DVD: Höllentour (Hell on Wheels)

År: 2003

Annonse

Regi: Pepe Danquart

Språk: Tysk (ispedd italiensk og fransk), med engelsk tekst.

Kjøpes på Amazon, ny eller brukt.

I 2003 var Jan Ullrich en av Tysklands aller største idrettstjerner, og Team Telekom var flaggskipet i den tyske sykkelsuksessen. Senere kom dopingskandalene og -innrømmelsene fra heltene, og tyske allmennkringkastere sender i 2014 ikke Tour de France direkte. 

Filmen følger romkameratene superspurter Erik Zabel og hjelperytter Rolf Aldag i Magentaekspressen Team Telekom. Med på laget er også kjentfolk som Alexander Vinokourov, Andreas Klöden, og Danielle Nardello. Det var i 2003 at Lance Armstrong kjørte 100 m sykkelkross og vant sitt 5. Tour de France (senere strøket sammen med de seks andre), Jan Ullrich syklet for Bianchi, Joseba Beloki ødela seg, og spurtstjerneskuddet het Alessandro Petacchi. Nok drama, med andre ord, men det er ikke det som gjør filmen severdig i dag.

Vi kommer tett på Aldag og Zabels psyke. Bekymringene, humoren, skadene, nederlagene og oppturene. Alt koster. De blir stadig mer utkjørte både fysisk og mentalt. Vino oppleves som som fjern men målrettet. Klöden er en kul fyr med vondt halebein. Massøren deres, Eule, må være prototypen på ivaretakeren, soigneuren. Vi blir med publikum. Både fastboende i en fjellandsby og en tysk bobilturistfamilie får plass. For 11 år siden var det nesten ingen norske flagg å se langs løypa, men vi ser en Hushovd i ferd med å spurte opp interessen. Sirkuset Tour de France dokumenteres godt.

Utstyrsfriker kan kose seg med utstyrsgrupper i polert aluminium, lav karbonfelgforekomst, og ganske mange rammer som ikke er av karbon. Et glimt av den trinne fotograf Cor Vos sjølve får vi også. 

Det nærmeste vi kommer doping i filmen er at en Telekomrytter skal til kontroll etter en etappe. Et flertall av de rytterne vi ser kjempende om etapper og sammenlagten i filmen har fått dopingdommer i ettertid, eller før. Regissør Pepe Danquart sa i et intervju med Frankfurter Allgemeine i år at han fremdeles har en dyp beundring for rytterne han fulgte så tett i filmen, at den ikke var ment å være etterforskende, heller en filmfortelling enn et stykke journalistikk.

Vi har her en dokumentar som ikke er en dokumentar. Filmen er en stor fortelling om kameratskap, offer, og lidenskap og lidelse. Derfor holder den.

Forfilm: