Sykkelsporten består av hundrevis av ritt som proffene sykler hvert eneste år, og på toppen av proffhierarkiet finner vi de fem største – Monumentene.
Milano-Sanremo, Flandern rundt, Paris-Roubaix, Liège-Bastogne-Liège og Il Lombardia er de fem monumentene. Men hvorfor fikk de denne statusen, og kan det komme flere?
Sykkelsportens fem monumenter har alle klare likhetstrekk. De fem monumentene er alle lengre i distanse, de har vært arrangert i over hundre år og de har i tillegg ekstremt sære trekk.
Vil du lese om hva som kjennetegner de fem monumentene, skroll lenger ned i saken! Før vi kommer så langt må vi gå gjennom et par sentrale elementer.
SKÅL! Alexander Kristoff tar en øl med fansen, etter å ha vunnet Flandern rundt. Foto: Cor Vos.
Kun for menn?
De fem monumentene har historisk sett utelukkende vært arrangert for menn. Fortvil ikke, kvinnene kommer etter! Flandern rundt ble arrangert første gang for kvinner i 2004, i en miniutgave på 94 kilometer, mot dagens 157.
Liège-Bastogne-Liège ble arrangert for første gang i 2017, og Paris-Roubaix for damer for første gang i 2021.
Det betyr altså at det bare er de to italienske monumentene som ikke har egne dameritt.
KVINNEKAMP: Christine Majerus på vei opp Kapelmuur under kvinnenes Flandern rundt. Foto: Cor Vos.
Hva med nye monumenter?
Når vi begynner å snakke om sykkelsportens fem monumenter, er det naturlig å spørre seg: Hvordan fikk de denne statusen? Kan denne statusen i så tilfelle endres, for det er vel ikke sånn at det som var kult i 1910 fortsatt trenger å være det?
Og hvem er det som gir sykkelritt denne udefinerte statusen – for monumenter og klassikere er nemlig ikke definert i et system i det hele tatt, det er kun i ånden de bærer denne statusen. Det er med andre ord en ikke-definert oppfatning blant fans, presse og historikere som tillater rittene å smykke seg med denne statusen, og pr. i dag ser det ut til at det er utenkelig at det skal komme flere monumenter til.
Men kan det utenkelige skje, at vi får flere monumenter? Per i dag er det enkelte ritt som har løftet statusen sin fra å være semi-klassikere til å omtales som ekte klassikere, også klassikerstatus blir definert av en halvtydelig gruppe. Gent-Wevelgem er eksempel på et slikt ritt. Før ble det arrangert på en onsdag, mens det nå blir arrangert i helgen. Det gjør sitt til at statusen øker.
I GAMLE DAGER: Et monument skal ha vært arrangert lenge for å bli monument. 1978, som her på bildet, holder ikke. Foto: Cor Vos.
Men at flere ritt skal gå fra å være en klassiker til å kunne bli et monument, det virker umulig. Utenkelig. Da må planetene stå på rekke.
Det rittet som eventuelt måtte være nærmest å kunne bli et monument er i så fall Strade Bianche. Særegenheten i rittet som går over de hvite grusveiene i Toscana gjør at både fans og ryttere elsker rittet.
Men Strade Bianche er under 200 kilometer langt, og med andre ord er det simpelthen ikke langt nok til at det kan få monumentstatus, selv om arrangøren eventuelt legger på noen ekstra mil. Legger arrangøren på noen mil bare for å få monumentstatus vil det være et lettgjennomskuelig grep.
Kjøpe monumentstatus liksom? Trolig ville de i forsøket degraderes fra klassiker til semi-klassiker.
NYTT MONUMENT? Om 75 år - kanskje. Men på ingen måte ennå. Foto: Cor Vos.
Hva så med den formelle statusen?
Samtlige monumenter har i tillegg til den uformelle statusen også en formell status. De er alle definert som World Tour-ritt, altså de har den høyeste statusen på UCIs rankingsystem.
For å være et World Tour-ritt stilles det ikke bare krav til en dramatisk historie, det skal også være et opplegg rundt selve rittet som er i særklasse.
Vi går nå gjennom de fem monumentene, og hva som kjennetegner dem i sin særhet.
VENTETID: Monumentene er så populære at fansen gladelig står i timesvis og venter på syklistene, selv i snø. Foto: Cor Vos.
Milano-Sanremo
Rittet kalles ofte «La Primavera», eller spurternes klassiker. Rittet ble arrangert for første gang i 1907, og er i dag det første monumentet på kalenderen.
Rittet er litt avhengig av løypa over 290 kilometer langt, og det absolutt lengste på proffenes kalender. Selv om det inneholder enkelte bakker, vil rittet oppleves flatt. Det ender ofte i massespurt med det som er igjen av ryttere, selv om enkelte har vunnet solo med noen sekunder.
Det knyttes alltid stor spenning til Milano-Sanremo, dette er første gang alle de store favorittene møtes for sesongen.
NIBALI LURER SPURTEN: Oftest ender Milano-Sanremo i spurt, men ikke alltid. Nibali angrep utfor i 2016. Foto: Cor Vos.
Flandern rundt
Dette er trolig verdens mest kjente endagsritt, og rittet har vært arrangert helt siden 1913. Like fullt er Flandern rundt i Belgia det yngste av monumentene.
Rittet er mellom 265 og 275 kilometer langt, traseen endres gjerne litt hvert år.
Flandern rundt er rittet der en sykler på kryss og tvers i Flandern, som er kjent for å sykle et tyvetall smale brosteinsbakker som gir deg heltestatus om du er først opp. I Flandern rundt er det fans overalt, som både sykler og kjører fra bakke til bakke mens proffene tar lengre omveier.
Flandern rundt kalles ofte «Kongen av klassikerne», noe som da også gjør det til kongen av monumentene, eller alle ritt i hele verden om du vil. Historiene er mange og lange, men har vi samlet de beste.
I Belgia sier de bare «De ronde», og på norsk kaller vi det ofte bare Flandern.
Rittet er det eneste monumentet som ble arrangert under krigen.
BRATT BROSTEIN: Peter Sagan forsøker å kjøre av Sep Vanmarcke under Flandern rundt i 2016. Foto: Cor Vos.
Paris-Roubaix
«Helvete i nord» er gjerne referert til som Dronningen av klassikerne, og arrangeres en uke etter Flandern rundt. Rittet er typisk 250–260 kilometer langt, og er rittet der syklistene sykler over et 20-talls flate brosteinspartier.
Denne brosteinen er så ræva at både sykler, dekk og annet utstyr spesialtilpasses, og selv om rittet er flatt som en pannekake skiller det ofte 40 minutter fra første til sistemann i mål, sett bort ifra halvparten som bryter.
Men: Kallenavnet Helvete i nord har ingenting å gjøre med at det er så fælt å sykle, det henviser til den første utgaven arrangert etter første verdenskrig. I denne utgaven lå det hauger av lik langs veiene, og blant tilskuerne var det ingen unge menn.
Er det regn blir brosteinen glatt, er det sol blir det så støvete at du ikke ser noe som helst. Målgang er på den gamle utendørsvelodromen i Roubaix. Norge har vært farlig nærme å vinne ved flere anledninger, men enn så lenge vet vi ikke hvem som blir første vinner av dette monumentet.
Høsten 2021 fikk også kvinnene endelig sykle Paris-Roubaix for første gang, mens herrene syklet sin 118. utgave.
OMSIDER: 2021 er året der kvinnene får konkurrere i Paris-Robaix for første gang. Foto: Specialized.
Liège-Bastogne-Liège
Dette er det eldste proffrittet på kalenderen, og har vært arrangert helt siden 1892. Rittet kalles ofte Den gamle damen, og foregår i Ardennene sør i Belgia. Rittet kjennetegnes ved at det er langt, hele 275 kilometer, i tillegg til at det inneholder mange og lange bakker. Flesteparten av bakkene kommer i tillegg etter at rytterne er på vei tilbake fra Bastogne til Liège, så det sier seg selv at de siste 13 milene er brutale.
Liège-Bastogne-Liège er ikke bare vårens siste monument, det er også den siste vårklassikeren. Selv om rittet går sent i april er ofte været hinsides dårlig, flere ganger har det vært snø i rittet.
MANGE OG LANGE: I Liège-Bastogne-Liège møter rytterne mange og lange bakker. Foto: Cor Vos.
Il Lombardia
Årets siste monument arrangeres på samme sted som det første, i Italia, nærmere bestemt Lombardia. Rittet er mellom 250 og 270 kilometer langt, og kalles ofte for Det fallende løvs ritt. Høsten er kommet rytterne er slitne og det gjenstår bare ett ritt: Il Lombardia.
Der Milano-Sanremo kalles spurternes klassiker, kalles Il Lombardia Klatrernes klassiker. Der Liège-Bastogne-Liège består av mange, lange bakker, består Il Lombardia av få og veldig lange klatringer. Her er det gjerne snakk om tre til fire klatringer, noen av dem på over 1000 høydemeter.
Il Lombardia passerer hvert år sykkelkapellet på toppen av Ghisallo, og da ringes det i klokkene på det hellige stedet.
Selv om det arrangeres proffritt også etter Il Lombardia – er det mange som tar ferie før de igjen starter på grunntreningen.
1000-METER'N: Først Ghisallo, så Sormanno. Da har rytterne klatret over 1000 høydemeter på kort tid. Foto: Cor Vos.
