VI ER FARGER

LIDENSKAP: Historisk sett har du ingen grunn til å frykte farger selv om dagens mote sier svart.

Sist oppdatert 4. mars 2015 kl 06.00
STEMMER DET: Sporten vår er faktisk ganske fargerik. Hva med å prøve noe fargerikt selv? Foto: Henrik Alpers.
STEMMER DET: Sporten vår er faktisk ganske fargerik. Hva med å prøve noe fargerikt selv? Foto: Henrik Alpers.

AV OG TIL ER VI SÅ OPPTATT av å jåle oss at vi glemmer å sykle. Historisk sett har vi liten grunn til å la være å sykle fordi den sorte trøya er til vask. Det er på høy tid å komme seg ut av det sorte hullet og prøve en annen farge. Sist jeg sjekket var vi ikke inkognito engelske temporyttere med flagrende jakkeskjørter i grålysningen en gang på sekstitallet.

Les også: Stiltips for nybegynneren

Vi er heller ikke EPO-ladede nittitallsproffer under hemmelig observasjon av den djevelsk dyktige Dr. Michele Ferrari. Vi er ikke begravelsesagenter. Vi er ikke John Belushi som ser på Carrie Fisher med dådyrøyne. Vi er ikke søstrene Schleck.

Vi er ikke brødrene Schleck heller, for den saks skyld.

Vi trenger ikke å gjemme oss bort.

FARGELØSE: Alt gikk brått i svart for søstrene Schleck. Kanskje tapet av drakter med farger var årsaken? Foto: Cor Vos.

Så kom deg ut på veien og vis igjen! Kjør landeveisstil med farger: Gult, rødt, blått, indigo, grønt, lilla, fuksia, magenta, rosa, hvitt, turkis, ametyst, burgunder, kobolt, orange, asur, pistasj. Bland dem! Ton-i-ton, komplementært, eller hva du vil.

Hvis du synes det er vanskelig kan du begynne med hvitt. Hvitt er det motsatte av svart. Hvitt er alle farger. Hvitt er trygt og det passer til alt. Hvit hjelm, hvite sokker, hvit overdel. Hvitt er lyset. Hvitt var en gang fargen på ledertrøya i Paris-Nice, rittet til solen.

Les også: Slik skal du ha på deg sykkelluen

Når vi etterlikner proffene i så mye, er det da noen grunn til at vi ikke skal komme oss ut på veien fordi vi ikke har flere rene svarte trøyer igjen? Ta en titt på feltet i Paris-Nice når det nå snart er i gang. Det er som en bikube på nesten fire hundre hjul med forskjellige farger i hver eneste sekskant.

Så, dra noen rosa sokker utenpå skoene når det er litt kjølig. Bruk neongule hansker til. Putt en irrgrønn sykkellue under en lyseblå hjelm. Bruk en trøye med en farge eller to som du liker, en vest med striper, og et prikkete tørkle i halsen når det er svalt kanskje? Fortsett med en jakke mot regnet. Den kan gjerne være neongul, skrikende grønn, hylende oransje, babyblå, eller knall rosa. La pendleren ha sin traurige uniformsballong av misforstått nødvendighet for seg selv, men ta fargen hans tilbake, for den er vår.

Den som kommer aller sist skal få den sorte trøye. Slik var det i Giro d’Italia de første årene etter den annen verdenskrig. Jeg setter en tube dekklim på at det hele var et takk for sist til fascistleder Benito Mussolini og hans svartskjorter. Il Duce syntes at den rosa trøya var umandig, nemlig. Allora, vi gir sistemann i rittet en sort trøye.

Les også: I denne boken forteller Michael Rasmussen alt om doping.

La Team Sky få være det sortkledde unntaket som bekrefter regelen. Briter, tradisjon og formaliteter henger i hop. Briter får det merksnodige, krigerske og pompøse til å bli estetisk, elegant og tidløst. Slikt som te og kjeks, sixpence og Spitfire, Last Night of the Proms og dresser fra Saville Row. De gjorde mosegrønt udødelig ved å lakkere racerbiler i fargen og kalle den British Racing Green.

På Beatles og Stones sin tid, lenge før starten på det britiske sykkeleventyret, var den viktigste konkurranseformen illegale temporitt i grålysningen der det faktisk gjaldt å ikke bli sett av øvrigheten. Konkurransesykling på vei var forbudt i England, og slik ble sort syklingens tradisjonelle farge i øyriket. I landet der du finner Raphas hovedkvarter Imperialworks forstår man seg på British Racing Black, må vite.

La briter være briter, og Mapeis svanesang fra 2002, Ariostea, BiC, Mercier-Hutchinson, T-Mobile, Team YelloFluo, KAS, Brooklyn, Lampre, Gelati GiS og St.Raphael være dine fargerike forbilder. Et kjapt google-søk gir deg både gåsehud og inspirasjon. Hipp hurra for Tinkoff-Saxo kamodrakter og ALE-Cipollinis kombinasjon av neongult og orange, når ble vi plutselig så redde for farger?

En gruppe syklister er en hurtig sverm av farge. Vi viser igjen! Kom deg ut av det sorte hullet. Ta på det du har og slipp fargene løs på veien, du landeveissyklist.

LEKRE: Både Panasonic og Ariostea brukte fargerike trøyer. Hva med å prøve farger selv? Foto: Cor Vos.

Publisert 4. mars 2015 kl 06.00
Sist oppdatert 4. mars 2015 kl 06.00
annonse
Relaterte artikler
annonse

Landevei.no utgis av Fri Flyt AS | Postboks 1185 Sentrum, 0107 Oslo

Ansvarlig redaktør og daglig leder: Anne Julie Saue | Redaktør: David Andresen Vesteng | Journalist: Knut Andreas Lone | Journalist: Henrik Alpers |

Tips oss: Send mail her!

Salgssjef Fri Flyt AS: Alexander Hagen