– Ser ingen grunn til at han ikke skal kjempe om medalje

Triumfen i Italia gjør at 19-åringen ankommer med selvtillit etter gode treningsdager «hjemme» på Lillehammer i forkant.

– Jeg fikk endelig syklet mot noen av de beste klatrerne, og fikk testa formen mot de som kjørte Tour de l'Avenir. Rent resultatmessig er å vinne sammenlagt i Friuli min beste prestasjon i år, sier Nordhagen til Landevei.

2.2-rittet inviterer en blanding av elite- og U23-ryttere, men hovedsakelig det siste. De argeste konkurrentene i sammendraget var Giulio Pellizzari, som gjorde unna debuten i Giro d’Italia denne våren og ble nummer to bak Tadej Pogačar på etappen mot Valgardena, samt det spanske klatretalentet Pablo Torres, som ble nummer to i både Giro Nxt Gen og Giro della Valle d’Aosta – og i tillegg tok to etappeseirer fra Tour de l’Avenir.

For nordmannens VM-muligheter betyr kanskje ikke seieren i Italia all verden. Det er nemlig ikke først og fremst klatring som står på menyen i VM. For hans inntreden i profflaget til Visma – Lease a Bike neste sesong, er det greit å komme inn med «litt bagasje».

– Det er alltid gøy å vinne ritt. Jeg tenker også det er viktig fordi du tar med deg selvtillit og læring ved å være med i finalene. Du kan være så sterk du bare vil, men du er helt nødt til å treffe på timingen. Jeg føler jeg er på rett vei når det gjelder å vinne ritt. Jeg har fortsatt muligheten til å sykle på U23-nivået og utvikle meg der. Men det er hvordan kapasiteten min er om to-tre år som blir avgjørende for min vei videre, påpeker han.

Mye mer enn en klatrer

En ting som kjennetegner Nordhagen, er at han alltid sykler for å vinne. Selv under VM i Wollongong som førsteårsjunior, der det ikke var veldig mange eller lange bakker å spille på, dro han til i de bratteste kneikene og var i høyeste grad med på å prege rittutviklingen til slutt.

Det munnet ut i en nydelig duell mellom Emil Herzog og Antoinio Morgado om gullet, mens Vlad Van Mechelen spurtet inn til bronse i gruppa bak.

Nordhagen fikk en beskjeden 13.-plass, men de som ikke satt oppe og så på rittet den natta, gikk glipp av hvor toneangivende han var underveis.

– Han har et tankesett som gjør at han sykler aggressivt og alltid har et ønske om det. Det er noe som bidrar til å gjøre ham mer konkurransedyktig, sier trener Robbert de Groot til Landevei.

Han påpeker at 19-åringen er mye mer enn klatrer, og at han har satt pris på se 19-åringen fra Lier gyve løs i forskjellige type terreng denne sesongen:

– Vi jobber med et bredere perspektiv rundt Jørgen. Det handler ikke bare om å gi alt på vei oppover i 20 minutters-drag. Moderne sykling handler om så mye mer. Derfor har jeg vært veldig glad for å se hans innsats på brosteinen under Memorial Jef Scherens, og selv om den lengste bakken under Deutschland Tour ikke var mer enn tre kilometer lang, så var han framme og la press på Mads Pedersen mot slutten av en av etappene da veien gikk slakt oppover. Det gir ham flere strenger å spille på, og det ser veldig lovende ut. Vi trenger selvsagt fremdeles å gi spesifikk oppmerksomhet til visse deler av treningen hans, i håp om at han skal ta enda større steg i framtida, sier De Groot.

Småkupert runde i Zürich

Selv om man ikke uten videre kan sammenlikne løypa i Wollongong og Zürich, er det ikke sikkert at rittutviklingen blir så ulik. Det vil hagle med angrep, og noen av de sterkeste rytterne kommer til å slite seg løs.

Så gjenstår det å se i hvilken grad gruppene er i stand til å samle seg på nytt dypt inn på den avgjørende runden.

Ut fra starten i Uster er ikke de to første rundene spesielt spektakulære. Her venter Kyburgstrasse (1,2 kilometer á 12 prosent), men fremdeles er vi langt unna målområdet i Zürich.

Åpningsrunden avløses av sløyfa som kalles «city loop» som strekker seg nesten 27 kilometer med utgangspunkt fra sentrum av Zürich, er en mer kupert affære.

– Det hadde vært enklere å se for seg rittutviklingen om det var en bakke på 8 prosent opp til mål, kommenterer Nordhagen.

Slik er det imidlertid ikke. De tøffeste stigningen dukker opp tidlig på runden som skal sykles fire ganger. Zürichbergstrasse er 782 meter lang, stiger 8,6 prosent i snitt og inneholder partier opp mot 16 prosent.

Deretter venter Witikonerstrasse som er 2,5 kilometer lang og snitter på beskjedne 5,4 prosent, maks 8 prosent. Disse to bakkene kommer ganske tett på hverandre, noe som vil gjøre at den siste gjennomføringen her vil bli spektakulær.

Nordhagen har gått igjennom løypa og de forskjellige bakkene trinn for trinn via VeloViewer hjemme på Lillehammer. Han innrømmer at han er spent på å se hvordan dette vil utvikle seg på selve dagen.

– I eliteklassen er det naturlig å se for seg at noen setter fart på, og at det deretter går støt videre derfra igjen mens det fremdeles holdes høy fart i feltet. Det kommer jo litt an på hvordan de forskjellige lagene vil kjøre rittet. Det kommer til å sprekke opp og bli en utskillelse til slutt. Jeg kan se for meg at det blir en ny støtecup i etterkant av den andre bakken. Jeg tror man kan sitte på hjul en god stund, og så kommer det an på beina. Man er nødt til å henge med på det som kommer, resonnerer han.

LES OGSÅ

Veltet fra gullet – så hylte dansken ut i smerter

Albert Philipsen (18) lekte seg med konkurrentene, men på vei ned utforkjøringen ble multitalentet for ivrig. – De pakker sykkelen på taket, det er over, kommenterte Magnus Drivenes.

Fransk profflag støvsuger det norske talentmarkedet

Ifølge Landeveis opplysninger kan hele seks nordmenn bli å se i fargene til Decathlon-AG2R neste sesong. Fransk talentsjef forklarer bakgrunnen for «den norske høstjakta».

Har takket farvel til U23-klassen

Selv om løypa fortsetter videre opp på et platå, er det ikke slutt på bakkene. De er dog enklere, men fortsatt kan de benyttes til angrep dypt inn i finalen på en over 17 mil lang fellesstart (U23-guttene sykler for eksempel én runde mer enn kvinner elite).

Zollikonstrasse (500 meter á 5,6 prosent, 16 kilometer igjen), Chapfstrasse (700 meter á 3,4 prosent, 12,7 km igjen), Mülirietweg (210 meter á 9 prosent, 10,5 km igjen) og Schamlzgrubstrasse (300 meter á 7,1 prosent, 9,6 km igjen).

Nede på flata igjen er Alte Landstrasse (1100 meter á 4 prosent) med 5,4 kilometer igjen til mål den siste muligheten for ryttere med trøkk i beina oppover.

Så det er all grunn til å tro at dette munner ut i en skikkelig syrefest.

 – Det blir et hardt ritt, konkluderer han.

– Mange av de beste ønsker nok ikke at dette skal ende opp i en spurt. Det kommer til å sprekke opp, og det hadde det nok gjort om det var helt flatt og med den startlista. Det er ikke noe klatreritt, og det er fortsatt mange muligheter.

Norge har et spennende lag på start med Nordhagen, Jonas Kind Høydahl, Johannes Kulset, Embret Svestad Bårdseng og Eirik Vang Aas. Det er hovedsakelig ryttere som har vist god form den siste tida og som bør være i stand til å takle en kupert løype.

Dog kan man merke seg at om det var ønskelig kunne Norge stilt med både Per Strand Hagenes og Johannes Staune-Mittet, to ryttere som fremdeles kvalifiserer til U23-klassen, men som har «sagt farvel» til klassen etter at de selv har blitt promotert til WorldTour.

Staune-Mittet stiller til start blant proffene under søndagens fellesstart.

I Visma – Lease a Bike får rytterne selv bestemme om de ønsker seg til aldersbestemte mesterskap. De Groot klarer ikke å la seg hisse voldsomt opp av problemstillingen.

– Tror du UCI finner ut av at ryttere som alt har signert for profflag ikke får lov til å starte VM neste år?

– Jeg vet ikke ennå om det er den løsningen de ender opp med. Det kan være de sier at om du har startet et WorldTour-ritt, så kan du ikke sykle det nasjonale mesterskapet eller VM i U23-klassen. Min mening er at om du hører til i den aldersklassen, og du ønsker å konkurrere i den klassen én eller to ganger i løpet av et år, bør du også ha friheten til å kunne gjøre det. Jeg ser ikke helt det store problemet. Slik utviklingen er i sykkelsporten nå, er dette en problemstilling som vil dukke opp mange hanger. Jeg mener heller det vil være bra om vi får et superbra ritt i morgen, med høy klasse på feltet og kvaliteten på de som deltar. De som kommer dit er unge ryttere og de ønsker å måle krefter mot de aller beste, sier De Groot.

Tidenes sterkeste felt?

Det er merkbart at mange ikke er på samme linje når det gjelder opptredener i U23-klassen som for eksempel Strand Hagenes. Og jo: Det fører til at feltet blir langt mer stjernespekket.

Fjorårsvinneren av Tour de l’Avenir, naturstridig nok fra Mexico, Isaac Del Toro har meldt sin ankomst til Zürich. Han sykler for profflaget UAE-Team Emirates. I år har han blant annet fjerdeplass fra Tirreno-Adriatico og 7.-plass fra Baskerland rundt. Han har også La Vuelta i beina foran VM.

Antonio Morgado, Jan Christen og Joe Blackmore er andre navn å merke seg. Portugiseren med barten er potensielt dødelig og vil være blant vinnerkandidatene i svært mange ritt innafor U23-klassen. Her kan man kanskje også legge til eliteklassen, ettersom Morgado – utrolig nok – ble nummer to i årets Le Samyn og fulgte opp med 5.-plass (!!) i Flandern rundt.

Jan Christen er også innenfor portene hos UAE-laget, og sykler sammen med broren Fabian på hjemmebane i Zürich. Jan vant blant annet Giro dell’Appenino og ble nummer ni (!) i Clásica San Sebastian i år.

Blackmore er kanskje den aller heteste forhåndsfavoritten. Han ankom Israel Premier Tech som stagiaire denne sesongen, men har for lengst blitt belønnet med langtidskontrakt. Briten vant Circuits des Ardennes og ble nummer fire i De Brabantsje Pijl. Han snappet også med seg seieren i U23-versjonen av Liège-Bastogne-Liège der Nordhagen ble nummer tre.

I tillegg stiller Italia, Belgia og Nederland med veldig sterke kollektiver, så det norske laget vil ventelig få mer enn nok å henge fingrende i under fellesstarten i Zürich.

Det er opplagt mange om beinet i VM, men treneren hans nøler ikke med å lansere Nordhagen som en av rytterne som vil sette fyr på det hele.

– Jeg ser egentlig ingen grunner til at han ikke skal være i stand til å kjempe om en medalje, innleder De Groot.

– Ja, det er gode ryttere på start, men Jørgen er også en god rytter. Han har mange kort å spille på. Jeg hører mange gode navn på ryttere du nevner, men jeg kan ikke si at jeg har registrert så mange toppresultater fra dem den siste tida, selv om de har mer erfaring fra ritt i WorldTour.

– Det vil dreie seg om hvordan rittet utvikler seg og hvordan kroppen er på den aktuelle dagen. Jeg sier ikke at det blir enkelt å ta en medalje, og det kan like gjerne munne ut i en 15.-plass, eller noe sånt. Men jeg ser likevel ikke hvorfor han ikke skal kunne få til et godt ritt. Gjør hva du kan og se hva det ender med, pleier vi å snakke om internt i laget, sier De Groot.

Klatretrøye uten krevende bakker

Med sterke konkurrenter og voldsomme prestasjoner i inneværende sesong, er det på sin plass å stanse opp litt med hva Nordhagen også har fått til i løpet av 2024.

Det startet jo ganske dårlig med at sykdom sendte ham ut av sammendraget både under Ronde de l’Isard og Giro Next Gen. Før vi kom dit hadde han dog tatt andreplass i Bagnères-de-Luchon bak Max van der Meulen, men samtidig nesten halvannet minutt foran Jarno Widar (vinner av Giro Next Gen og Alpes Isére Tour).

I Tour de Alsace siktet han spesifikt mot å vinne den tredje etappen mot La Planche des Belles Filles, og klarte det med 40 sekunders margin til nestemann etter å ha fått et flott opptrekk fra Colby Simmons.

I starten av en august ventet en enda mer dominant soloseier under Gran Premio di Sportivi Poggiana. Det var dog helt spesielle grunner til at nordmannen angrep så tidlig som han gjorde i de to bakkene på de avsluttende rundene:

– Det var veldig kult, det. Men det var også et litt annerledes ritt. Det var ekstremt varmt og vi stilte med femmannslag. Det var veldig mange på start og hektisk. Plutselig hadde vi havnet i en situasjon der alle de andre på laget hadde blitt involvert i velt, utenom meg. Det var derfor jeg måtte gå så tidlig. Dario (Belletta) kom seg opp igjen i gruppa jeg satt, og så var det litt sånn: «Vi har jo ingen her, vi må sprenge det»! Så det ble en litt annerledes opplevelse. Det var veldig hardt i en periode mot slutten der, forteller han.

Mens Widar, Blackmore, Torres, Graat, Bisiaux og de andre sloss om tronen i Tour de l’Avenir, fikk Nordhagen heller muligheten til å bli med proffene til Deutschland Tour.

Der benyttet hans også anledningen til å hente med seg noe hjem fra rittet.

– Hvor tilfeldig var det at du endte opp i klatretrøya der?

– Det var en av tingene vi hadde som målsetting i forkant av rittet, ettersom vi ikke hadde noen klar GC-kaptein der. Jeg så på klatretrøya som en mulighet, og da gjaldt det å komme seg i brudd for å kunne være i posisjon til å ta den.

– For meg var det et kjempehøydepunkt å kjøre i Tyskland med proffene. Jeg lærte veldig mye av den gjengen der. Du hører jo at du skal bli tatt godt imot og at alle hjelper deg videre, men det var jo fint å se at det også var slik det var. Jeg ble inkludert med en gang og tatt med inn i varmen, forteller han.

Til Italia i etterkant av VM: – God selvtillit

– Hvis du skal oppsummere litt hva du har fått til som U23-rytter denne sesongen, hva sier du da?

– Jeg synes egentlig jeg har fått til noen veldig gode resultater, og jeg ser på det som et steg på veien videre. Jeg føler jeg har hatt framgang etter at jeg kom inn på Visma. Jeg har byttet trener og fått et løft på hele formen og wattprofilen min. Da kommer også resultatene av seg selv, hvis ting klaffer. 

– Men det er jo ikke sikkert at det vil fortsette slik neste år, legger han til.

Først venter VM, og deretter reiser han ned til Italia med utviklingslaget for å sykle noen endagsritt, som etter hvert munner ut i U23-utgaven av Il Lombardia. Også dette er bolk som bør passe nordmannen bra.

– Ja, det blir blant annet Coppa Citta’ Di San Daniele og Lombardia U23. Vi kjører rett nedover til Italia etter VM, og jeg tror det er to ritt som bør passe meg godt. Jeg ble jo også fortalt at det ene rittet jeg vant i Italia (Friuli, vår anm.) er omtrent den samme løypa vi skal kjøre på nytt, så da har jeg god selvtillit når det kommer til akkurat det, sier Nordhagen med et smil.

Han siste opptreden i år blir etter alt å dømme Tre Valli Varesine den 8. oktober. Det blir i så fall hans andre opptreden for profflaget i inneværende sesong.

Denne saken er skrevet av

Jarle Fredagsvik

Journalist

Jarle har jobbet som sportsjournalist siden 2004 og var tidligere redaktør i procycling.no. Jarle er kanskje den som har fulgt norsk sykkelsport tettest de siste 15 årene, og hos Landevei.no skriver han nyheter og gir innsikt i hva som rører seg i kulissene i proffsirkuset. Har du tips til en sak? Send ham gjerne en mail: