Da Knut Knudsen endte i rosa trøye i Giro d'Italia

– Jeg forstår ikke helt.. 

– De er til for å bremse med! Du skulle bremset og ventet på Gavazzi. Dette, gjør du aldri mer igjen, capito?

Den unge nordmannen er målløs. Fontana snur på hælen og smeller igjen døren.

– BASTA!

Knut Knudsen er blitt hentet til Italia som hjelperytter foran 1974-sesongen. Den store triumfen fra velodromen i München under OL i 1972, der han på overlegent vis hadde vunnet gullmedaljen i 4000 meter forfølgelsesritt, hadde heller ikke i Italia gått upåaktet hen.

Men Knudsen er ung. For ung til at sportsdirektøren Marino Fontana i italienske Jolly-Ceramica har andre forventninger enn at unggutten fra Levanger skal være en ren hjelperytter i starten av hans profesjonelle landeveiskarriere.

I tillegg har Knudsen frem til nå kun vært amatør, han får heller ofre seg for lagets største profil Giovanni Battaglin mens han tilvenner seg profftilværelsen. Nordmannen sliter som aldri før. Ikke bare sykler de profesjonelle rytterne fortere, de sykler også mye lengre.

Der amatørene konkurrerer i ritt på sytten mil, tråkker proffene gjerne ti mil ekstra når de sykler om kapp. Knudsen skal plutselig klatre opp til Marmolada og Pordoipasset, mens han tidligere har syklet intervaller opp Sollihøgda. Men trønderen kommer fra en treningskultur der han har lært seg å gjennomføre de planlagte øktene sine dag for dag. Han er nøye og overlater intet til tilfeldighetene. De italienske lagkameratene hans har derimot verken forstand eller forståelse for hva målrettet trening går ut på.

På lagsamlinger setter rytterne fra Jolly-Ceramica seg på sykkelen klokken ni om morgen, gjerne med tre til fire panini i baklommene, og sykler uten mål og mening rundt i området. Ikke sjelden stikker Knudsen derfor ut og trener for seg selv etter at laget er kommet hjem fra disse turene. Han føler at han rett og slett ikke får noe ut av fellesøktene. Det nordmannen trener mest på er tempokjøring. En spisskompetanse italienerne har stor respekt for. De elsker å notere tider fra start til mål og hyller ryttere som alene kan kjøre fort mot klokken.

Med hans bakgrunn fra banesyklingen skjønner Knudsen at han har en ferdighet som det gjelder å få utviklet dersom han skal lykkes som profesjonell syklist.

Klar for å være hjelperytter

Nordmannens intensjon da han kommer til Italia er ikke å friste lykken som gregario. En dag vil han vinne både etapper og ritt. Men inntil videre gjør den beskjedne trønderen det som blir forventet av ham. Han tauer på kapteinene, henter flasker og tetter luker. Aldri i verden tør han å yppe seg med tempokvalitetene sine.

Italienerne har døpt ham «il vichingo simpatico». Allerede i debutsesongen har han fått bemerkelsesverdige resultater. I de to sjøers ritt, Tirreno-Adriatico, avslutter han på pallen. På en tempoetappe i premieren sin i Italia rundt kjører han inn til en overbevisende femteplass, kun slått av giganter som Eddy Merckx og Francesco Moser. Langt viktigere er det at Knudsen hjelper lagkameraten Giovanni Battaglin til å kapre en topp ti plassering i sammendraget i Italias største sykkelritt. En prestasjon ingen har forventet fra de unge syklistene i valpelaget Jolly-Ceramica. Det lover svært godt for fremtidige utgaver. Før eller senere vil det bli deres tur til å få førstesideoppslag på det rosa avispapiret til La Gazzetta dello Sport.

17. mai 1975.

Den italienske pressen er fra seg. Den store sykkelstjernen Eddy Merckx, som har vunnet de siste tre utgaver av Italia rundt, kommer ikke til å stå på startstreken i Milano denne 17. mai 1975. Han har pådratt seg en halsinfeksjon i Tour de Romandie uken før Giroen, og ligger nå til sengs med feber.

Fra den ene dagen til den andre har sykdommen til den aldri mette kannibalen ødelagt planene til Molteni-laget om å gå for den fjerde sammenlagt seieren i Giro d’Italia på rad. En Giro uten belgieren Merckx er dog såpass utenkelig, at hele det italienske laget heller trekker seg fra start enn å stille med en reservekaptein.

Tiden er ikke moden for å la hjelperyttere få sjanser ennå. Under Merckx’ fravær seiler plutselig andre kandidater opp som favoritter for sammenlagtseieren. Bianchi-kapteinen Felice Gimondi for eksempel, eller spanjolen Franciscos Galdós som sykler for KAS. Men også Giovanni Battaglin mener ekspertene kan hevde seg blant topprytterne. I Fausto Bertoglio har lagsjefen Marino Fontana loset en hjelperytter av verdensklasse inn i Jolly-Ceramica laget. Han er overbevist om at dette vil øke seierssjansene til Battaglin ytterligere.

Samtidig skal en håndfull talentfulle gregari støtte opp under stjerneduoen. Pierino Gavazzi, en av Italias fremste spurtere blir tatt ut, allrounderne Alessio Antonini og Giacomo Bazzan er med i troppen så vel som temposterke Knut Knudsen. Jolly-valpene vil kunne bite godt i fra seg i Giroen i år.

Knudsen har trent hardere enn noensinne. Lårene har aldri vært større. Han gleder seg til å komme i gang med Italia rundt og er ekstra motivert til å vise seg frem på den første etappen som går på selveste 17. mai, Norges nasjonaldag! Åpningsetappen fra Milano til Fiorano Modenese på 177 kilometer er paddeflat, og som skreddersydd for Jolly-Ceramicas spurter Pierino Gavazzi.

Lagsjefen Fontana har ikke akkurat brukt lang tid til å klekke ut dagens plan for laget. Alle skal kjøre for Gavazzi. Knut får beskjed om å ligge i front av feltet og dra opp spurten for italieneren når de nærmer seg kilometersmerket. Ellers skal rytterne bruke minst mulig krefter mellom start- og målby.

Giroen i år skal bli tøff nok og ingenting vil være avgjort før rittets siste dag, der en klatreetappe opp til fryktinngytende Stelvio står på programmet. Mens arrangørmannskapene svetter for å rydde fjellovergangen på 3000 meters høyde for snø, tråkker rytterne 200 kilometer lenger sør i solfylte Milano den 58. utgaven av Giro d’Italia i gang.

Til tross for at kalenderen viser lørdag, er tempoet i feltet som på en søndagstur. En liten gruppe prøver å komme seg av gårde, men får rask beskjed om å ta det piano og vente på hovedfeltet. Her regisserer de store gutta. Gimondi, Galdós og de Vlaeminck bestemmer alt som skal skje og straffer enhver bestrebelse om å skru opp farten med skarpe blikk. Mottoet lyder: sitt ned!

En sen start på rittet

Løpet starter ikke før det er fire mil igjen. Flere uthvilte ryttere fosser plutselig frem for å ligge i teten av feltet. Magniflex-laget til spurtesset og tidligere verdensmester Marino Basso tar kommandoen sammen med mennene fra Brooklyn Chewing Gum. Sistnevnte vil kjøre sin spurtkaptein Patrick Sercu i posisjon. Tempoet øker betraktelig, ingen skal ødelegge for en duell mellom italieneren og belgieren.

Imens har også Gavazzi og Knudsen funnet hverandre og er på vei opp. Nå ligger alle favoritter for dagens etappeseier i en stor klynge. Med tre kilometer igjen til mål har det norske lokomotivet Knut Knudsen oppnådd driftstemperatur. Han ligger i fremste posisjon med Gavazzi på hjul. Feltet blir smalere og smalere og er i ferd med å bli en tynn rekke.

LES OGSÅ: Dette er Giro d'Italia forklart fra A til Å

Trønderen begynner å kjenne på melkesyren, men det skal ikke hindre ham i å gjøre jobben. Som tidligere banesyklist klarer han fint å tåle smerte i 4000 meter. Det han gjør nå ligner tross alt på disiplinen han er olympisk mester i. Rytterne nærmer seg kilometersmerket. Fortsatt ligger Knudsen i bukken og drar på hele feltet. Et kjapt blikk under armen bekrefter at alt går etter planen. Gavazzi er i lommen til sin norske lagkamerat. Det ser lyst ut for Jolly-Ceramica spurteren. Han har nå en reell sjanse til å vinne åpningsetappen.

Men Basso og Sercu har ikke tenkt å servere italieneren seieren på sølvfat. Knudsen for sin del begynner å bli urolig. De har allerede kommet til 500-metersskiltet, nå vil det snart smelle på begge sider av ham og spurterne vil fyke av gårde. 200 meter. Fader, hvorfor skjer det ikke noe? Han kan jo allerede se målseilet. Med bøyd hode ser han i øyekroken at spurterne spretter ut av dragsuget hans, men de smetter like fort inn igjen. Det går så fort at de i motvinden ikke kommer seg forbi Knudsen-toget.

Hjelperytteren lurer på hva han skal gjøre, nå er det til og med blitt en luke. Basso har i mellomtiden holdt Sercu i trøyen og begge må slippe opp tempoet for ikke å gå i asfalten. Og Gavazzi? Også Gavazzi er borte! Men madre di Gesù, Knudsen kan jo ikke bremse nå! Samtidig er han ikke i den posisjonen at han, ukjent nordmann som han er, plutselig skal vinne åpningsetappen i italienernes eget ritt, Giro d’Italia! Men nå er det for sent. Han har krysset mållinjen først av alle.

Unggutten fra Levanger har nettopp vunnet sin første etappe i et av verdens største sykkelritt, og det på Norges nasjonaldag!

I et forsøk på å redde øyeblikket kaster Knudsen den høyre armen sin opp i været, åpner munnen mekanisk og presser frem et seiersskrik. Dette er det største han så langt i livet har oppnådd. Navnet hans vil gå inn i annalene til Giro d’Italia og bli husket for alltid.

En illsint sportsdirektør

Men gleden over etappeseieren har en bismak, han vet egenrådigheten vil bli et emne i garderoben. Etter seiersseremonien møter trønderen på sportsdirektøren Marino Fontana og italieneren er slettes ikke blid. Oppbrakt forklarer sjefen fra Jolly-Ceramica at en seier til Gavazzi ville ha fått mye større oppmerksomhet, noe som kunne ha økt populariteten til det italienske laget.

Fontana lover å gjøre opp på kammerset med Knudsen. Men uansett hvor stor påpakningen kommer til å bli, nordmannen er fast bestemt på å nyte øyeblikket. Han har ikke bare vunnet en etappe i Italias største sykkelløp, han skal også bære Maglia Rosa, ledertrøyen i rittet, dagen derpå. Dette er tross alt noe som ingen nordmann før ham har oppnådd.

Det nærmeste unge Knut Knudsen kom profesjonell sykkelsport under oppveksten hjemme i Levanger, var bilder av sykkelstjernene på gutterommet. Nå er han selv blitt én av stjernene.

Etter den første dagen i rosa trøye følger en annen, så en tredje. Knudsen lever på en rosarød sky. Først ved målgang på den tredje etappen på toppen av Prati di Tivo mister nordmannen trøyen til sin lagkamerat Giovanni Battaglin. Men på dette tidspunktet lurer ingen lenger på hvem «il vichingo simpatico» er.

Giro d'Italia 1975

Italia rundt 1975 er en stor suksess for Jolly-Ceramica laget. Ti ryttere jobber knallhardt for å vinne Giro d’Italia. Når Battaglin mister ledertrøyen til spanjolen Galdós, samler laget seg rundt den andre kapteinen, Fausto Bertoglio.

I en thriller av de sjeldne avgjør italieneren tvekampen med Galdós opp til Stelvio på rittets siste dag. Knut Knudsen gjør en formidabel jobb som hjelperytter. Når Giroen er over faller lagsjefen i Jolly-Ceramica rundt halsen til trønderen.

Mest av glede over innsatsen hans, men også av redsel for at unggutten fra Levanger en dag vil vende nesen mot høyere mål. Knudsen er temporytter, en vinnertype og ingen gregario.