flere av Armstrongs tidligere medsyklister hadde kommet med sine tilståelser, i tillegg til at uttalselser tidligere avfeid av Armstrong fikk stadig større troverdighet.
Tyler Hamilton publiserte i 2012 boken «The Secret Race», der perioder av Armstrongs dopingbruk ble beskrevet i detalj. Han forteller i boken skremmende fakta fra virkeligheten, UCI, det internasjonale sykkelforbundet hjalp Armstrong med å bortforklare en positiv dopingprøve fra prologen 1999. Lance Armstrong ble altså tatt for bruk av forbudte stoffer allerede på den første etappen, det første året han vant Tour de France.
Lance Armstrong har selv begynt å fortelle mer de siste ukene, og i forrige uke kunne vi lese et lenger intervju på nettstedet Cyclingnews.com, i fire deler.
Og mandag denne uken bekrefter Armstrong påstanden som lenge har vært kjent, UCI hjalp til med å dekke over hans positive prøve på kortison fra 1999. Det er daværende president i sykkelforbundet Hein Verbruggen som får påstandene rettet mot seg. I en tekstmelding til Nos.nl stiller Verbruggen spørsmålet «Når begynte vi å tro på Armstrong».
Farsen har nådd et slags høydepunkt i disse dager. Dopingens skjebneironi gjør seg gjeldende nok en gang, når sporten ber utøverne tilstå, og samtidig trekker «løgnernes» troverdighet i tvil.
Men hvordan har jakten på sannheten foregått så lenge, og hvorfor ble ikke Armstrong stoppet tidligere?
Jaktet i 13 år
David Walsh er navnet på den irske journalisten som i over tretten år jaktet på sannheten bak Lance Armstrong. Han fulgte Armstrong tett allerede fra da han vant VM i Oslo i 1993, og helt frem til tilståelsen på Oprah Winfrey Show høsten 2012. I boken «Seven Deadly Sins, My pursuit of Lance Armstrong» følger vi kronologisk Walsh' jakt på sannheten. Vi får detaljerte beskrivelser av hvordan miljøet i sykkelsirkuset utviklet seg fra vondt til værre etter Festinaskandalen i 1998, og vi finner en enda mer detaljert beskrivelse av hvor systematisk Walsh jobbet for å få frem sannheten.
Vi får vite mer om Walsh personlighet, hans lidenskap for sykling, og hvorfor han heller jaktet sannheten enn de hyllende oppslagene. Walsh' sønn, en av seks barn, ble kjørt i hjel bare tolv år gammel. Sønnen var en slags tviler av natur, noe Walsh vier plass i boken, som en forklaring på hvorfor han ikke kunne slutte å grave. Walsh' avdøde sønn er noe Lance Armstrong aktivt brukte som argument i sin karriere, han omtale Walsh som et fortapt menneske som ikke kunne slutte å sørge. Walsh forteller også om sitt forhold til og samarbeid med journalisten Paul Kimmage, som også ble en av Armstrongs fiender.
Walsh ble på grunn av sitt arbeid raskt et offer for det enorme maskineriet Armstrongleiren hadde satt i gang i sin jakt på de som stilte spørsmål ved prestasjonene hans. Walsh ble ikke bare motarbeidet av Armstrongleiren, men også av øvrige journalister. Ble journalistene sett ved siden av Walsh på en pressekonferanse, kunne det være nok til at han mistet tilgangen til Armstrong for godt. Walsh hadde få allierte, og beskriver jakten som en regelrett besettelse, som han naturlig nok tidvis stilte spørsmål ved. Walsh' arbeid og nitidige gransking resulterte i 2004 i boken L.A Confidentiel, som ble utgitt kun i Frankrike. Det var ingen andre nasjoner som turde å trykke boken.
Boken inneholder ingen konkrete beviser på doping, men den inneholder sterke vitneutsagn fra massøren Emma O'Reilly og syklistene Stephen Swart og Frankie Andreu. De tre bekrefter historier om doping og forfalsking av legeattester for å holde Lance på riktig side av regelverket. Boken forteller også om Armstrongs samarbeid med den selv da ytterst tvilsomme legen Michele Ferrari.
Men 2004 er året hvor hele verden går med gule armbånd, og merkevaren Lance Armstrong står sterkere enn noen sinne. Boken L.A Confidentiel får oppmerksomhet i Frankrike, men ikke mye i andre land.
Det skulle gå enda ni år før Armstrong kommer med sin endelige tilståelse. Det var til slutt det amerikanske antidoping-forbundet USADA som fratok Armstrong alle hans titler. Ironisk nok forteller dopingjegerne i 2012 at det som står skrevet i USADAs rapport om saken er temmelig likt det som står i boken L.A Confidentiel. Det bekrefter at det til slutt ble vitneutsagn, ikke dopingprøver som felte Armstrong.
Skremmende sannhet
Boken forteller lite om hva som foregikk i de årene da Armstrong gjorde comeback. Vi synes boken kunne viet dette mere plass, særlig fordi Armstrong selv sier at hadde det ikke vært for comebacket hans hadde han aldri endt opp i dagens situasjon.
De virkelig spennende delene av boken finner vi i siste halvdel. I 2005 må Lance Armstrong vitne under ed. Selskapet som sto som garantist for utbetalinger for hans syv triumfer, SCA, vil ikke umiddelbarat utbetale beløpene.
Vi får her et sjokkerende innblikk i hvor kynisk og løgnaktig Lance Armstrong kunne være, og vi får gjengitt store deler av et avhør der han lyver etter noter, under ed. Selv etter disse avhørene blir utbetalingene til Armstrong gjennomført. Armstrong går igjen hardt ut i media, og forsterker nok en gang sin identitet som helgen.
Floyd Landis og Tyler Hamiltons vitneprov blir til slutt det som feller Armstrong. Walsh følger de to tett, og den siste fjerdedelen av boken forteller hurtig om alle hendelsene når snøballen først hadde begynt å rulle. Boken blir nå mer oppsummerende enn fortellende, likevel er det denne delen vi finner mest spennende: detaljene som ledet til Armstrongs fall.
Boken er en godt kronologisk oppsummert fortelling om hvordan Lance Armstrong opererte fra 1993- 2013. Det er pensumlitteratur for enhver som ønsker å forstå bedre hvordan sykkelsporten fungerte på 2000-tallet, og den gir oss et unikt innblikk i hvor skjør troverdigheten til Lance Armstrong var, og likevel kunne stå festningsterkt. «Seven Deadly Sins» gir oss en sørgelig innsikt i hvordan verden heller ville bedras, enn å vite hvordan proffsirkuset i samme periode faktisk opererte.
De mange historiene som er kommet frem om Lance Armstrong i mediene det siste året rører så vidt i overflaten, og vi kan trygt anbefale David Walsh' «Seven Deadly Sins, My Pursuit of Lance Armstrong» for inngående kunnskap om temaet.
