Fryktløs og avslappet foran møtet med fjellet som knekte Tadej Pogačar

Det sier Joe Doherty – mannen bak bloggen U23 Cycling Zone – og en mann som har veldig god oversikt over hva som rører seg på nivået under proffene i internasjonal sykkelsport.

Nå står Tour de l'Avenir for døra. Også kjent som «ungdommens Tour de France». Et tøft og krevende etapperitt, der vinner så å si er garantert proffkontrakt på det øverste nivået.

Doherty, som mange andre, peker mot Johannes Staune-Mittet som den største forhåndsfavoritten.

– For meg framstår han som den mest komplette rytteren der. Han har heller ikke noe særlig press på seg etter å ha blitt nummer to der allerede, vunnet giroen og alt har proffkontrakt i baklomma. Han trenger faktisk ikke å vinne, påpeker Doherty overfor Landevei.

Viser solid utvikling

21-åringen fra Lillehammer ble nummer to sammenlagt i fjor. Kun slått av belgiske Cian Uijtdebroeks, en rytter som allerede var proff i BORA-hansgrohe, og blant annet hadde klargjort seg ved å sykle Amstel Gold Race, Tour of the Alps og Tour de Wallonie.

Denne sesongen har Staune-Mittet, som fremdeles sykler for utviklingslaget til Jumbo-Visma hevet nivået sitt ytterligere.

Han tok en kontrollert sammenlagtseier under U23-utgaven av Giro d’Italia i juni og fulgte opp med sin første proffseier på dag tre av Czech Tour, der han også holdt i klatretrøya da han måtte melde avbud med sykdom.

Sykdomsperioden gjorde at VM i Glasgow gikk fløyten, noe som kanskje er det eneste usikkerhetsmomentet rundt nordmannen denne gang. For øvrig har oppladningen gått upåklagelig, blant annet via et tre uker langt høydeopphold i franske Tignes sammen med Jumbo-Visma.

– Det var en sinnssykt bra samling, og jeg føler at jeg har tatt noen nye steg. Jeg synes jeg merket det allerede i Tsjekkia, selv om det ikke kom i det beste vinduet etter høydeoppholdet. Jeg følte det allerede hadde gitt meg et løft. Jeg har også fått noen gode økter i beina etter sykdommen, sier Staune-Mittet til Landevei.

Brutale Col de la Loze venter

I løpet av samlinga i Frankrike, der også navn som Eduardo Affini og Jos Van Emden deltok, fikk Staune-Mittet og Per Strand Hagenes også gjort unna noen rekognoseringsturer i forkant av Tour de l’Avenir.

Det kommer nok godt med for i årets løype dukker blant annet fryktede Col de la Loze opp på en 65 kilometer lang etappe med start i Meribel.

Etter et forvarsel under tempoetappen dagen i forveien, var det her Tadej Pogacar måtte kapitulere fullstendig i den heroiske duellen mot Jonas Vingegaard i Tour de France.

«Framtidas proffryttere» møtte også dette beistet av et fjell (22, 3 kilometer á 7,3 prosent) da den var innlemmet i 2019-utgaven av rittet, og Tobias Foss til slutt gikk seirende ut av rittet.

– Dette er en bakke selv proffene frykter. Er det litt vel ekstremt å la Col de la Loze være del av et ritt i U23-klassen?

– Det er ikke en bakke man skal undervurdere i hvert fall. Man svinger av fra den store veien fra Meribel, og inn på noe som mer eller mindre er en sykkelvei. Det er en kort etappe, men jeg tror «fatigue» (utmattelse) fra de andre etappene kan spille litt inn, sier Staune-Mittet – og fortsetter:

– De siste syv kilometerne er helt sinnssykt jævlige. Det kommer til å bite litt der. Den siste kilometeren snitter på 11 prosent, og når de første 300 meterne er flate og bikker nedover, så vet du at det er noen harde passasjer litt høyere opp i den bakken.

Frykter ikke «Stelvio-tilstander»

Da U23-feltet fikk bryne seg opp mot toppen av Stelvio under Baby Giro, gikk bildene av ryttere som hang på lagbiler opp til toppen viralt.

I etterkant ble 24 ryttere diskvalifisert og fire følgebiler fjernet fra bilkortesjen i etterkant av hendelsen.

Du kan se video av hendelsen her:

Staune-Mittet mener dog at sekvensen ga et noe urealistisk bilde av hva som faktisk foregikk den dagen. Selv sikret han seg karrierens hittil største skalp, da han tok innersvingen på Alexey Faure Prost på vei opp til mål og vant etappen.

– Du frykter ikke liknende scener her?

– Jeg tror ikke det var så mange som nødvendigvis trengte å henge på bilen opp der, det var nok mer en snøballeffekt og noe man sto i sammen i det øyeblikket. Alle kommer seg nok greit opp bakkene hvis de ønsker det.

– Jeg håper også de andre som er her er ambisiøse, og håper å komme seg en vei innafor idretten sin. Jeg tenker ikke nødvendigvis at vi bør skånes for dette, men synes heller det kult å prøve seg litt i det samme terrenget som de store gutta. Men du får heller spørre meg på nytt i etterkant av etappen, sier han med et lurt smil.

Sterkt norsk lag vil prege åpningen

Foruten Staune-Mittet ankommer Norge det franske etapperittet med Stian Edvartsen-Fredheim, Embret Svestad-Bårdseng, Johannes Kulset, Sakarias Koller Løland og Per Strand Hagenes.

Det betyr at det norske laget står godt rustet for de fleste scenarioer. Innledningvis er det småkuperte etapper som kan passe både for Edvartsen-Fredheim og Strand Hagenes.

– Jeg håper vi klarer å gjøre noe ut av de tidligere etappene og få kjørt litt hardt. Det hadde vært bra å ha fått svidd av noen fyrstikker ekstra hos konkurrentene før vi ankommer fjellene. Vi har et veldig sterkt lag og vi bør kunne være med å kjempe helt der oppe. Vi skal fighte for etapper på vei inn mot fjellene, varsler Staune-Mittet.

I fjellene er det nok opp til Kulset og Svestad-Bårdeng å sørge for at lagkapteinen holder seg unna trøbbel. Staune-Mittet er relativt åpen om at målet er å reise ned for å sikre sammenlagtseieren.

Det blir i så fall den tredje norske triumfen på fire utgaver, etter at Foss (2019) og Tobias Halland Johannessen (2021) har klart bragden tidligere.

– Det er seieren jeg sikter mot og det hadde vært veldig fett å vinne begge to i løpet av samme sesong. Men jeg er også avslappet til det. Jeg føler at jeg har hatt en veldig god sesong, og at jeg ikke har så mye mer igjen å bevise. Men det hadde jo selvsagt vært moro å vinne det.

Tar gjerne på seg favorittstempel

Etter å ha sammenliknet historikken til Baby Giro og Tour de l’Avenir, har ikke Landvei klart å finne ryttere som har vunnet de to presitsjetunge rittene i én og samme sesong tidligere.

Nærme kunne nok Juan Ayuso vært, men spanjolen veltet tidlig ut av Tour de l’Avenir i 2021 etter å ha vunnet i Italia tidligere det året.

Så kan man også legge til at det tidligere var litt slik at franskmenn i utgangspunktet soknet mest til sitt hjemlige ritt, mens italienere opp igjennom tidende har dominert Baby Giro. Tour de l’Avenir var for øvrig ikke forbeholdt U23-ryttere før i 2007.

– Hvis du skulle greie å gå seirende ut av både Baby Giro og Tour de l’Avenir i løpet av én og samme sesong, hvor stor prestasjon mener du det vil være?

– Det vanskeligste med det er nok å holde seg unna sykdom, uhell, velt og krasj underveis. Har man et godt nivå i bunn, handler det om å få ut potensialet man har i kroppen. Det er ikke alt man rår over, men til slutt er det beina som må snakke.

– Ser du på deg selv som favoritten til å vinne?

– Ja, det gjør jeg. Jeg ser at folk på en måte ser litt til meg – synes det er helt greit. Det stresser meg ikke veldig mye, men jeg vet også at det hadde stressa livet av meg i fjor. Jeg prøver å bruke det til noe positivt. Jeg prøver ikke å bruke noe energi på det, og i stedet å slappe av og tenke på målene mine, sier Staune-Mittet avslappet.

Hovedutfordreren kommer fra Tyskland

Sånn sett er han inne på poenget til Doherty om at presset avtar litt fordi 2023 allerede har vist seg å være en svært framgangsrik sesong for nordmannen.

– Jeg synes Staune-Mittet har tatt et solid steg basert på hva han viste fram i fjor. Den eneste tvilen jeg har, er hvor syk han var i Czech Tour, og hvordan han har hentet seg inn etter det, og samtidig unngått å miste form, påpeker Doherty.

I sin egen forhåndsvurdering av rittet på bloggen U23 Cycling Zone, har Doherty identifisert tyske Hannes Wilksch (Tyskland) som nordmannens største utfordrer,

Samtidig peker han også mot Mathys Rondel (Frankrike), William Junior Lecerf (Belgia), Davide Piganzoli (Italia), Isaac del Toro (Mexico), Matt Riccitello (USA) og Tijmen Graat (Nederland) som utfordrere til podiet.

Doherty peker blant annet mot klatre- og tempoegenskapene til nordmannen.

– Vi vet jo at han er god til å klatre. En individuell bakketempo bør også passe ham bra, i tillegg har Norge et av de beste lagene på lagtempoen. Jeg synes det er på sin plass å utrope han til den største favoritten.

Staune-Mittet innrømmer at et slikt stempel hadde gjort ham «superstresset» for et år tilbake, men at det er mange brikker som har falt på plass denne sesongen. Både på det fysiske og mentale planet.

– Av målene mine denne sesongen, er Tour de l'Avenir det desiderte viktigste. Jeg hadde tre målsetninger foran årets sesong: Å vinne Giroen, l'Avenir og et proffritt. Jeg har klart de to første, og selv om jeg ikke skulle klare å vinne det siste, kan jeg fremdeles si meg godt fornøyd med sesongen, sier Staune-Mittet.

PS: Tour de l'Avenir starter med en etappe med småkupert avslutning søndag, deretter pågår det ut hele neste uke - før vinneren skal krones etter en 100,4 kilometer lang etappe der mesteparten av klatringa avgjøres midtveis I så måte blir nok etappe 6 (Col de la Loze) og 8 (Mount Cenis) mer avgjørende, i tillegg til tempoetappene. Du finner mer om etappeprofilene her!