KOMMENTAR: Når kvinnene er ferdig med juniorklassen som 18-åringer, er det rett over i seniorklassen.
Det betyr at unge talenter må konkurrere mot toppryttere som Annemiek van Vleuten, Katrine Aalerud eller Anna van der Breggen – fra første tråkk som senior.
På herresiden er det derimot helt annerledes.
Siden 1996, har det blitt arrangert et eget verdensmesterskap for ryttere mellom 18 og 22 år, det vi i dag kjenner som u23-klassen.
På herresiden blir det også arrangert internasjonale u23-ritt og nasjonsligaer, der flere norske utøvere sykler for et ambulerende landslag. Dette er med på å sikre stor bredde og god rekruttering.
Det er en enorm nivåforskjell på en 19- og 30-åring, og u23-klassen er derfor svært viktig for rekrutteringen. Her kan rytterne utvikle seg mot likemenn, før de etter hvert er klare for å konkurrere utelukkende blant de beste.
Det aller viktigste er at u23-klassen stopper frafallet av unge ryttere. Steget fra junior til Tour de France er enormt. Om utøverne ikke har en utviklingstrapp, vil mange velge noe annet enn sykling, da det vil virke umulig å ta det siste steget.
Kvinnene har ikke eget u23-VM i landevei
U23-VM er noe av det mest spennende verdensmesterskap – dette er morgendagens syklister. Men det er altså bare på herresiden.
Det betyr at de beste herrene har fem år, der de får vist frem sin kapasitet blant jevnaldrende. Det gjør det langt enklere for profflagene å se hvem som er gode og utvikler seg over tid.
LITE U23: Susanne Andersen fikk omtrent ikke kjørt noen ritt som u23-rytter. Foto: Henrik Alpers
Har utøverne et dårlig mesterskap, har de også flere sjanser på å bevise at de faktisk er gode utøvere.
På kvinnesiden derimot, handler det meste om å overleve rittet. Dette gjelder skjønt bare for de utøverne som faktisk blir tatt ut – sannsynligheten for at landslagsledelsen vil ha med en 19-åring til VM, aldri så formsterk hun måtte være – er liten når alternativet er en erfaren veteran.
Og om utøveren eventuelt har fått solid juling i fem år på rad i VM, hva er da sannsynligheten for at den syklisten blir værende i idretten?
Eller enda verre å tenke på – hva er sannsynligheten for at disse utøverne i det hele tatt får vist seg frem?
U23-klassen er nærmest ikke-eksisterende på kvinnesiden på landeveien, men det internasjonale sykkelforbundet, UCI, har fått u23-klassen på plass i andre grener.
I cyclocross har det blitt arrangert VM for u23 siden 2016, og i terrengsykling går det både verdenscup og VM i u23-klassen.
EM-SØLV: Andersen tok sølv i Herning i 2017 i u23-klassen. Foto: Cor Vos
I europamesterskapet, som arrangeres av UEC (Union Européene de Cyclisme), har det siden 1995 blitt kåret en u23-europamester på kvinnesiden. Fra 2017 som et eget ritt, og der ble Susanne Andersen nummer to i 2017.
I norgesmesterskapet ble det fra og med i fjor ble det delt ut norgesmestertrøye på landeveien for u23-rytterne. Ann Helen Olsen ble den første til å ta den tittelen, mens kusinen, Elise Marie Olsen, fulgte opp i Kristiansand i 2021.
Vær klar over at i NM sitter u23-utøverne i samme felt som seniorene, og det er den beste u23-syklisten som får bære trøyen.
Store vilkårsforskjeller – store konsekvenser
På kvinnesiden er det i øyeblikket ni Women’s WorldTour-lag, hvor lagene er forpliktet til blant annet å betale minstelønn. Uno-X Pro Cyclings damelag blir en del av denne kategorien neste år.
Samtidig er det litt over 40 kontinentallag, som det ikke stilles noen krav til, og hvor det er høyst variabelt hvilke vilkår rytterne har.
Blant annet er Team Coop-Hitec Products et kontinentallag. Det norske laget har eksistert i mer enn ti år, og har et godt rykte internasjonalt. Det gjør at de inviteres til storritt som blant annet Flandern rundt.
Snittalderen på troppen er imidlertid lav, og dermed ser vi blant andre førsteårssenior Anne Dorthe Ysland bli kastet rett ut i nettopp Flandern rundt, i konkurranse mot de aller største stjerne.
KASTET RETT I DET: Anne Dorthe Ysland har fått teste seg i mange ritt med tøff motstand denne sesongen. Foto: Cor Vos
Det skjedde bare noen dager før hun fylte 19 år. Ysland er en av våre største talenter noensinne og klarte seg forholdsvis bra, men i slike ritt er 18-åringer generelt simpelthen bare ikke klar.
Ser vi på eksempelvis Amund Grøndahl Jansen, har han hatt helt andre vilkår. Som 20, 21 og 22-åring syklet han Ronde van Vlaanderen Beloften, u23-utgaven av Flandern rundt.
Der tok han nivået gradvis, og i sin siste utgave ble han fjerdemann, i sitt siste år som kontinentalrytter, før han ble hentet til WorldTour-laget Jumbo-Visma.
Med en veletablert u23-kalender og utviklingslag, som for eksempel Uno-X sitt Dare Development Team, er mulighetene helt annerledes.
VM-titlene som glapp
Mens Uno-X-rytter Johan Price-Pejtersen kunne ikle seg regnbuetrøyen etter å ha vunnet herrenes u23-tempo, er historien annerledes for en annen danske.
Emma Norsgaard er like gammel som Price-Pejtersen, født i 1999, og regnes som sisteårs u23-rytter. Norsgaard sykler for WorldTour-laget Movistar, og har en rekke seire og topplasseringer denne sesongen.
Hun har vist at hun takler nivået svært godt. Men på kvinner elites tempo mandag var hun sjanseløs, og endte som nummer tolv, to minutter og 43 sekunder bak vinneren.
Hun var imidlertid den beste u23-rytteren, og ville trolig blitt verdensmester hadde man hatt en u23-klasse.
Ser vi på topp-ti i rittet, var det kun tre ryttere under 30 år, den yngste, Juliette Labous (Frankrike), fyller snart 23. Den eldste, Amber Neben (USA), fylte 46 i februar.
Snittalderen blant de ti beste er 32 år. Ser vi på menn elite, er det en helt annen historie. Der er ni av ti ryttere under 27 år, mens snittalderen er 23,2 år, altså nesten ti år mindre enn i kvinner elite.
Det skyldes selvsagt mulighetene de fikk som unge. Samtidig viser tall Cyclingnews har funnet frem til, at det er klart flest u23-ryttere på kvinnesiden, men at de også har færrest ranking poeng.
SENIORENE: Annemiek van Vleuten (ute til venstre) i front på kvinner elites VM-fellesstart i Imola i fjor. Foto: Cor Vos
Nederlands VM-lag består av seks ryttere over 30 år, mens kun én er under, Demi Vollering (24). Hjemme sitter bronsevinner fra junior-VM i 2019, Lieke Nooijken, som burde hatt et u23-ritt å sykle – slik hun hadde i EM.
Her hjemme i Norge kan vi spørre oss om utviklingen til Susanne Andersen kanskje hadde vært bedre, dersom hun kunne gått gradene jevnere i en u23-klasse.
Neste år er det endelig et Tour de France for kvinner igjen, og i Women’s WorldTour-lagene er det heldigvis en ganske jevn aldersfordeling, og fine mikser av unge og eldre ryttere – lagene tør å bygge for fremtiden.
Det er mer enn vi kan si om UCI.
Ønsker det internasjonale forbundet å gjøre kvinnesykling attraktivt, både for publikum og utøvere, og har god kontinuitet, er en u23-klasse det minste de kan arrangere. Ikke bare i VM, men gjennom hele året.
Om ikke vil det forbli slik det er i dag: Skyhøyt nivå på de beste – liten bredde – stort frafall.
